Islam

Hvorfor velger statsministeren og justisministeren en ekstrem-moské?

I kjølvannet av tragedien i Bærum, der ei jente på 17 år ble drept av sin stebror og skudd ble løsnet i en moské, velger Solberg og Kallmyr å stille opp i en av de mest kjente ekstremist-moskeene i Norge. Hvorfor gis det fortsatt legitimitet til disse kreftene? Hva forteller dette de frihetsorienterte muslimene om hvem som har makt?

Vi lever i en absurd og urolig tid. Mye tyder på at den unge mannen fra Bærum er et tungt psykiatrisk tilfelle. Det ligger egentlig åpent i dagen all den tid han dreper sin stesøster, som skal være adoptert. At han deretter tar seg til Bærum-moskeen Al-Noor Islamic Centre med skytevåpen, fremstår foreløpig helt uten logikk. Hva er koblingen i hans hode mellom en stesøster og en moské? «Koblingen» fremstår så langt som den ultimate mentale kollapsen.

Den navnløse drepte jenta på 17 år får lite oppmerksomhet i mediene. Uhyre lite. HRS får faktisk langt mer oppmerksomhet enn den drepte. Ja, det er absurd, men det er umusikalsk politikk av verste kampanjemerke. Ikke minst handler politikken fra mediehold og politisk hold om å prøve å mørkelegge alvorlig problematikk i Norge, skapt av et islam som har fått mer og mer makt. Å avkle slike krefter har vært en demokratisk fanesak for HRS gjennom årene, tilbake til første rapport om moskeer i Norge (2006). Dette er et arbeid som ikke verdsettes – mildt sagt – av gammelmediene og sentrale politikere. Man vil ikke ta ubehaget innover seg. Man våger ikke i frykt for de vanlige ekstreme etikettene som da kan komme fra visse hold? Man er ikke villig til å risikere å ofre sitt gode navn og rykte ved å stå opp mot vår tids farligste totalitære ideologi?

Vi snakker om jihadister og terrorister

Så mye makt tilkjennegis islam generelt, at statsministeren stiller opp i solidaritet med medlemmer (alle settes i samme bås) av den ekstreme moskeen Tawfiiq Islamsk Senter, Norges nest største etter antall medlemmer og dominert av norsksomaliere. Solberg holder endog en tale til forsamlingen. Også Jøran Kallmyr (FrP), justisminister stiller opp, der han på utsiden av moskeen endog legitimerer angivelig økt «muslimhat» og «rasisme» i Norge. Bare det å benytte termen hat når man snakker om en hel gruppe kan få det til å gå frysninger nedover ryggen. Og er det virkelig hat å kritisere ekstrem ideologi, eller hva er det disse politikerne mener?

Men la oss se på reellt hat, hvis dette er den nye ønskede termen i den offentlige debatten. Man finner vel knapt mer hatefull ideologi i dagens Norge enn den som opererer fritt, og med både statsstøtte og kommunal støtte, enn i Tawfiiq. Det er her jihadistene i Profetens Ummah holdt til før de knakk ryggraden. Vi snakker om Ubaydullah Hussain, som sitter fengslet etter terrordom, og hans like. Vi snakker om Arfan Bhatti, talibaneren som har posert med våpen i grenseområdene ved Pakistan og Afghanistan.

Vi snakker om den drepte jihadisten Omar Cheblal, som via mobil fra Hellas ble sharia-viet med en fersk norsk konvertitt som da var narkoman. Han ble drept under kamp for Den islamske staten i Irak.

Vi snakker om salafistene i Islam Net, de som synes steining og andre former for henrettelser av dem de ikke liker, er hellig og helt grei skuring. Islam Net anbefaler eksempelvis Tawfiiq som moské for ferske konvertitter. Hva sier sistnevnte om potensial for eskalering av ekstremisme?

Vi snakker om Paltalk-overføringer fra England til ungdom i moskeen, der han de snakker med er den terrordømte Anjem Choudary. Selvsagt er dette bare en av de mange hatpredikantene som Tawfiiq fremmer overfor unge mennesker i dagens Norge. Men alarmklokkene kan aldri ha gått i regjeringskorridorene.

Vet de fremdeles ikke bedre?

Fire statsråder feiret eid i Tawfiiq-moskeen i går. Skjermdump, Dagbladet 11. august 2019.

Erna Solberg har tidligere fått pepper for å stille seg opp sammen med organiserte muslimer som dyrker bokstavtro maktislam. Man skulle forvente at hun og hennes rådgivere hadde tatt lærdom. Men nei, i går var tiden inne for å besøke moskeen i Åkebergveien, mindre enn et steinkast bak Oslo politikammer på Grønland. Det samme behovet hadde altså justisminister Kallmyr. Valget av Tawfiiq kan således ikke vært tilfeldig. Det må således være et råd og en tilrettelegging fra statsministerens kontor, SMK. Vet de ikke bedre ved SMK? Har de ikke lest Islam. Den 11. landeplage (hele regjeringen fikk boken i 2016, det samme fikk Stortinget). Sentral informasjon om denne moskeen ligger altså åpent i dagen, inkludert på nettet, ikke minst på rights.no.

Er det slike handlinger som inngår i det såkalte «dialogarbeidet» til dagens regjering? Hvordan skal frihetsorienterte muslimer tolke dette? At de ytterliggående, de som ikke vil Norge, er viktigere, mer verdifulle for politikerne enn dem som vil Norge og vårt frie demokrati?

Selvsagt skal politisk ledelse reagere kraftig når det antakelig har foregått et terrorangrep mot et gudshus. Akkurat det er ikke til diskusjon. Men man bør kanskje ikke gå inn i stuen til en moské som har hatt åpne dører for terrorister, jamfør Bhatti, Cheblal og Hussain, og som aldri gitt noen indikasjoner på at dørene på noe tidspunkt er blitt lukket for slike farlige element, eller hva tenker Solberg og Kallmyr dagen derpå etter moskébesøket i går?