Håndhilsing har dype røtter i vestlig og norsk kultur. Det signaliserer høy respekt og fortrolighet ved å strekke ut en tom hånd som – historisk sett – viser sårbarhet overfor den andre parten som man setter sin lit til. I nyere tid representer den gjensidig respekt mellom partene, hvor likeverd og likestilling eksisterer uavhengig av alder, yrke, sosioøkonomisk status, etnisitet og ikke minst kjønn.
Selv om Det europeiske fatwarådet (ja, det er faktisk et slikt råd) erklærte at kvinnelige muslimer kan hilse på det motsatte kjønn i vestlige land for noen år siden, er realiteten at ultraradikale grener av islam har godt fotfeste innad Europa, inkludert Norge. Langt fra alle muslimske individer støtter disse dogmene, men dessverre er skamkulturen så sterk at mange lever i frykt for å «vanære» de ekstreme kreftene offentlig. Det vil få irreversible sosiale konsekvenser, spesielt i enkelte folkegrupper.
Konfliktnivået vil eskalere
Med vårt nesten nedlatende naive syn på islam, imøtekommer vi arkaiske ørkenreligioner- og kulturer som lever i prehistorisk form – den dag i dag. Modige dissidenter hånes når vi tilpasser oss slik ideologi. Norge er dessverre ikke lenger et land for disse modige dissidentene som tør å ta et oppgjør med sin egen kultur. Oppgjør med egen kultur, slik nordmenn og europeere har gjort i store omfang gjennom flere århundrer, og fortsetter å gjøre i 2019. Det har bidratt til samtidens kulturresultat – som ikke er så verst, jamfør de store folkemassene som forsøker å migrere hit.
Vi jatter med og trer på oss kulturelle skylapper. I det moderne Norge er ingen kulturer bedre enn andre, ei heller noen skikker verre enn andre.
Og Norge har tydeligvis ikke lenger noen kultur: Vi har multikulturalisme, hvor andre kulturer ikke behøver å assimilere seg til majoritetskulturen, men alle eksistere side om side – kompatible som hånd i hanske — Kumbaya!
Og dette forklarer utmerket godt årsaken til at det interne konfliktnivået i nasjonen vil eskalere ytterligere. Veldig synd, og noe vi faktisk kan forhindre med varme hjerter, men kalde hoder.
Vi må begrense migrasjonen
Vi må fjerne våre kulturelle skylapper og begynne å adressere de essensielle spørsmålene om østlig kultur samt vår egen kultur og identitet. Samtidig må en begrense migrasjonen fra den ikke-vestlige verden til den grad at økonomien takler den, slik at våre eldre, yngre, arbeidsføre- og uføre får gode nok tjenester og liv. Uten dette er det urealistisk å tro at majoritetssamfunnet, som disse utgjør, vil klare å integrere nyankomne i de antall Norge har tatt inn de siste tiårene.
At meget ulike kulturer som skiller seg fra majoritetssamfunnet årlig segregeres og sementeres i parallellsamfunn i økende antall, er et fryktelig dårlig tegn og utvilsomt lite bærekraftig. Det kan observeres enda enklere på kontinentalsokkelen eller med en biltur til nabolandet.
Innvandringen fra den ikke-vestlige verden er ute av kontroll. Majoritetssamfunnet vet knapt nok hvilken kultur de selv kommer fra. Dette er tildels takket være den relativistiske propagandaen man blir utsatt for i skolevesenet, samt det latterlige lille fokuset man har på egen kultur og nasjonsbygging. Man sitter nesten igjen med et inntrykk av at Norge kom til å eksistere først i etterkrigstiden. Alt før var bare en tabbe. Og nettopp på grunn av vår egen kunnskapsløshet, blir det grenseløst naivt å tro at nyankomne skal klare å integrere seg i majoritetskulturen når vi så vidt klarer det selv.
Poenget var og er: Håndhils på kronprinsen når han strekker ut hånda.
Preben Dimmen (21) er tidligere leder for Ålesund Unge Høyre og Møre og Romsdal Unge Høyre. Han stiller til kommunevalg for Høyre. Dette innlegget ble publisert 23. august på Dimmens Facebookside og er gjengitt med Dimmens tillatelse.