FNs migrasjonsavtale, eller «plattform» som Solberg-regjeringen kaller den, skapte høyt engasjement i folket og like mye forvirring på slutten av fjoråret.
Regjeringen gjorde det den makter for å tåkelegge mest mulig om innholdet i denne avtalen, og da alternative medier begynte å rapportere om innholdet, ble det sentrale at avtalen er «ubetydelig» i den forstand at den ikke på noen måte skal endre noen lands politikk på innvandringsfeltet. Kronargumentet var at den ikke er juridisk bindende. Og da spurte mange seg: Hvorfor skal man da tilslutte seg en slik avtale?
Mange fryktet, her hjemme var det kun Fremskrittspartiet som kritiserte avtalen og de tok dissens, at avtalen kunne ende med at europeiske land blir tvunget til å ta flere hensyn til innvandrere og bli tvunget til å åpne grensene for flere innvandrere fra Midtøsten og Afrika.
Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide forsikret gjentatte ganger at avtalen ikke ville endre et komma i innvandringspolitikken. Det samme gjorde daværende statsminister i Danmark, Lars Løkke Rasmussen.
Men nå er det igjen en politisk debatt om avtalen i Danmark, eller «pakten» som den omtales som der.
Et juridisk notat fra EU-kommisjonen fra 1. februar, som Berlingske har fått tak i, viser at våre statsledere ikke snakket sant, hevder Dansk folkeparti (DF) og De Konservative (K).
– Det her viser at Løkke bandt oss til masten da han sa at erklæringen ikke ville få konsekvenser, sier EUs politiske talsperson for DF, Morten Messerschmidt, til Berlingske.
Ifølge avisen står det i det lekkede notatet at vedtakelse av FNs migrasjonsavtale/plattform/pakt «har rettslige virkninger for EUs utviklingspolitikk».
Både den daværende regjeringen i Danmark og vår egen regjering har i klartekst meddelt at paktens innhold ikke er juridisk bindende. I tillegg het det at den ikke pålegger landene nye rettslige forpliktelser.
Den 5. desember 2018 het det blant annet følgende fra Regjeringen:
«Den globale migrasjonsplattformen skal etter planen vedtas på et møte i FNs generalforsamling i New York 19. desember. Den er ikke folkerettslig bindende og innfører ingen nye juridiske forpliktelser. Plattformen skal ikke signeres eller ratifiseres av de enkelte landene. Derimot inneholder den målsettinger som FNs medlemsland skal samarbeide for å nå.»
De Konservatives utenrikspolitiske talsperson, Naser Khader, sier til Berlingske at han ikke er fornøyd med det som er fremkommet.
– Jeg synes de nye opplysninger viser at man enten talte mot bedre vitende eller at man ikke fortalte sannheten, sier Khader.
Men ikke alle tolker det notatets utsagn på samme måte, som jo er en svakhet i seg selv.
Bugge Thorbjørn Daniel, lektor i EU-rett ved Syddansk Universitet, kaller det en «overfortolkning». Han sier at når det står i notatet at pakten har en rettslig virkning, så er det i strid med den offisielle danske vurderingen.
Så da blir det kanskje slik vi motstandere av avtalen fryktet: neste «kamp» blir om tolkningen av avtalens betydning og nedslagsfelt. Da vil avtalen tolkes forskjellig – alt etter hvilket politisk lederskap landet har.