Islam

Moskéskyting og død kvinne i bolig

En ung mann er siktet for skyting i en moské i Bærum i går. Samme mann er siktet for drap på en ung kvinne funnet i en bolig.

Det er usigelig trist at uskyldige mennesker ble utsatt for skyting i en moské i Bærum. Heldigvis førte ikke angrepet til at noen ble drept. Nå er den unge mannen som er siktet for skytingen også siktet for drap på en kvinne som ble funnet i boligen som de begge skal ha disponert. Det er ikke kjent hvilken relasjon det er mellom mannen, som for øvrig er identifisert i en rekke alternative medier, og den avdøde kvinnen.

Islamsk Råd Norge (IRN) mener skyteepisoden i moskeen er et resultat av muslimhat. Styreleder Abdirahman Diriye i IRN:

– Terrorangrepet i Bærum er et resultat av et langvarig muslimhat som har fått lov til å bre om seg i Norge, uten at norske myndigheter har tatt denne utviklingen på alvor.

Det er omtrent like logisk som å si at drapet på kvinnen, er et resultat av langvarig kvinnehat som har fått lov til å bre om seg i Norge. Like fullt legitimerer et samlet MSM en slik virkelighetsbeskrivelse:

«Høyreekstreme og hatefulle holdninger har blitt en hverdagskost for norske muslimer.» (VG)

Muslimer i Norge har det godt sammenlignet med mange av de landene de kommer fra. Måten alt for mange muslimer behandler uliktenkende, dissidenter og annerledes troende i Midtøsten burde vært en «wake up call» for alle moderate muslimer i verden. Men vi hører ingen omtanke for jøder og kristne, kun en legitimering av et angivelig hat mot muslimer – som kan befeste seg som en sannhet og slik skape det en vil unngå.

– Den militante retorikken mot muslimer er en alvorlig trussel mot fredelig sameksistens og samhold i det norske samfunnet. (NRK)

Hvilken militant retorikk? Kan vi få eksempler? Eller er dette ensbetydende med at islamkritikk ikke tolereres? Hva kan det i så fall skape?

IRN sier de lenge har bedt norske myndighetene iverksette konkrete tiltak mot rasisme og islamofobi, uten at det har blitt satt på dagsorden.

Det er satt på dagsorden. Det har pågått en heksejakt i flere tiår på helt alminnelige menneskers bekymringer for den høye innvandringen og hva det medfører. Det har haglet med stygge beskyldninger over det norske folk, påstander om rasisme, islamofobi, nå også «muslimhat», og konspirasjonsteorier. Ta kontakt med Carl I. Hagen, dette vet han alt om. Men hva med tiltak mot homofobi, antisemittisme, kvinnefiendtlighet og barnemishandling som spirer og gror i visse minoritetsmiljøer?

IRNs ønske om at myndighetene erkjenner at muslimhat, islamofobi og høyreekstremisme er et vesentlig samfunnsproblem, det er i seg selv samfunnsdestruktive holdninger.

Alle former for hat er destruktivt, men hvor mange nordmenn er det egentlig som går rundt og hater? Det finnes destruktive, svake mennesker, det så vi i Bærum i går, og det fikk vi til de grader bevist med ABBs terror. Men hvor mange er det som legitimerer slike holdninger?

Og ja, flere nordmenn er blitt skeptisk til islam, og det med god grunn. Hvis vi åpner øynene og ser hva som foregår rundt oss er det foruroligende. Hvem er det hovedsakelig som renner rundt på gater og torg å lager kvalme kveld- og nattestid i våre byer, som fyrer opp biler over hele Europa, som truer politi-, brannmenn og ambulansepersonell, som kaster bomber og granater gatelangs? Hvem er det som er mest involvert i gjengoppgjør og terror, som skyter og dreper vanlige borgere? Hvem er det som gruppe generelt som har store problemer med å innordne seg i Vesten, og hvilke minoritetsgrupper er overrepresentert i kriminalitetsstatistikkene? Det er personer med opphav i én religion som stikker seg ut.

– Vi ser resultatet av det i dag, og konsekvensene av at norske myndigheter over lang tid har oversett denne problematikken, skriver Diriy i IRNs pressemelding om det angivelige muslimhatet og den angivelige islamofobien.

Det er helt korrekt at myndighetene har oversett alvorlig problematikk; at det er deler av denne problematikken som islam bringer med seg som vi ikke skal snakke høyt om. Og det er farlig.

Mine tanker i dag går til den drepte kvinnens pårørende.