En utstrakt hånd symboliserer fred, frihet, likhet og brorskap mellom mennesker, særlig mellom mann og kvinne.
Det å ikke hilse er ensbetydende med ikke å anerkjenne den andre. Det kan også oppfattes som fornærmende, i verste fall som en «krigserklæring», andre steder i verden.
Selve poenget med hilseritualer er å etablere relasjoner og vennskapsbånd. Vi åpner for sameksistens med andre når vi strekker ut hånden.
Når nordmenn reiser utenlands eller bosetter seg i et annet land bør de stedsspesifikke hilseritualene være innlært. Det er helt grunnleggende at du lærer å kjenne kulturen, verdiene og tankesettet i det nye landet. Det er ingen vei utenom hvis du ønsker å bli en del av et nytt felleskap.
Imam Basel Kadem og stifter av Rafida Norge sa forleden:
«Det er vi muslimer som er skyldig for elendigheten vi befinner oss i. Skepsis og hat mot oss skyldes våre holdninger».
Det er faktisk helt korrekt observert – selv om jeg har vanskelig for å tro at nordmenn flest går rundt å hater muslimer.
Stortingspolitiker Abid Raja (V) satte tidligere ord på noen av disse holdningene som Kadem beskriver:
«I mange muslimske hjem er dessverre det jødiske samfunnet en naturlig fiende». (…)
«For meg ble mitt første vennskap med en jøde en sjokkartet opplevelse, fordi vennskapet hadde oppstått uten at jeg visste om vedkommendes bakgrunn». (…)
«Denne kvinnen som hadde blitt en av mine beste venner, kunne fortelle meg at hun tilhørte den jødiske tro. Reaksjonen min var fysisk. Det var som om kroppen min låste seg i motvilje, alle musklene ble satt i spenn og adrenalinet steg opp i meg. For jeg hadde jo lært at jøder, de var fienden».
I forbindelse med den nye handlingsplanen mot muslimhat, sier Raja følgende:
«Det er ikke sunt for norske barn og ungdom å vokse opp med å hate muslimer».
Virkelig? På seg selv kjenner man andre.
Jeg kan ærlig talt ikke huske at jeg har hørt noen norske barn snakke stygt eller hatsk om muslimer, heller ikke fra foreldrene.
Det er ikke slik jeg kjenner barneoppdragelse i Norge. Tvertimot, norske barn er oppdratt til å ta hensyn, dele og hjelpe hverandre, løse konflikter ved hjelp av dialog – den gode oppklarende samtalen er viktig i norsk barneoppdragelse, ikke hat og slåssing.
Problemet er slik sett motsatt.
Nordmenn blir fra barnsben av fortalt at alle mennesker er i bunn og grunn er gode mennesker, rasisme og hat er styggedom. Vi er snille og greie mot hverandre i Norge. Uansett hvor i verden noen komme fra, så må vi stå på perrongen og ønske folk velkommen. Det er typisk norsk å være god, tålmodig, raus og tolerant. Derfor strekker vi ut hånden og ønsker folk velkommen.
Selv om Raja og hans like fikk inn hatet med morsmelken – så er det ikke dermed sagt at norske barn får det. Jeg synes han kan bidra med sin kunnskap og erfaring til en handlingsplan for Pakistan.