Løgnene florerte i 2015 allerede før migrasjonskrisen var et bredt anerkjent faktum: syrere som tok seg til Norge var så høyt utdannet, het det fra urealistisk hold, og dermed var neste påstand at de dermed ville være ganske lette å integrere i Norge (integrering handler altså ikke om verdier, for de samme som fremmet påstanden). At syrere var høyt utdannet, viste seg å være nok en gedigen bløff i innvandringsdebattens løgnaktige historie.
Også i Sverige fikk den samme løgnen versere i fri dressur, som i statskanalen SVT. Journalisten Johan Westerholm advarte allerede tidlig i 2015 mot luftlottet asylindustrien bygde opp. I et ferskt større intervju i Nyheter IDag, sier Westerholm det rett ut:
Det låter som om pratet om att asylinvandringen innebar ett kompetensregn är en lögn?
– Naturligtvis är det det. Naturligtvis är det en stor lögn.
Befolkningsutskiftning med konsekvenser
Forsiden på National Geographic i oktober 2016.
Westerholm, som definerer seg som en sosialdemokrat av den gamle skolen, er intervjuet i anledning Updrag Gransknings avslørende dokumentar om den økonomiske katastrofen i kommune-Sverige, eksemplifisert med kommunen Filipstad, der utflytting av kompetente, arbeidsføre svensker er høy, det samme er innvandringen av ikke-vestlige uten kompetanse. Økonomien er dermed på vei utfor stupet. Mellom 2012 og 2018 minsket gruppen innfødte med 640 personer, mens utenlandsfødte økte med 963. Filipstad, med rundt 10 000 innbyggere, opplever med andre ord en befolkningsutskiftning.
Da Westerholm tok opp disse problemstillingene våren 2015, ble han kalt «rasist». I dag sier han at han skulle ønske hans resonnemnet den gang hadde vært feil. Men han fikk altså rett. Og hva sier hans kritikere den gang i 2015 i dag?
Vad säger de som kritiserade dig då, de som argumenterade för att asylinvandringen var hållbar, i dag?
– Merparten är väldigt tysta. Sedan finns en kategori som försöker påskina att de hela tiden har haft en annan uppfattning.
Ikke så ulikt Norge, kan man si forsiktig og uten å peke på navn…
I en normalt fungerende kommune skal kun én prosent av budsjettet gå til sosialbidrag. I Filipstad er tallet sju prosent. -You do the math, fortsetter Westerholm.
Repatriering
Kommunene i Sverige tok hjertelig imot asylsøkere under migrasjonskrisen. De fikk jo, som i Norge, statlige bidrag per person de første årene etter boseting. Men så satte Regjeringen en stopp for overføringer etter to års nasjonale bidrag. Innvandringen var en god buisness for kommuenene der og da. Men etter den søte kløe kom den sure svie. Westerholm kaller det hele «en systemfeil». Og han illustrerer det med mediepersonligheten og kaksen Alex Schulman, som kommer fra Filipstad, nå bosatt i en lukseriøs del av Stockholm. Schulman ble svært rørt over at hans morfars hus i Filipstad ble sjenket i gave til nye innbyggere som nå bruker bygningen som moské. Sannheten er at kommunen på denne måten fikk kjøpt seg fri:
– Man kan ju fråga sig varför det har blivit moské. Jo, därför att ingen i Filipstad har råd med uppvärmningskostnaderna. Hade det inte blivit moské hade det stått tomt. Alex Schulmans morföräldrars hems öde är ganska talande för Filipstads utveckling.
Så hva er en del av løsningen på den økonomiske kollapsen som lurer som gjedda i sivet i kommune-Sverige? Repatriering, svarer Westerholm.
– Det er en rekke tiltak som må til. Vi må få fart på tilbakevendingsprogrammene. De som lever av (kommunale) bidrag, men som ikke har lovlig opphold. De må repatrieres. Da prater vi om en storskala repatriering.
I tillegg mener Westerholm at økonomiske bidrag ikke skal betales ut før man har støvsugd hele arbeidsmarkedet etter en jobb til vedkommende. – Det han handle om hvilken som helst jobb, sier Westerholm. Han mener også at man mer og mer må gå over til mat- og kleskuponger i stedet for penger i hånden. – Alt for å presse ned utgiftene, sier han. Og han vil at ressursene skal myntes langt mer presist mot barna.
– Långsiktigt, om vi har en familj där mamman är 45 år och har fem barn. Då satsar vi resurserna på barnen i stället. Rent krasst är det där pengarna gör mest nytta, och vi kommer hamna i ett läge där vi behöver välja, säger Johan Westerholm.
Nettopp. Når de offentlige kassene ikke strekker til, må det prioriteres stramt. Og det er akkurat dette scenarioet vi i HRS har spådd vil åpne øynene til de innvandringsliberale: Når de selv kjenner det på pengepungen, som våkner de til brutal realisme.
De som reiser på ferie
Så kommer kanskje den største bomben fra Westerholm. Han mener at allerede i dag kan et høyt antall migranter/asylanter/flyktninger tilbakeføres til hjemlandet. Dette er den gruppen som drar på ferie til landet de flyktet/reiste fra. I Norge snakker vi da sannsynligvis om titusener somaliere, afghanere, irakere og eritreere, for å nevne de mest sentrale gruppene.
Svenske UDI, Migrationsverket, sier Westerholm, «kan rive i stykker oppholdstillatelsen med henvisning til at beskyttelsesbehovet ikke foreligger lenger. Det er bare det at dette ikke kan anvendes i dag. Men det kommer det til å gjøre».
Westerholm hadde rett i 2015. Kan han ha rett i 2019 også?