Her kjempet de for livet.
«Blod på gulv og vegger. Kulehull. Og knuste vinduer. Angrepet mot Al-Noor-Moskeen har satt sine spor.»
Skulle nesten tro at reportasjen i VG var fra Syria. Nå krever styremedlem i Al-Noor-moskeen i Bærum, Irfan Mushtaq, en handlingsplan mot hat, hets og mobbing av muslimer. Mushtaq er i «godt selskap», for det virker som omtrent hele kongerike Norge ønsker en slik handlingsplan, i alle fall hvis vi skal tro Mainstream media (MSM).
Vi har en straffelov som setter grenser for hat i fri dressur. Det er vanskelig å se for seg hvordan man kan hindre folk å hate ved handlingsplan. Det å hate noe/noen er en fullt ut en legitim følelse, selv om det er tabu i Norge.
Det er rundt 50 politifolk som etterforsker drapet på Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen, og MSMs dekning er omfattende, i alle fall for moskéangrepet.
Institute for Economics and Peace har utviklet The Global Terrorism Index. Her fremkommer at de aller fleste terroraksjonene i verden står islamister bak. I 2017 ble 18.814 mennesker drept i terrorhandlinger.
I trusselvurderingen for 2019 trekkes ekstreme islamistiske grupper fortsatt frem som den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge.
Tidligere undersøkelser på holdningene til muslimer i Europa, gjennomført av WZB Berlin Social Since Center, sier at majoriteten av muslimer har antidemokratiske holdninger og foretrekker Sharia-lover foran nasjonal lovgivning i Europa.
Men det er det ikke politisk korrekt å si at islamistene, som ønsker at sharia-lover legges til grunn for politisk, sosialt og kulturelt liv, utgjør den største terror trusselen i vår tid. Da er det viktigere å sette 50 etterforskere i sving, blant annet for å kartlegge det mørke nettet, for å finne ut hva som har radikalisert bærumsgutten. Det er i mine øyne å skyte spurv med kanon. For det samsvarer ikke med hvordan vi opptrer overfor islamistene.
Det er ikke islamofob når du blir bekymret for samfunnsutviklingen. Når du opplever islam som en ytre trussel mot landets identitet. Det er faktisk ikke innbilt frykt når vi konstaterer integreringsfiaskoen i Norge og konsekvensene av det. Vi er ikke islamofobe når vi nevner levekårene for jøder og kristne i Midtøsten og i Nord-Afrika hvor islam har fordrevet kristne og jøder med slag, spark, voldtekter og drap. Du er ikke islamofob bare fordi du misliker religiøs intoleranse som brer om seg. Heller ikke når du påpeker at segregeringen skyter fart i innvandrertette byområder over hele Europa, og du sier klart ifra at noe må gjøres. Vi er ikke høyreekstreme av den grunn. I områder hvor islam får fotfeste i Europa svekkes gradvis vestlige frihetsverdier. Det er sannheten det ikke lenger nytter å feie under teppet.
Hvis du ønsker å være på lag med de politisk anstendige i Norge skal du vite at du kan forandre klodens klima, men innvandring får vi ikke gjort så mye med, den er en naturlov. Dessuten er den uansett bra og lønnsom for Norge. Høyre-radikal ondskap truer vårt samfunn, bare ikke venstre-radikale og fredens islam. Vi snakker pent om islam, bare ikke om kristendommen. Å karikere Hillary og EU er hat-prat, men å latterliggjøre president Donald Trump og Brexit er innenfor og dessuten bra.
Hva er så positivt med islam? Hva jeg vet, fint lite. I hvilke islamske stater i verden står ytringsfriheten støtt, som målbærer demokratiske institusjoner med lite korrupsjon, hvor vitenskapen har gode vekstvilkår foran overtro, ære og skam?
Det finnes ikke.
Statsminister Erna Solberg (H) ønsker sikkerhetstiltak i moskeene. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier vi må ruste oss mot «denne islam-sjikanen og hetsen». Kulturminister og V-leder Trine Skei Grande ønsker at regjeringen skal sette i gang arbeidet med en handlingsplan mot muslimhat.
Islamsk Råd Norge har avtalt møte med regjeringen for å snakke om tiltak mot islamfiendtlighet. Listen er lang med bekymringsmeldinger vedrørende muslimhatet i Norge.
Hanne Bjurstrøm, tidligere politiker (Ap), nå likestillings- og diskrimineringsombud, anbefaler kursing for politikere for å unngå «muslimfiendtlighet».
Islamofile innvandringsliberalere ser nå sitt snitt å kaste seg over tenketanken Human Right Service og alternative medier. Innvandringskritikere slås i hartkorn med høyreekstreme. Det er retorikken til for eksempel Hege Storhaug som er årsaken til høyreekstremismen, og ikke innvandringspolitikken – for den er bra den. Slik prøver blant annet politikere å sno seg unna eget ansvar.
Nei, vi vil aldri akseptere, tie stille og bøye nakken for dem som tillot islamistisk tankegods og praksis fra Midtøsten, Asia og Afrika. Aldri.
Når vår statsminister Erna Solberg besøker Tawfiiq Islamic Center i Oslo for å snakke om at vi må bekjempe «hat og muslimfiendtlige holdninger», vitner det om dårlig vurderingsevner. Hun stiller seg altså midt i en forsamling av mennesker som blant annet synes det er helt greit å diskriminere homofile, forskjellsbehandle kvinner og menn. En forsamling konservativt troende som tror at AIDS skyldes homofili. En forsamling religiøse som lovpriser barbariske straffemetoder og som gir talerstol til hatpredikanter fra utlandet.
Det er så mange inngrodde fordommer, voldelige tendenser og primitive forestillinger i kjølvannet av islams inntog i Vesten at det fremstår som helt enkelt lattervekkende når våre politikere, på ramme alvor, mener vi trenger en handlingsplan mot «islamofobi».
I juni 2017 viste en måling fra det internasjonale målingsinstituttet YouGov at 59 prosent av den norske befolkningen mener at «det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet».
Kanskje det er på tide å ta til etterretning at mange nordmenn ikke ønsker islam i Norge, og særlig ikke de frihetsorienterte muslimene.