Bruttonasjonalprodukt (BNP) beskriver størrelsen på et lands økonomi ved å måle verdien på alle produserte varer og tjenester. Den grunnleggende ideen er at BNP påvirkes positivt etter hvert som befolkningen vokser, da det vanligvis betyr at både forbruk og produksjon øker. Men «vanligvis» i Sverige, er ikke så veldig vanlig.
For å se hvordan økonomien utvikler seg i forhold til befolkningen, beregnes BNP per innbygger. Det er ganske enkelt BNP dividert med gjennomsnittlig befolkning i løpet av det aktuelle året. BNP per innbygger kan sees på som et mål på landets velstand, selv om det ikke er komplett.
Sveriges BNP har hatt en sterk vekstrate de siste årene, men per innbygger ser det ikke like lyst ut.
Det er flere grunner til dette, men høy befolkningsvekst uten produksjon for landet er etter all sannsynlighet en hovedforklaring. Kort forklart: høy ikke-bærekraftig innvandring. Og det i tillegg til høyere levealder, den såkalte eldrebølgen. Nå vil selvsagt svenskene forklare det med at innvandrere som forsørges av det offentlige bare gjelder for «en periode», dertil en kort periode, før de kommer i jobb. I tillegg heter det jo at mange av dem er godt utdannet.
Begge deler er løgn, men enhver må jo få lov å leve med den livsløgnen de vil – vi andre må bare påse at vi ikke stemmer dem inn i landets parlament og gir dem råderett over fremtiden.
Velstandsligaen
OECDs årlige sammenstilling av medlemslandenes BNP per innbygger blir vanligvis referert til som «velstandsligaen». Sverige er nå i ferd med å forlate denne ligaen.
Ifølge OECD hadde Sverige i 2018 en BNP per innbygger på litt over 53.000 dollar. Det kvalifiserte til en 12. plass på velstandsligaen. Men på begynnelsen av 1970-tallet lå Sverige på en 4. plass. Vi vet vel alle hva som virkelig har endret Sverige fra 1970-tallet til i dag, og det handler om at Sverige har prøvd å innta rollen som en «humanitær stormakt» (i dag er den nye lykken rollen som klimaforkjempere, representert ved en 16-årig klimastreikende jente).
Det er nå Norge som innehar 4. plassen, med 63.972 dollar per innbygger. Foran oss ligger Luxembourg (111.710 dollar per innbygger), Irland (83.946) og Sveits (68.972).
Luxemburg hadde klart høyest BNP per innbygger i 2018, med mer enn dobbelt så mye som Sverige. Hvorfor? Jo, mange arbeider i landet, men bor i et annet land. Dermed høyner de samme BNP, men det blir færre å dele på. Mange baker kaken, bare noen spiser den.
For Irland, Sveits og Norge er grunnen til høy plassering i velstandsligaen ulike. Irland fordi de har mange multinasjonale selskaper som har sine hovedkontor i landet slik at de slipper unna med lavere skatter. I Sveits har bank- og finanssektoren funnet sin gullalder, sammen med høy eksport av elektronikk og maskiner. Og så Norge da: Olje og gass. For øvrig den samme suksessfaktoren som mange tar til ordet for at vi skal kvitte oss med i disse klimabrøl-tider.
Sammenligning
Når man gjør internasjonale sammenligninger, bør man også ta hensyn til at prisnivået er forskjellig i ulike land. Derfor beregnes kjøpekraftsjustert BNP, såkalt PPP (purchasing power parity). PPP fremkommer ved å «prismåle» de samme varer og tjenester i ulike land. Basert på denne målingen skapes en indeks som benyttes til å eliminere prisforskjellen mellom landene.
Sammenligner vi de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland, med USA og Kina, ser det slik ut (kilde: OECD, US Dollar, PPP 2010):
Norge har over lang tid hatt en høy BNP per innbygger, for eksempel har den siden 1975 ligget over USA. I det øvrige Vest-Europa, foruten de nevnte Luxemburg, Irland og Sveits, ligger nivået under både Norge og USA. Sveriges BNP per innbygger ligger omtrent på samme nivå som Danmark, mens Finland er noe lavere. Kina har de siste tiårene opplevd en høy vekst, men ligger fortsatt god under vestlige økonomier.
At innvandring påvirker BNP per innbygger ser vi også ved at det for svenskenes del har den totale BNP over lang tid vært høyere enn BNP per innbygger. På midten av 1990-tallet hadde Sverige svært høy innvandring fra Balkan, mens landet de siste årene har hatt en svært høy innvandring fra ikke-vestlige land. Det tydeligste gapet mellom BNP totalt og BNP per innbygger ser vi de siste årene (kilde: SCB, årlig prosentvis endring):
Så vi kan slå fast at rask befolkningsøkning bremser BNP per innbygger.