«Der alle tenker likt, tenker ingen meget» (Walter Lippmann).
Det er greit å ta med seg når vi går inn i en tid der kritikk av autoritære ideologier snart ikke lenger er lovlig.
På 1930-tallet var det en kraftig fremvekst for nettopp en slik ideologi; de fikk suksess gjennom å forby politisk motstand, true, sensurere og manipulere. De brukte sosial kontroll og propaganda for å kontrollere massene.
I en verden som er som snytt ut av George Orwells paranoide nese, er sosial kontroll og sensur enklere enn noen gang- og det er snart ingen som tør å si noe. Vi har ikke lenger ytringsfrihet, vi har ikke lenger politisk frihet; er du imot så demoniseres du – her skal vi være enige om at alt er såre vel og fremtiden lys.
Jeg er da mer for det israelske tiendemannsprinsippet; dersom de øvrige ni er enige, så er det den tiende manns oppgave å si dem imot for å skape diskusjon. Kall det gjerne djevelens advokat om du vil, men det er viktig for den frie diskusjonen for å belyse alle sider av en sak. Og det uten å være redd for represalier, som har vært en imperativ del av vår vestlige verden siden Sokrates gikk freidig rundt og spurte ustanselig kun for å få folk til å tenke.
Jeg vil også avslutte med et Lippmann-sitat: «Det kreves visdom for å oppfatte visdom; musikken er meningsløs om publikum er døvt».
(Lagt til av Rita Karlsen: Vedkommende ønsker at leserinnlegget publiseres anonymt – i redsel for å miste jobben. Det sier i grunnen sitt om hvor vi er på vei)