Abid Raja: «Å høre Siv Jensen på ny bruke snikslamisering, det smertet meg helt inn i sjela mi. (…) Jeg mener det er viktig å debattere hva ord gjør med oss i vårt felles samfunn. Ord er ikke bare ord, ord påvirker, skaper holdninger og kan ha fordomsskapende eller oppdragende effekt». (VG 20. september)
Hvis det er noe som er viktig, så er det å debattere hva den skandaløst uansvarlige innvandringspolitikken har gjort med samfunnet.
Vi må holde opp med disse skinndebattene som kun har til formål å fordekke realitetene og lage det hele om til en metadebatt.
Abid Raja henger seg opp i ord. Selvsagt, ord påvirker mennesker, både positivt og negativt. Men det er handlinger som teller. Vi trenger ingen brunbeiser i politikken som ikke engang forstår sine egne ord.
Når innvandrergjenger skaper utrygghet i gatene, tror noen at det gjør noe med nordmenns holdninger og imøtekommenhet?
Hva mener våre politikere at borgerne skal gjøre når de blir utsatt for trusler, skade og tap? Vokte sine ord? Sitte stille i båten, snu det andre kinnet til? Late som ingenting, bite tennene sammen og gå videre? Det ordner seg?
Fullt så enkelt er det ikke.
Når statistikkene lyser mot oss at det er noen minoritetsgrupperinger i Norge som stikker seg ut. Som år etter år ligger på toppen av kriminalitetsstatistikkene. Når flere blir skeptisk til visse grupper som ikke lar seg integrere, som heller lager trøbbel i Norge. De ødelegger ikke bare for seg selv, de ødelegger for hele samfunnet – på samme måte som gærne terrorister som ABB og Manshaus.
Det handler ikke om kvantitet. Noen få hendelser kan være svært ødeleggende for tilliten i et samfunn.
Det handler også om ord. Men kanskje vel så mye om de ord som ikke blir sagt. Brunbeiserens sjeleliv bør også romme omsorg for dem som misliker at noen fremhever seg selv som et offer i ett og alt.
Selvsagt ønsker vi alle å beskytte oss selv, vår familie, dem vi er glad i. Men det gjelder for alle nordmenn, muslimer har ingen særrolle.
Det er forståelig at mange blir forbannet over tilstandene politikerne har stelt i stand. Da kan ikke de samme springe etter oss med pekefingeren og fortelle at det du ser eller erfarer, først og fremst handler om muslimhat og muslimhets. Hysj, for de får så vondt i sjela si.
Slutt med disse latterlige handlingsplanene som dere trykker over hodet på oss, handlingsplaner knapt noen bryr seg om, men som skal dekke over at dere ikke gjør jobben dere er satt til å gjøre.
Innrøm problemene, og ta tak i dem. Ran, trusler, voldtekter, gjenger, alt det som i er blitt så vanlig at det ikke lengre når avisenes forsider, det er det som legger grunnlaget for noen holdninger i befolkningen og som trigger retorikken som bekymrer brunbeiseren – men det ser han ikke selv.
Vi kan nok se langt etter en handlingsplan mot innvandringsrealtert kriminalitet, for da måtte vi jo først erkjenne problemet. Så stiller det seg stikk motsatt med såkalt muslimhat. Er dette igjen et bevis på snikislamisering?