Dette er en diskusjon inspirert av boken «Trusselen fra IS». Boken er forfattet av den norske journalisten med pakistanske innvandrerforeldre, Mah-Rukh Ali, som blant annet er kjent fra TV2. Hun har mastergrad i internasjonal politikk og diplomati fra University of London. Boken omhandler nyere historie og beskriver bakgrunnen for dannelsen av IS. Samtidig skriver Ali mye om islam, og om hvordan islam brukes av IS for å gi en religiøs begrunnelse for sin krigføring. IS utfører mange udåder, og hun skriver: «Vestlige muslimer føler seg svar skyldig når slike handlinger er tema for debatt. Men oppførselen til IS har ingenting med deres religion å gjøre».
Det er dette, hvordan hun frikobler udåder utført av IS fra islam, jeg ble opptatt av.
I det følgende har jeg sakset fra boken, men også fra Wikipedia, Gyldendal og andre kilder.
Kvinner og islam
Ali skriver at IS gir menn religiøse rettigheter i forhold til kvinner, men at dette egentlig ikke har rot i islam. Koblingen til islam kan forklares med at muslimske teologer ligger langt bak i arbeidet med viktige spørsmål som omhandler kvinners likestilling i en moderne verden. Det samme gjelder for homofili. De muslimske teologene skygger unna av frykt for ubehag og usikkerhet, skriver hun.
Det er Koranens vers 4:34 som er sentralt for dette. Verset sier at menn i kraft av sin styrke, er kvinners formyndere. Det pålegger også mannen å forsørge og kvinnen å adlyde. Dette er ikke så ulikt bibelens vers der det heter: «De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv.» (Ef 5,22). Og videre: «Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.» (Ef 5,24).
Disse versene er ganske like, men så lenge islam holder fast ved at kvinners arverett bare er halvparten av mannens, mannen kan ha fire koner, kvinner har ikke stemmerett og så videre, så blir det en stor praktisk ulikhet religionene i mellom. Kristendommen er reformert, det er ikke islam. Kan derfor den ulikhet mellom kjønnene som vi ser i islam, sies å være kultur og ikke religion, slik noen vil hevde? Konservative kristne og konservative muslimer har en tolkning av disse versene. Nytenkende muslimer og nytenkende kristne en annen. Hovedretningen blant imamene godtar imidlertid ikke nye tolkninger, skriver Ali. Da blir vel heller ikke religionen fornyet og forkynnelsen endret, slik kristendommen ble ved reformasjonen.
Slaver
Når det gjelder slaver, skriver Ali at der er mange vers i koranen som ut fra en bokstavtolkning vil kunne forstås som at slaveri av mennesker er tillatt av Allah. Ikke mindre enn 14 vers inneholder frasen «slavinne». Koranen beskriver slavinner som lovlig krigsbytte. Men så sier hun også at «Det har i flere hundre år vært konsensus blant muslimer at slaveri er brudd med islam». Dette blir stående som en ubegrunnet påstand.
Vi vet at i noen muslimske land får ikke kvinner gå ut uten følge av en formynder, de får ikke gå ut av hjemmet uten å være fullt tildekket, i andre land er det påbudt at de bruker hijab, de får ikke reise ut av landet eller ta sertifikat uten å få tillatelse fra en formynder. Dette ligner da mye på slaveri. Og i disse statene, hvor til og med noen har et religiøst politi, kan vel dette neppe være i strid med religionen. Hvem skal vi henvende oss til for å få en global og troverdig fremstilling av forholdet mellom sann islam og slaveri?
Halshugging og islam
I boken blir det oppgitt at halshugging har en lang historie uten at det nødvendigvis har noen religiøs tilknytning. Flere tilfeller av halshugging blir omtalt, og det blir omtalt hvilken propagandavirkning halshuggingen har. Saudi-Arabia er det eneste land som praktiserer halshugging som straff med mellom 80 og 100 avstraffelser i året. Det er tillatt i Jemen og Iran også, men ikke praktisert.
Halshuggingen til IS har skapt debatt i mange muslimske land. Mange muslimer føler avsky. Men, siden flere muslimske regimer fremdeles tillater denne avstraffelsen i sin lovgivning, virker det utad som IS har belegg og teologisk støtte. IS refererer til vers i koranen for å forsvare halshugging. Stemmer dette med en fredens religion? Hva mener den religiøse delen av folket, tar de tydelig avstand fra halshugging og steining og pisking på markedsplassen? Jeg har ikke opplevd at så mange gjør det. Dette i motsetning til fordømmelser i alle media når moskeer blir angrepet.
Muhammed og islam
Koranen omhandler Profeten Muhammeds liv. Deler av den ble muligens nedskrevet allerede mens Muhammed levde. Andre deler ble oppbevart som muntlige fortellinger. I perioden 644-656 ble en samlet versjon laget og oppkopiert. Koranen er en av tre bøker i islam triologi. De tre er koranen, sira (biografi om Muhammeds liv) og hadith (spredte utsagn og historier om Muhammeds liv). Koranen utgjør bare 14 %, Sira 26 % og Hadith 60 %.
Muhammeds (570-632) var en politisk og religiøs leder. Muslimer regner ikke profeten Muhammed som islams grunnlegger, men som den som gjenreiste og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, slik denne ble formidlet til menneskene gjennom en lang rekke profeter, deriblant Adam, Abraham og Jesus. Muhammad forkynte læren om én Gud og om dommens dag. I Mekka vakte imidlertid hans forkynnelse motstand, og etter mer enn ti år blant mekkanerne tok han beslutningen om å utvandre med sine tilhengere til Medina i 622.
I Medina fant det nye religionssamfunnet sin form. I tillegg til det religiøse budskapet inneholdt Muhammeds forkynnelse fra Medina-perioden lover og forordninger av sosial, juridisk og politisk karakter. Etter et oppgjør med de jødiske stammene i Medina fikk han en rekke beduin-stammer under kontroll. Litt etter litt måtte også mekkanerne gi tapt. Etter slaget ved Badr i 624 vokste profetens ry, og året etter fulgte det mislykkede slaget ved Uhud, som gikk forut for fredsavtalen med mekkanerne i Hudabiya i 628. Muhammad dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset byen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid».
Muhammed var ved sin død statsleder for den vestlige delen av Den arabiske halvøya. Dette er altså kort beskrevet historien til den profeten som gjenreiste, videreutviklet og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, og der igjennom «utviklet» den religionen som her omtales som islam.
Kriger og voldelig
Halvor Tjønn har skrevet historien om Muhammed i boken «Muhammed Profet og Kriger». Tjønn skildrer Muhammed ut fra de eldste arabiske kilder som forkynner og krigsprofet. I boken omtales mange av de krigstoktene han foretok, slagene han deltok i, hans fordrivelse av jødene fra Medina og kvinnene i Muhammeds liv. Dette er beretninger vi sitter igjen med fra Muhammeds tilhengere.
I boken «Vold og Islam» møter vi den prisbelønte poeten og essayisten Adonis (Bjørnson prisen 2007, Goetheprisen 2011, Erich-Maria-Remarque-fredsprisen 2016), i en samtale med psykologen Houria Abdelouahed, som er psykoanalytiker og underviser ved universitetet Paris Diderot. Hun har oversatt mange av Adonis 20 arabiske bøker. Samtalene omhandler politisk islam. Adonis ble oppdratt som muslim og har studert islam. I boken sier Adonis: «Ja, forferdelig. Det er bittert å se på islam i dagens verden, man blir rasende og opprørt av det. Uvitenhet, grusomhet, obskurantisme … Halshugge, buksprette kvinner, voldta, plyndre … Slike gjerninger undertegner menneskehetens død. Muslimene på sin side sier ingenting om denne virkeligheten. Nå og da høres en stemme her eller der. Men det finnes ikke noe skikkelig opprør.». Et annet sitat fra boken: «Abdelouahed spør: Du er glad i Kristus? Adonis svarer: Slik jeg er glad i Ibn ‘Arabi, Niffari, Abu Nuwas … slik jeg er glad i poesien og kreativiteten. Kristus var en poet.».
Dette bare som eksempler på bøker om islam og islamsk kultur. Jeg kunne også sakset fra viktige bøker av Hege Storhaug, Terje Tvedt, Azra og Maria Gilani, Ahmed Akkari og flere, men det blir for langt, og om man dukker ned i all denne informasjonen er det fremdeles like vanskelig å finne svaret på hva som er sann islam.
Derfor, når man skal svare på spørsmål som om islam er politikk eller religion, eller om islam er fredens religion, må det være viktig å kjenne til grunnleggerens rolle i samfunnet, like viktig som det er å kjenne til hvordan de som har studert Muhammed og islam i historisk perspektiv og i forhold til dagens samfunn, oppfatter disse.
Islam er altså utformet av en krigsherre og politiker. Det er lett å tro at han hadde et øye til hva som tjente hans sak. En religion som motiverte soldater ved å gi dem jomfruer i paradis, og en religion som la til rette for at kvinner kunne føde mange soldater, ved at en mann kunne ha fire koner. Når Adonis etterlyser at muslimer må kritisere klanderverdige utslag av politisk islam, og når store folkemengder truer med drap og ambassadebrenning på grunn av noen tegninger av Muhammed, hvilket inntrykk sitter vi da igjen med? Har den militære bakgrunnen gitt oss en fredsskapende religion?
Islam har flere varianter
Det islamske fellesskap kan deles i to hovedgrupper: sunniislam og sjiaislam. Sunniislam samler i dag mellom 85 og 90 prosent av muslimene. Delingen skjedde i striden da man skulle velge etterfølger etter Muhammeds død. Sunni mente at lederskapet skulle velges fra Muhammeds stamme, shia mente at lederskapet skulle gå i familiearv. De bruker samme koran.
Sjiamuslimene er i flertall i fire land: Iran, Irak, Aserbajdsjan, og Bahrain. Både India og Pakistan har et betydelig antall sjiamuslimer. Forholdet mellom de to trosretningene har vært skiftende. Historien gir tallrike eksempler på åpen konflikt og væpnet strid. Da Iran stod frem som en stormakt på 1500-tallet, ble sjia brukt for å samle folket til kamp mot det sunniislamske osmanske riket.
Wahhabisme er en retning innen sunniislam. Det er Saudi-Arabias offisielle religion og har vært kongehusets lære siden 1740 etter al-Wahhab gikk i allianse med Muhammad bin Saud i Saud-familien. Grunnleggeren al-Wahhab var i opposisjon til måten islam ble praktisert i det osmanske riket. Han var mot tilbedelse av helgener og profeter (inkludert profeten Muhammed). Han argumenterte for at muslimene måtte vende tilbake til det opprinnelige, noe som innebar streng lydighet for koranen og forkastelse av alt som kunne oppfattes som ulovlige fornyelser. Altså en nytolkning som gikk «bakover» i tid. Wahhabismen er relatert til global terrorisme. Ekstremistiske grupper som Al-Qaida, Taliban, IS og Boko Haram er tilhengere av en form for wahhabisme. Disse gruppenes tilknytning til islam er omstridt. Terrorgruppen Al-Qaida og Osama bin Laden er også inspirert av Sayyid Qutb, Maulana Maududi og Det Muslimske Brorskapet.
Salafisme er en annen fundamentalistisk retning innen sunniislam med moskeer og tilhengere i Norge. Fahad Qureshi er Norges fremste (kjente) salafist.
Som innen kristendommen er der altså flere varianter av islam, og da er det ikke enkelt å si hva som er sann islam. Noen varianter er krigerske, noen mer fredelige, og alle varianter har sine tilhengere.
Sharia
De islamske trosretninger har utviklet egne metoder for korantolkning og egne lovskoler. Sharia er tradisjonell islamsk lov. Sharia finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres til enhver tid gjennom ulike skriftlærdes ofte varierende tolkninger av koranen og hadithene.
Islam trekker ikke grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. I noen utlegninger av sharia regulerer den ikke bare religiøse ritualer, men også svært mange aspekt ved dagliglivet. Menn kan ha flere koner, men skal behandle dem «likt». For muslimske kvinner er det av få akseptert å gifte seg med en ikke-muslim. Igjen blir spørsmålet, fra hvilken lovtekst kan vi lese oss til hvordan sann islam vil vi skal leve. Det må da være mange svar på dette siden der er flere lovskoler, ingen entydig nedskrevne lover, og det man skal rette seg etter er ulike skriftlærdes varierende tolkninger.
Fredens religion?
Hva er islam og hva er kristendom? Hva er i sannhet påbudene i disse religionene? Er det paven som alene kan fortelle oss hva katolisisme er, eller kan kardinalene og prestene også ha en mening? Hvordan skal vi finne det sanne innholdet i den protestantiske kirken? Har biskopene alene svaret, eller prestene, eller folket? Islam er delt i mange retninger. Er det sunni eller shia eller wahhabismen eller salafisme som er det rette? Når de lærde strides, er der da noen som har svar på dette spørsmålet? Noen vil kanskje gå tilbake til skriften, til bibelen og koranen, men disse kan jo tolkes på så mange måter. Ekspertene er ikke enige, de lager flere versjoner av samme religion.
Å finne svar på hva sann islam er er vanskelig, om i det hele tatt mulig, men for all praktisk formål kan vi vel anta at religionen er slik den gir seg uttrykk i praktisk liv og handling. Andre definisjoner blir teoretiske og har mest betydning for det som skrives i bøker og diskuteres i intellektuelle kretser. Derfor, når noen påstår at «Islam er fredens religion», hvorfor skal vi tro dem? Hvilken autoritet har de til å påstå noe sånt? Hvilken variant av islam snakker de om? Se hva det islamske folk gjør rundt i verden i dag: Det er vel det som er den mest autorative tolkningen av islam?
I boken skriver Mah-Rukh Ali at IS kaster levende mennesker fra høye bygninger i Raqqa, bare fordi de er homofile, og de gjør dette i islams navn. Hun skriver videre: «Vestlige muslimer føler seg svar skyldig når slike handlinger er tema for debatt, men trosfellenes oppførsel har ingenting med deres religion å gjøre.» Men da kan vel de vestlige muslimers imamer klart stå frem og ta avstand fra dette. Ali påpeker at skriftlærde som tolker frem en annen stilling for kvinner innen islam, ikke får med seg «mainstream»-imamene. Hun synes likevel å mene at ny tolkning av islam er det som viser oss sann islam. Dette, at en ny og ikke eksisterende tolkning skal vise oss sann islam, virker mildt sagt lite logisk. Slik jeg opplever norske talsmenn for islam, så sier de at «slikt gjør vi ikke i Norge, for det er ikke tillatt etter norsk lov». Mens de er uklare på hva de synes om det samme når det skjer i andre land, styrt etter sharia. Er det i tråd med islam om man befinner seg i et slikt land? Forandrer sann islam seg om man krysser en landegrense?
Så, er islam en fredens religion? Er kristendommen en fredens religion? Begge henter mye fra det gamle testamentet, og i koranen er Jesus nevnt som profet. Det synes ikke som om svaret er et ubetinget ja på noen av disse spørsmålene. Av religiøse livsanskuelser fra gamle bøker liker jeg best det nye testamentet og den vektleggingen på kjærlighet som vi finner der, med «snu det andre kinnet til» og «elsk din fiende» osv.
FNs menneskerettigheter og Kairoerklæringen
Om man skal vurdere en religion opp mot en annen, så kan en kanskje best gjøre det ved å sammenligne dem begge med FN’s menneskerettigheter. Jeg vet ikke om at noen har tatt avstand fra disse i kristendommens navn. Vi praktiserer likestilling, trosfrihet, ytringsfrihet, frihet til å kle seg som man vil, frihet for religionskritikk, og så videre. Islamske stater derimot, har i organisasjonen OIC (Organisation of Islamic Cooperation – grunnlagt 25. september 1969, bestående av 57 islamske land) vedtatt sin egen versjon av disse rettighetene. Den kalles Kairoerklæringen og ble vedtatt i 1990. I Kairoerklæringen heter det at: «Gud har gjort det islamske fellesskapet av troende til det beste samfunnet», «Beskyttelsen av menneskets liv så lenge Allah har bestemt, er en plikt foreskrevet i sharia.», «Islam er religionen av sann, ufordervet natur.», «Enhver skal ha rett til fritt å uttrykke sin mening på en slik måte at det ikke er i strid med sharias prinsipper». Kairo-erklæringen forbyr i praksis alle forsøk på å omvende muslimer til annen tro og at muslimer selv konverterer til en annen tro. Ifølge Kairoerklæringen er sharialovene overordnet alle andre lover, og gjør disse i praksis kraftløse. Erklæringen avsluttes i artikkel 24-25 med å understreke: «Alle rettigheter og friheter fastsatt i denne erklæringen er underlagt den islamske loven sharia».
Når vi vet at sharia ikke finnes som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres til enhver tid gjennom ulike skriftlærdes ofte varierende tolkninger, ja da blir dette et nokså vaklende grunnlag for menneskerettigheter. Men hva kan være mer autorativt når det gjelder å beskrive islam enn denne islamske organisasjonen, som er den andre største av alle mellommenneskelige organisasjoner? Og videre, kan Kairoerklæringen forenes med det å være «fredens religion»? Islam synes å være like mye religion som ideologi. Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes. Det synes helt tydelig for meg at islam er like mye politikk som ideologi som religion.
Det muslimske brorskapet
Det Muslimske Brorskap ble grunnlagt i 1928, og er en annen stor verdensomspennende organisasjon. De sier i sine statutter at de har en islamsk stat som mål. Grunnleggeren Hassan al Banna betraktet sekularismen som det dødeligste våpen som noen gang var utviklet av europeere. Brorskapet er nå forbudt i Egypt.
Når det gjelder vestlige verdier og islamske verdier synes det å være stor forskjell. Kort kan nevnes: Likestilling mellom kjønnene (slik vesten forstår likestilling), syn på praktisering av homofili, likeverdighet mellom muslim, jøde, kristen og frafallen fra islam, muslimers mulighet til å frafalle sin religion, menneskerettigheter osv.
I koranen finner man også skrifter om hellig krig – jihad. I versene i koranen som kommer fra tiden i Mekka, ble jihad referert til som først og fremst forsvarskamp. Senere tekster fra tiden etter at Muhammed flyttet til Medina, oppfordrer også til angrepskrig for å utrydde vantro fiender. Hva gjelder? Koranen gir selv svar på dette (koranen 2:106), såkalt abrogering, det betyr at de senere versene har forrang for de tidlige. Eller sagt på en annen måte: den mer politiske koranen fra Medina-tiden har forrang for den mer religiøse fra Mekka-tiden. I denne forbindelse er det et problem at koranen ikke er kronologisk. Grovt sett kommer de korte versene fra perioden i Mekka sist, mens de lengre versene fra Medina-perioden kommer først, men der er flere unntak.
Der er innbyrdes krig mellom islamske land, riktignok med god hjelp fra Vesten, men likevel nevnt, og det er ikke IS som ødelegger alle steder. Mange islamske enheter kjemper mot hverandre i Saudi-Arabia, Jemen, Afghanistan, Pakistan, Syria, Irak, Iran, for å nevne noen. Innbyggerne flykter fra vanstyre og diktatur i mange islamske land.
De som hevder at islam er fredens religion, hvordan vil de begrunne det? Hvilken versjon av islam tenker de på? Hvilke anerkjent definisjonsmakt vil de henvise til? Vi hører aldri noen slik begrunnelse, annet enn personers private henvisning til tilfeldige milde vers i koranen.
Om man vil arbeide for fred i verden, tror jeg man heller bør bygge på FN’s versjon av menneskerettighetene, og ikke på noen religion. Men da må FN selv begynne å holde sine menneskerettigheter i hevd, og politikerne må tørre å forstå og beskrive problemene vi nå ser i Europa. Nå oppfører mange av dem seg som Komiske Ali.
Finn Ulrik Kvalheim er pensjonist og samfunnsdebattant
Hovedillustrasjon: HRS