Kronikk i dagens VG:
Hvorfor gikk ikke alarmen i VG?
Av Hege Storhaug, HRS
Nylig ble VG felt i Pressens Faglige Utvalg i det som omtales som «den mest omfattende (saken) i utvalgets historie». Da handler det om den såkalte «dansevideoen» med Trond Giske. Man skulle tro at avisen tok lærdom av fellelsen og styrket kildekritikken sin. Dessverre ser det ikke ut til å ha gått slik.
Forskeren Sindre Bangstad står nemlig som en av forfatterne på kronikken i VG 3. september, «Stans statsstøtten til HRS nå!» VG valgte å trykke kronikken uten å sjekke kildereferansene i kronikken. Det nok de fleste ikke vet, er at den samme statsstøttede forskeren i flere år både nasjonalt og internasjonalt har spredd direkte løgner og konspirasjoner om HRS generelt, og undertegnede spesielt, etter min suksess med boken Islam. Den 11. landeplage (2015). Dette gjorde Bangstad sist i Arendalsuka, samt i internasjonale tidsskrift under titler som eksempelvis Serving the Norwegian state with Islamophobia: the case of Hege Storhaug and Human Rights Service. De samme løgnene ble gjentatt i kronikken i VG. Det hele fremstår som en manisk forfølgelse, og minner om samme forskerens angrep på en av norsk samtids største hedersmenn, Walid al-Kubaisi (d. 2018). Kubaisi produserte en film om verdens største islamistiske organisasjon, Det muslimske brorskapet, en film som Bangstad parallelførte med «propaganda» fra 30-tallet», les nazisme. En annen som har opplevd Bangstads dypt uredelige metoder er professor i sosialantropologi Unni Wikan.
Skjermdump, VG 4. september 2019.
Nå er det heldigvis slik at svært mange har lest min bok om islam og vet dermed godt at både HRS og jeg er meget opptatt av å differensiere muslimer, i motsetning til Bangstad, og politikere og medier flest. Deres generalisering av muslimer er dypt foruroligende. Vi har nemlig muslimer i Norge som er frihetsorienterte og som antakelig utgjør den største gruppen. De er våre venner. Så har vi dem som ikke vil oss vel, mer kjent som salafister, Brorskapstilhengere og de langt færre jihadistene. Alle tre gruppene arbeider med ulike metoder for å avvikle demokratiet vårt og erstattet det med en stat styrt etter islamsk lovgivning, sharia. Eksperter internasjonalt peker nettopp derfor på islamisme som en av vår tids totalitære ideologier
Det overnevnte er utlagt bredt og krystallklart i Islam. Den 11. landeplage. Boken burde ikke kunne leses feil, men det klarte altså Bangstad å gjøre, og de aller fleste referansene i kronikken i VG signert ham og en rekke antakelig forførte og kampanjeorienterte medforfattere, vitner om fri diktning og konspirasjoner.
VG kunne bladd i boken og selv konstatert at, nei, jeg mener ikke på s. 80 at «islam» er «verre enn nazismen». Dette er en farlig og blank løgn og står ingen steder mellom de to permene. Like løgnaktig er denne påstanden: Vesten befinner seg i en «sivilisasjonskrig med islam». Bla opp på s. 25, som det refereres til, og sjekk selv. Det er videre en løgn at det på s. 225 er skrevet at «islams» påståtte ambisjoner er «å gjøre Vestens folk og land til ‘slaver under islams imperialistiske banner'».
Slik fortsetter løgnene med angivelige direkte sitater fra boken, som at det står på s. 136 at jeg mener at islam skal betraktes som en «politisk ideologi». At jeg har kalt islam «en sexdoktrine for maniske», angivelig på s. 142, stemmer heller ikke. Ei heller er dette sant (og det følges selvsagt ikke av kilde): «… etter at det ble dokumentert at hun (Storhaug) i en årrekke før Breiviks terrorangrep 22. juli 2011 hadde anbefalt Peder Are Nøstvold Jensen (kjent som «Fjordman») sine eurabiske nettvers». At «muslimske menn (fremtrer) stort sett som voldtektsmenn og terrorister», er en påstand så grenseoverskridende at man mister munn og mæle. Det samme er løgnen om at jeg skulle mene at Den islamske staten (IS) har «‘en korrekt’ fortolkning av islam», med hele åtte sidereferanser. Også dette sitatet er ren fabrikasjon: Jeg skal visstnok ha sagt at det eksisterer en «hemmelig hær av IS-terrorister som bare ventet på ordre til å angripe Europa og Norge».
At jeg skulle ha en «mildest talt spesiell (-e) kildebruk og fullstendig fraværende kildekritikk», blir i denne konteksten å snu verden på hodet.
Slik kunne jeg fortsette, men må av plasshensyn sette en strek her. At statlig forskning bringer slikt bakvaskende vås og rene løgner, er knapt til å fatte. Og det er verre enn som så, for se denne uttalelsen i kronikken: «Er bruk av vold mot fredelige muslimer utelukket fra Storhaugs side?»
Hvis jeg skulle svare nakent på sistnevnte, ville jeg stå i ytterste fare for å bli møtt tilbake med: «Se, nå trekker hun offerkortet!» Jeg skal dog gi et par hint: Jeg har turnert land og strand rundt med foredrag om Islam. Den 11. landeplage. Ikke ett sted har det ikke vært politioppbud, gjerne både på innsiden og utsiden av lokalet. Dette historiske faktumet, at en forfatter og bok beskyttes av politi, ble typisk ignorert av aviser som VG. Hvorfor får de svare på selv. At jeg bor på sikkerhetskode etter voldelig overfall fordi HRS og jeg i årevis har vært den gruppen i Norge som har satt nettopp vold mot sårbare muslimske jenter og kvinner på den politiske dagsordenen, er et annet ubestridelig faktum. At jeg har brukt hele mitt voksne arbeidsliv for å sikre jenter og kvinner (og gutter og menn) av muslimsk opphav samme rettigheter og friheter som andre borgere tar som en selvfølge, setter spørsmålet til Bangstad og co om «bruk av vold mot fredelige muslimer» i det rette lyset. På en galskapens skala fra 0 – 10, klarte forfatterne med dette å oppnå 20.
Ja, organisert islam i bevegelser og moskeer har skapt langt mer gnisninger i Norge enn jeg forutså for noen år tilbake. Det er dessverre ingen grunn til å tro at vinden plutselig skulle snu. Derfor er det helt avgjørende for Norges verdimessige helse i årene som kommer å være på vakt mot islam når denne religionen brukes av udemokratiske aktivister til å oppnå politisk makt og til å endre kulturelle normer og tradisjoner som ligger til grunn for fremveksten av det fri og gode Norge. Som likestilling mellom kjønnene, en verdi som ble satt til side da kronprins Haakon dessverre valgte å legge hånden inntil brystet istedet for å ta den kvinnelige aktivisten fra Islamsk Råd i hånden i Al-Noor-moskeen i Bærum.
Å påpeke faktuelle mørke sider ved religion, var en befrielse for Norges tidligere befolkninger, og bør være det for dagens befolkning. Hvis vi fraviker ånden fra opplysningstiden, går Norge mørke tider i møte. Og dette faktumet peker selvsagt i en helt annen retning enn det nymotens begrepet «hat». Det hele er tvert om motsatt. For man skaper ikke lys ved å forestille seg lyse ting, men ved å bevisstgjøre det mørke, som Carl Jung formulerte seg i sin tid.