Det var i september 2017 at en unge kvinne (18) ble funnet hardt skadd av tilfeldige forbipasserende på en parkeringsplass på Greverud i Oppegård. Hun hadde blitt knivstukket, slått og sparket. Hun hadde indre blødninger og skader på tarmer. Hun overlevde fordi hun raskt ble fraktet til sykehuset.
Kort etter hendelsen ble hennes foreldre, to brødre, en av dem 14 år, og en søster (21) varetektsfengslet. Politiet etterforsket saken som æresrelatert vold. Senere ble faren siktet for drapsforsøk, mens de to brødrene, søsteren og moren ble tiltalt for grov vold. Ifølge tiltalen skal hun ha blitt mishandlet av samtlige, men det var faren som stakk kniven i henne to ganger i magen. Han har sittet varetektsfengslet siden.
Familien har prøvd å legge skylden på 14-åringen. Etter overgrepet skal han ha blitt ikledd en blodig t-skjorte.
Familien er fra Afghanistan, og vi snakker en familiefar med 12 barn. De skal ha bodd i Norge i mange år.
Den unge kvinnen flyttet hjemmefra rett etter at hun fylte 18 år.
Lite tyder på annet enn at vi står overfor en typisk æresrelatert sak. Far og mor har etter all sannsynlighet mistet kontrollen med 18-åringen, som igjen etter all sannsynlighet har blitt «for vestlig» og heller ikke har orket med vold og press hjemmefra. Så har kanskje den jenta gjort noe som er helt uforenelig med familien «verdier», kanskje fått seg en kjæreste. Da «måtte» far og familien ta et grep for ikke å miste «æren».
Faren har erkjent straffeskyld, men ikke drapsforsett. Forsvareren til faren, Finn Krokeide, sier i dag til NRK at faren hevder dette skjedde «spontant», men at han var «under et enormt press fra ytre omgivelser». Det er også typisk i denne form for saker, at det er det «ytre presset» man forsøker å løse – og den indre justisen i disse miljøene er nådeløse. Hvis denne jenta har gjort det familien selv og/eller «de ytre omgivelser» mener er «æresløst», står det kanskje 11 mislykkede ekteskap for tur, og en mor og en far som må gå med bøyd hode, avvist av eget miljø.
En annen typisk strategi er forsøket på å gjøre en under kriminell lavalder til den skyldige. Det ville gjort han «ærbar» i disse forkvaklede miljøene, samtidig som han ikke kunne settes i fengsel.
Den unge kvinnen har ventet lenge på at saken skal komme opp, sier hennes bistandsadvokat, Monica Lindbeck.
– Hun er glad for at de endelig skal komme i gang. Hun er veldig nervøs og gruer seg, sier Lindbeck til NRK, og legger til:
– Hun har det veldig dårlig og blir fulgt opp av psykolog og lege ukentlig, fordi hun har mye fysiske og psykiske plager.
Det gjenstår å se hva dommen blir, men «dommen» over Norge er uansett at vi har importert problemer vi verken klarer å forstå omfanget av eller gjør nok for å sette en stopper for. Vi har kjent til denne problematikken i rundt 30 år, men har brukt mesteparten av tiden til å være forsiktig med tiltak som kunne stigmatisere noen grupper.
Imens blir stadig flere mer ufri og stadig flere blir ofre, ikke minst barn og unge, og det skjer også fordi miljøene vokser. De «ytre omgivelsene» tilegner seg stadig mer makt.