Danmark fikk i 2002 en ny utlendingslov hvor det såkalte begrepet «de facto-flygtning» ble avskaffet. Begrepet var benyttet på asylsøkere som ikke er flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon, men som heller ikke kunne sendes hjem. Blant disse var det mange fra Somalia. I den nye loven ble det innført «beskyttelsesstatus», primært med utgangspunkt i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Forskjellsbehandle
I årene som fulgte var prosentandelen somaliere som fikk oppholdstillatelse i Danmark relativt lav, men selv om de fikk avslag var det få som forlot landet. I 2012 kom det en dom fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som sa at det var vanskelig med retur til Somalia på grunn av landets «generelle forhold», og igjen begynte Danmark å tildele somalierne oppholdstillatelser.
Men allerede året etter begynte Danmark å stramme til på nytt. I 2015 kom det (fra en sosialdemokratisk regjering) en ny endring av utlendingsloven, der det het at en skulle forskjellsbehandle FN-flyktninger og de med beskyttelsesstatus. Mens førstnevnte kun kunne få oppholdstillatelsen tilbakekalt hvis det hadde skjedd «fundamentale, stabile og varige endringer i hjemlandet», så gjaldt følgende for dem med beskyttelsesstatus: retur kunne kun skje hvis det ikke forelå en reell risiko for «tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling». Dette skillet er også forskjellen mellom FNs flyktningkonvensjon og EMK.
Dermed kunne oppholdstillatelser trekkes tilbake, selv om om forholdene i hjemlandet – til tross for forbedringer – fortsatt kunne betraktes som dårlige og uforutsigelige. Høsten 2016 erklærte således Udlændingestyrelsen (vårt utlendingsdirektorat), at de ville begynne å tilbakekalle eller avvise forlengelse av oppholdstillatelsene for somaliere.
Uenighet
Forarbeidet til denne lovendringen er å finne i analyser utarbeidet av Udlændingestyrelsen. I 2015 kom de med en rapport som fastslo at den militante terrorgruppen al-Shabaab primært retter sine angrep og overgrep mot offentlige personer knyttet til myndighetene, internasjonale styrker og internasjonale organisasjoner. Denne rapporten ble forsøkt gjort «kontroversiell», da ikke alle var enig i en slik konklusjon om al-Shabaab. For eksempel het det at rapportens forfattere kun hadde vært en dag eller to i Somalia. Men i så fall vil en slik begrunnelse ramme de fleste rapporter fra for eksempel FN.
Per se er det rundt 12.000 innvandrede somaliere i Danmark. Til sammenligning utgjør den somaliske befolkningen i Norge i underkant av 43.000 personer, herunder i underkant av 30.000 innvandret (førstegenerasjon). De er Norges største flyktninggruppe, mens de en den nest største andregenerasjon (hvor det er flest med pakistansk bakgrunn).
Også i Norge har man begynt å vurdere tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse for enkelte somaliere som har fått midlertidig oppholdstillatelse i Norge, nettopp med begrunnelse i forbedret sikkerhetssituasjon i Somalia. Somaliere i Norge er dårlig integrert, de har for eksempel svært lav sysselsetting og mange mottar sosialhjelp. I tillegg sender privatpersoner i Norge mest penger til Somalia (over 280 millioner kroner bare første halvår i år), samt at mange somaliere ferierer i Somalia og endel sender sine barn til landet for lengre opphold (typisk til koranskoler). Men selvsagt har retur til Somalia skaket opp både somaliere og godhetsindustrien.
Samme situasjon er i Danmark. Etter at Udlændingestyrelsen begynte å tilbakekalle somalierens oppholdstillatelser har det vært en jevn strøm av klagesaker, og stort sett alle som har fått tillatelsen tilbakekalt har klaget. Myndighetene har så langt vurdert ca. 1.100 oppholdstillatelser, om lag 200 har fått tilbakekalt oppholdstillatelsen og rundt 28 personer er blitt utsendt.
En av disse er Mukhtar Mohamed Ibrahim (27). Han søkte asyl i Danmark i 2013, men fikk inndratt oppholdstillatelsen i 2018.
– Jeg vil gjerne bli. Jeg er virkelig redd for å bli slått ihjel hvis jeg drar tilbake. Det er ikke noe jeg finner på. Jeg lover å bli utdannet som murer og arbeide. Bidra. Det lover jeg virkelig. Jeg er veldig redd for å dra hjem, sier Ibrahim til Berlingske.
Ikke personforfølgelse
Ifølge Ibrahims asylhistorie ble han i februar 2013 oppsøkt av ti personer fra al-Shabaab som forlangte at han ga dem familiens to biler. Hvis han nektet ville hans hode bli skåret av. Han ble fortalt at bilene skulle sprenges i luften. Imidlertid ble en av bilene stoppet av myndighetene, som oppdaget sprengstoff i den. De kontaktet Ibrahim, som de nå mistenkte for å være del av al-Shabaab. Samme dag skal også al-Shabab tatt kontakt med han, da de mistenkte han for å ha sladret til myndighetene. De truet med å slå han ihjel.
Senere har han lagt til at i 2017 ble hans gjenværende familie oppsøkt både av myndighetene og al-Shabaab, der det en dag skal ha blitt skuddveksling. Her ble hans søster skutt og drept. Myndighetene skal har frihetsberøvet to av hans brødre, mens den tredje skal ha flyktet.
Danske myndigheter fester ingen lit til hans historie. Likevel har de ikke kunne sende han tilbake idet han fikk opphold på bakgrunn av «den sikkerhetsmessige situasjonen i sørlige Somalia», herunder regionen for Ibrahim angivelig kommer fra. Han fikk altså opphold på grunn av den generelle situasjonen i Somalia, ikke på grunn av personlig forfølgelse.
Presedens
Etter tilbakekallingen av oppholdstillatelsen i 2018 klaget Ibrahim inn saken. Ibrahims advokat anførte at situasjonen i regionen som han skal returneres til, har forverret seg siden vedtaket om tilbakekall ble gjort. Denne klagen ble tatt til følge, og igjen er det altså ikke en personlig vurdering, men på generelt grunnlag relatert til situasjonen i området. Nå skal Udlændingestyrelsen på nytt vurdere om deres opprinnelige vedtak skal bli stående.
Får Ibrahim beholde oppholdstillatelsen i Danmark vurderer eksperter det som vanskelig å få sendt hjem så mange andre.
I Norge har vi for øvrig gått motsatt vei av Danmark. I 2010 fant den rødgrønne regjeringen ut at det var smart å endre statusen til asylsøkerne. Når en asylsøker hadde fått oppholdstillatelse i Norge, ble statusen endret til «flyktning». Etter alt å dømme gjorde daværende regjering dette grepet fordi kommuner var mer villig til å bosette flyktninger enn asylanter. Men det fikk betydelige andre konsekvenser også, ikke minst fordi flyktninger har langt flere rettigheter enn (daværende) asylanter. Så det ble en kostbar begrepsendring, i tillegg til at det i ettertid har gjort det enda vanskeligere å få returnert migranter der forholdene i hjemlandet har endret seg.
Vi kan trygt slå fast «midlertidig opphold» er særdeles urealistisk. Derfor bør vi også være svært nøye med hvem vi gir oppholdstillatelse til.