Hvordan islams inntog i et samfunn som Norge skaper splid og konflikt, vitner de siste dagers krangel i norsk toppolitikk om, der utgangspunktet ikke minst – igjen – er Siv Jensens bruk av begrepet «snikislamisering» av Norge, først datert 2009.
Jensen vil ikke endre språkbruken, hvilket man kan like eller mislike. Det mer korrekte begrepet ville dog være islamisering av Norge, for det er dette som pågår jevnt og trutt. Norge blir mer og mer preget av islam. Dette handler ikke minst om demografi, noe gammelmediene ikke vil ta i. Derfor kan også en politiker som Abid Raja raljere og skrike uten at mediene gidder å løfte en kritisk mikrofon. Da måtte de ta islam og demografi på alvor. Og det vil ikke mediene generelt.
Enorm vekst
Fakta er: Antall medlemmer av det SSB kaller muslimske trossamfunn dobler seg hvert tiende år i Norge. Hvert tiende. Således var det 72.000 medlemmer av moskeer i Norge i 2007. I 2017 var antallet 153.000, altså mer enn en dobling. Islam i Norge er som i resten av Vest-Europa den raskest voksende religionen. Mens kirker legges ned, åpnes nye moskeer. Det vi kan slå fast er at moskeer og såkalte islamske kulturforeninger ikke bare er sentrert i alle større norske byer, men også i mindre byer og tettsteder, som Alta og Hammerfest i Finmark, Mandal i Vest-Agder, Leknes i Lofoten og Stjørdal i Nord-Trøndelag. Elverum i Hedemark og Vinje i Telemark. Finnsnes i Troms og Florø i Sogn og Fjordane. Moskeene er nå over hele Norge og de blir flere og flere for hvert år.
Vi utarbeidet en moské-oversikt i fjor, der vi kom frem til at det da var 219 moskeer i Norge, som mottok totalt 187 millioner kroner fra skattebetalerne. Antakelig er det flere bygninger som brukes (ulovlig) som moské av mindre grupper.
I 2016 kunne vi slå fast at «De siste ni årene har ti trossamfunn kjøpt eiendom for over 160 millioner kroner«.
De muslimske befolkningene i Vest-Europa, Norge inkludert, er unge. Altså vil dette, sammen med den pågående innvandringen fra den islamdominerte verden, etter all sannsynlighet føre til at medlemsveksten fortsatt vil øke de kommende årene.
Hijab overalt
Ingen har telt antall hijab- og nikabbrukere i Norge i dag kontra for 10 år siden, eller for 20 år siden. Det vi alle ærlig bør innrømme er at det offentlige rommet i landet vårt er betydelig endret i løpet av årene som har gått. Dette inkluderer menn kledd typisk som salafister. Islamske plagg er et av de mest synlige tegnene på islamiseringen. Vi møter dem i kassa på Rema, bak skranker i offentlige bygninger, i svømmehallen, ja, nær sagt overalt hvor vi ferdes (typisk med unntak av i skog og mark, i hornmusikken og på diskotek, for å nevne noen av unntakene).
Nordmenn hjelper gladelig til med spredningen av hijab, som NRK, som Norsk sykepleierforbund, med gratis hijab til nye studentmedlemmer:
Et annet kraftfull tegn er når tradisjonsrike bygninger omgjøres til moskeer. Som misjonshuset Seiersten, som Landfalløya kapell i Drammen, som Folkets Hus i Hammerfest, som bedehus i Skien, som bedehus i Bergen, som Røde Kors-bygningen i Sandefjord. Og et mindre tradisjonsrikt bygg, som diskotek, ble til moské i Vadsø. Listen er lengre.
Bønnerom popper opp
Man skal være både blind og mentalt nedsnødd hvis man ikke ser at dette er en aktiv islamisering og fremmedgjøring av Norge. Ikke minst burde vedtaket fra Stavanger bystyre vekke oppsikt, der man tillater president Erdogan å reise en arkitektonisk moské i byen, under ideologisk styring fra Tyrkia og med utsendte imamer i leiligheter i moskébygget. Hvor mange flere moskeer i Norge som er under Erdogans hånd, kjenner vi dessverre ikke til.
Et annet utviklingstrekk er bønnerommene. På Menighetsfakultetet – av alle steder – er det nå bønnerom. Bønnematter på gulvet og en koran utstilt i et monter for seg selv. Her er andre eksempler:
- Avinor innførte en ny bomavgift på Sola og Flesland flyplass for å finansiere bønnerom til muslimske drosjesjåfører.
- På Universitetet i Oslo, Blindern, er det et eget bønnerom med tilknyttet vaskerom markert med wuzu som skilt, altså et rom der man rituelt kan foreta den religiøse vasken før bønn. UiO fikk bønnerom til muslimske studenter allerede på 90-tallet (betalingsmur). Bønnerom på Høyskolen i Oslo og Akershus er kjønnsdelt. I 2014 kom det frem at det er så trangt om plassen i mennenes bønnerom at høyskolen lovet utvidede lokaler. Også på Universitetet i Bergen er det bønnerom.
- Hellerud videregående skole fikk bønnerom fordi elever ba i korridorer, kjelleren og skolegården. Daværende skolebyråd, Torger Ødegaard satte kroken på døren for skolens initiativ. Mens Islamsk Råd har presset på for å få bønnerom på flere skoler, for dette er visstnok en «grunnleggende menneskerett».
- Posten i Oslo har i mangfoldige år hatt bønnerom.
Dette er bare noen eksempler, bønnerommene er langt, langt flere.
En foruroligende nyhet ble sluppet for kort tid siden: Islam Net vil utvide virksomheten med å islamisere Norge. De jakter derfor dollar internasjonalt, sier de, og har så langt samlet inn en million dollar til en ny moské med et tilknyttet dawah-senter, misjonssenter. Det er særlig ungdommen Islam Net vil fange med sine ideologiske tentakler.
Halal
Hvor mye halalmat vi ikke-muslimer får i oss årlig, er det ingen som kan svare på. For 14 år siden gikk diskusjonen høyt om vår tilpasning til halalmat, ikke minst ledet an av bonden Tore Stubberud:
«Halal-kjøtt er etterspurt, og flere slaktere har fått leveringsavtaler med sykehus, barnehager, skoler og flyselskaper. Det er ikke lenger bare i innvandrerbutikker man finner kjøttet, de store dagligvarekjedene har hengt seg på for lengst. For norske bønder og fiskere kan tjene over halvannen milliard kroner på å tilby kjøtt, fisk og grønnsaker tilpasset innvandrermarkedet, mener forskere, ifølge Adresseavisen (vår utheving).
Dette har ikke bonde og forfatter Tore Stubberud noe imot. Men i kronikken «Tilbords med muslimene» i dagens Aftenposten uttrykker han bekymring over at at store mengder av kjøttet norske forbrukere spiser hver dag er halal-kjøtt uten at vi vet om det.»
Og nordmenn tilpasser seg, inkludert med velvilje overfor barn i barnehagen. Enten spiser alle barna halal, eller man lager måltid til muslimske barn og ikke-muslimske barn, konkluderer en akademisk artikkel med tittelen: «Religiøse spiseforskrifter i barnehagen. En kvalitativ undersøkelse om barnehagers strategier for tilpasning i møte med islamske spiseforskrifter», publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 21. august 2017 (pdf).
Ja, for å tilpasse barna islams matregime, har man eksempel på at barnehage erstattet pølser som festmat med fiskepinner.
Politi og politikere
Til og med vårt væpnede forsvar tilpasser seg. Hijab er tillatt til uniformen. Ettersom det er likhet for loven, inkluderes da turban (sikhene) og kalott (jøder), og en mengde andre religiøse tilpasninger. Hva gjelder politiets tilpasning, er knapt noe foto mer talende enn dette:
Norsk politi i dialog med jihad-kledde muslimske ledere.
Og selvsagt hører Anniken Huitfeldts (Ap) islamske hilsen på Irans utenriksminister med på en liste om Norges tilpasning til islam, og det ikoniske fotoet av kronprinsen i Bærum-mosken, der «en ung kvinne» (ansatt i Islamsk Råd) ikke ville ta tronarvingen i hånden. Den samme islamiseringen gjelder når statsministeren legitimerer kjønnsadskilte arrangement.
Her i denne artikkelen har vi overhodet ikke tatt opp alt av tema og eksempler på islamiseringen, som all serveringen av halalmat når det er idrettsarrangement, 17. mai-feiring etc (typisk i områder som Groruddalen). Det kunne nemlig blitt en hel bok – og det sier i grunnen sitt.
Ta ballen, Jensen!
I formiddag landet Abid Raja på Gardermoen, og der advarte (sic) han Siv Jensen om at dersom hun fortsetter å bruke begrepet snikislamisering, vil han igjen ta opp den retoriske kampen mot henne.
Kanskje Jensen heller skulle si det offensivt og akkurat som det er: Norge opplever en islamisering, og den forsterkes år for år.
Kom gjerne med eksempler i kommentarfeltet som illustrerer den pågående islamiseringen. Veldig bra hvis dere kan fortelle om situasjoner lokalt. Men hold god tone, alt annet slår tilbake på oss selv og vi gjør oss «mindre» enn Abid Raja.