Den voldelige utviklingen i Sverige kom ikke ut av det blå. Advarselene og tegnene på et land på vei inn i permanente Balkantilstander, har vært der i mange år. Ikke bare fra oss innvandringsrealister i Norge og Danmark, men også fra svensker. En av dem er Merit Wager, som i mange år har arbeidet for asylmyndighetene. Allerede for over åtte år siden advarte hun om hva som i dag de facto er Sveriges tilstander. Men få, om noen, ville høre på henne.
– At borgerkrigslikende tilstander skulle bli en hverdag, visste jeg, alle tegnene tydet på det. Ingen ville høre på slike triste spådommer … Men hvordan skulle det kunne bli annerledes når politikerne tillot og tillater, rett og sett oppmuntrer til en fullstendig uhemmet, vanvittig stor og ofte bedragersk asylinnvandring fra verdens mest voldelige land? Det burde jo til og med temmelig uintelligente mennesker kunne regnet ut.
Svartsyn og onskapsfull?
Men politikerne i Den Humanitære Stormakten avviste varslene, enten de satt i en borgerlig eller sosialistisk regjering. Og svenskene stod der med sine åpne armer og hjerter, «tillitsfullle så til de grader at de må ha fremstått som helt ufattelige for alle hundretusentalls mennesker som kom hit». I dag er dette Sverige et land preget av voldsomme skytninger og eksplosjoner, vanvittig dyreplageri, og ran, mishandling og trusler mot barn. Trusler og vold mot lærere, dommere, helsepersonell, ambulansepersonell, sosialarbeidere, bussjåfører og politi.
Wager ble møtt med anklager om å være «svartsynt» og «ondskapsfull». Men nå får hun full støtte fra «eliten». Seniorprofessor i etterretningsanalyse, Wilhelm Agrell, sier de svenske tilstandene med den «væpnede kriminelle volden får effekter som mer og mer likner terrorismens». Intet mindre, altså. Statens voldsmonopol er helt eller delvis parkert, mener Agrell, og tar til ordet for politisk handling «for å redde landet».
Situasjonen beskriver Agrell nærmere slik:
I den typiske indre væpnede konflikten bekjemper ulike grupper hverandre og i varierende grad en statsmakt som helt eller delvis har tapt sitt voldsmonopol.
Agrell peker konkret på Libanon på 80-tallet og Balkan på 90-tallet, der indre væpnet konflikt endte i borgerkrig. Han etterlyser en «krisehåndtering» av den eskalerende situasjonen.
– Oser kruttrøyk
SVT-profilen Janne Josefsson slår også på stortrommen i en kronikk i Dagens Nyheter (betalingsmur) under tittelen «Det oser kruttrøyk i verdens beste land». Josefsson viser til Sjumilaskolan på Hisingen i Gøteborg der mindre enn én prosent har svenske som morsmål, tilsvarende knapt fire av 500 elever. Sverige er ikke et land lenger, det er en «politisk fullstendig fiasko». Josefsson registrerer følgende: Når benektelsen blant politisk ledelse begynner å rakne, tyr dagens regjeringsmedlemmer til sterkere og sterkere ord, som å beskrive voldsmennene som «avskyelige udyr». Ordene blir verre «jo mindre de vet hvordan de sosiale forholdene i landet skal kunne løses».
Vil så dagens regjering svare på disse herrenes kraftfulle advarsler med politisk handling? Etter all sannsynlighet er svaret et nei. For da må de samme vedgå at de har ført en vanvittig politikk, og da erkjenner de samtidig at Jimmie Åkesson og SD hadde og fremdeles har rett. La heller Sverige gå under enn å vise ydmykhet overfor de som stod opp for landet dag ut og dag inn.
Kong Carl hadde rett
Den samme mekanismen gjelder for Norge. Vi ligger noen år etter Sverige hva gjelder innvandringsmassen og dens medfølgende vold og konflikter, men pilene peker i retning av tiltakende svenske tilstander i Norge. Skulle Erna, Jonas, Trine, Ingolf og Audun åpent erkjenne at nå må det dras i nødbremsen i Norge = en innvandringspause, så gir de jo Kong Carl rett, Norges mest utskjelte politiker i etterkrigsårene.
Nettopp derfor hyles det nå også mot Sylvi Listhaug, Siv Jensen, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde når de løfter den innvandringsrealistiske fanen, akkurat som da Hagen ble møtt med tomat og egg i sin tid. Med nebb og klør skal nemlig globalisme, islam, multikultur, kvoteflyktninger og båtmigranter forsvares. Mer av det samme som ikke har fungert er det V, KrF, MDG, SV og Rødt vil ha. For heller la Norge gå under i vold og kaos enn å gi FrP rett, FrP som beviselig har hatt rett?
Det er nok flere og flere som ser tegningen både i Sverige og Norge, og som planlegger fremtiden i et nytt land, typisk i de så langt fredeligere Visegradlandene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Men påpeker du det faktum at det er her fremtiden kan ligge, så blir du gjort så radioaktiv og vil bli så vranglest av de pene på den utvidede venstresiden, som Civita-segmentet, at de fleste nok ikke våger annet enn å leke med tanken i sitt indre.
Foreløpig.