Ikke overraskende var lederen av det nye partiet, Mikail Yüksel, tidligere politiker for Centerpartiet. Men han ble hevet på hodet ut da hans samrøre med den tyrkiske høyreekstreme organisasjonen Grå ulver kom for dagen. Nå skal Yüksel og hans Nyans satse på stemmer i Sveriges utenforskapsområder. Fokuset er det multikulturelle samfunnet, integrering og boligpolitikk i et Sverige med boligmangel i store deler av kommune-Sverige.
Og selvsagt står islam på menyen, det vil si ikke-muslimers visstnok hang til islamofobi. Offerkortet og det identitære må da nødvendigvis løftes høyt, slik islamister har for vane: Muslimer må bli en egen offisielt erklært minoritet, nedfelt i grunnloven, altså på linje med samer.
Så konverterer du til islam, eller om du har innvandret fra Somalia, Pakistan eller Senegal, da får du altså særstatus – hvis nystiftede Nyans skulle få de som de vil.
Offerkortet dras om mulig enda lenger:
– Sveriges muslimer upplever dagligen både fysiska och verbala personangrepp av rasistisk karaktär. Skadegörelse och vandalisering av egendom är bara några exempel på detta fasansfulla fenomen, skriver Mikail Yüksel i Aftonbladet.
Det er vel dette man kaller toppen av frekkhet i et land der biler brenner konstant, der kvinner ikke våger å gå ut etter mørkets frembrudd, der voldtekter har nådd episke høyder, der gjenger skyter løs på hverandre og andre, der eksplosiver begynner å bli en del av hverdagen, der blålyspersonell angripes, der særlig innvandringen fra OIC-land har forvandlet områder til borgerkrigsliknende tilstander.
Det er heller ingen tilfeldighet at et kjerneområde for det nye partiet er Växjo, som er rammet av betydelig islamisering, ikke minst gjennom den ekstreme stormoskeen der.
Ledorsidornas Johan Westerholm, som i lengre tid har gransket Det muslimske brorskapets økende grep om deler av Sverige, ikke minst gjennom infiltrasjon i allerede eksisterende partier, organisasjoner og islamske trossamfunn, sier at Nyans «er å anse som å være en politisk gren av Det muslimske brorskapet».
Mikail Yüksels tillkännagivande om att partiet Nyans etablerar lokala avdelningar i Örebro och Växjö styrker bilden av att Muslimska Brödraskapet grundat en politisk gren i Sverige. Valet av orter sammanfaller med där Muslimska Brödraskapet är som starkast.
Bra at nytt islamparti dannes
Blant andre Belgia har allerede et islamparti, Islam partij, som åpent jobber for et 100 prosent sharia-styrt Belgia, som adskillelse av kjønnene på offentlig transport. De kjører altså ikke dobbelt løp eller snakker med spaltede tunger.
Da er det mye farligere med politikere som er islamister og som inntar posisjoner under falskt flagg i allerede etablerte demokratiske parti. Det har vi sett til gangs i Sverige. Islamisten og den tidligere boligministeren Mehmet Kaplan gjorde karriere i Miljöpartiet, en mann som også skal ha støttet æresdrapet på svenskkurdiske Fadime i 2002. Kaplans åndelige kollega, er den helstøpte islamisten Abdirizak Waberis, som gjorde en strålende karriere i Moderaterna.
Dette bør ikke overraske, for i en rapport på arabisk skrevet av Sveriges Muslimska Råd (SMR) allerede for 18 år siden, i 2001, dukker det opp «et historisk kapittel som ikke mange kjenner til».
«SMR samarbeider med IFiS (Islamiska Förbund i Sverige) for å opprette en islamsk politisk gruppe som skal samarbeide og samordne seg med de svenske partiene for å utdanne politiske kadre. Disse kadrene skal gå sammen med partiene og kjempe for den muslimske minoritetens rettigheter via disse partiene.»
Mehmet Kaplan hadde en fortid som leder av Sveriges Unge Muslimer, en underorganisasjon av IFiS. Waberi var leder for IFiS da han lyktes å bli valgt inn i Riksdagen for Moderaterna etter valget i 2010. Partiet tildelte han plass i forsvarskomiteen, en komité som det tilflyter svært sensitiv, hemmeligstemplet (gradert) informasjon. Som forfatteren Sameh Egyptson har sagt det:
– Omar Mustafa som etterfulgte Waberi som leder av IFiS lovpriset sin forgjengers suksess i intervjuer med den saudiske tv-kanalen El-Ekhbariya, og beskrev Waberis suksess som en del av en felles strategi for å gi muslimene spesielle rettigheter i Sverige. Omar Mustafa lyktes til slutt å bli valgt inn Socialdemokraternas partiledelse, men ble tvunget til å gå av etter bare sju dager, grunnet gjentatte avsløringer av hans relasjoner til Brorskapet. Samme skjebne led Kaplan da hans bånd til islamistiske Milli Görus og liknende ekstreme tyrkiske organisasjoner ble avslørt.
Samme skjebne led Miljöpartiets Yasri Khan som nektet å håndhilse på kvinner. Khan som kom fra tvilsomme Svenska Muslimer för Fred och Rättvisa. (Det var lenge kjent i partiet hvordan han opererte, men først da saken sprakk i mediene, reagert partiet.) Og samme skjebne led Centerpartistene Ebtisam Aldebe og Hasan Fransson etter skandale-dommen i Solna, der de to var meddommere og regelrett fremmet et parallellt rettssystem. En konemishandler ble frikjent fordi han var av «god familie».
Som den observante leser kan se, snakker vi om at nærmest hele det partipolitiske spekteret lider av ideologisk influensa, med Sverigedemokraterna (SD) som et definitiv unntak.
Derfor er det bra at Sverige får et islamparti, for da vet vi hvem de er, og enda bedre er det hvis snikende islamister i andre partier søker seg dit. Spørsmålet som reiser seg er: Når blir sharia et valgkamptema i Sverige? Som kjønnsdelt offentlig transport, eksempelvis, og sharia inn i familieretten?
Ap er i uføre – fremdeles
I Norge ser det fremdeles ikke ut til at alvoret er gått opp for Aps ledelse hva gjelder suspekte politikere som fremstår som trojanske hester. Dette kom ikke minst frem i august 2017 da ekstremisten Tahir ul-Qadri var på Norgesbesøk, invitert av sine undersåtter i Minhaj-bevegelsen her. Ul-Qadri står for et gjennomislamisert samfunn: Kvinners fulle underordning av mannen, hijab og nikab, flerkoneri, dødsstraff for blasfemi, dødsstraff for frafall (hvis man ikke angrer, da kan man muligens få syndsforlatelse), minoriteters færre rettigheter, ekstra skattelegging av dem som er ikke-muslimer. Da er noen av de viktigste elementene nevnt. Det alle allerede har forstått er at dette makabre menneske- og samfunnssynet tilhører en helt annen planet enn verdiplattformen til Ap og ethvert annet parti på Stortinget. Synet tilhører det verdikollapsede islamdominerte verden. Likefullt omfavner Oslo Ap en Qadri-tilhenger, Nasir Ahmed, som omtaler ul-Qadri som «høyt respektert», «virkelig en inspirasjon» og en mann som «promoterer det sanne og riktige bildet av islam!». Ap plasserte Ahmed i finanskomiteen i Oslo bystyre.
Samme infiltrering så vi i fjor da Basse Musse (endelig) ble tatt med den ideologiske buksa nede av NRK. Denne Ap-politikeren i Oslo har i alle år spilt velintegrert verdimessig overfor det norske samfunnet, mens han lever i en annen virkelighet overfor somaliere i Norge og Somalia. Enten de har opprinnelse i et land som Pakistan eller Somalia, er det all grunn til å forvente at «lokale politikere» med denne bakgrunnen ofte spiller dobbelt: De kommer fra den islamske æreskulturen, og ytterst få av dem har forlatt den. Som vi skrev:
Nettopp derfor stod Musse på Dagsrevyen i går og benektet 100 prosent at NRKs – to uavhengige – oversettelser av et intervju med ham i somalisk fjernsyn var riktig. Dette er å få servert den ytrestyrte æreskulturen i sitt grimme, løgnaktige vesen i beste sendetid. Musse snakket på denne måten til sine egne, der løgn er akseptert for å redde ansiktet. Han gikk altså helt ut av rollen som representant for Ap og Norge og vår indrestyrte kultur, der å bli tatt i løgn er noen av det mest skammelige uføret man kan havne i.
Den trojanske hesten er på innsiden av politikken i hele Vest-Europa, og da er Norge naturligvis ikke et unntak, og har vært det lenge. Når kommer den ideologiske opprydningen her på berget, både nasjonalt og lokalt?
I Sverige kan valg utover 2020-tallet ende med rødgrønne politiske blokker kommunal der grønn ikke handler om miljø/klima, men som Muhammeds favorittfarge. På sikt vil vi det samme på nasjonalt plan. La oss få et «grønt» islamparti i Norge også, så vi kanskje får bedre oversikt over hvem som er hvem i politikken?