Venstres Abid Raja spilte høyt da han etter kommune- og fylkestingsvalget utløste nok en konflikt mot regjeringspartner FrP. Han nazifiserte FrPs politiske budskap, endog ved navngitte personer som partileder Siv Jensen og nestleder Sylvi Listhaug.
I kjent stil hoppet hele medie-Norge på. Konflikter – og i særdeleshet personkonflikter – er som å gi et skrubbsultent MSM en innbydende godtepose.
Da jeg publiserte en analyse av Raja og hans virke, var den forfattet i aversjon. Ikke mot Raja i seg selv, selv om HRS har gode grunner til det, men fordi jeg opplever personfokuset i offentligheten, ikke minst i politikken, som en svært uheldig utvikling. Derfor har vi heller aldri nevnt Trine Skei Grandes åkerhistorie, som vi har kjent til siden det skjedde, for det er, og bør, være mulig å drite seg ut selv om en er politiker. På samme måte har vi kritisert metoo-bevegelsen, som utviklet seg til å bli rene heksejakten på menn med makt, skyldig eller uskyldig. Metoo og politikere ble jo for øvrig en perfekt match, tenk bare på heksejakten på Trond Giske (Ap).
Men noen ganger blir avstanden mellom liv og lære for stor. Her er Abid Raja kommet.
I går ettermiddag, bare timer etter nok et angrep, denne gangen til til statsministeren i en kronikk i Aftenposten, kom Raja på banen igjen med såkalt «selvkritikk for bruken av brun propaganda». Kort fortalt skjønte han ikke at brun propaganda kunne kobles til nazister. Egentlig er jeg villig til å tro han, for Raja kan nok ikke så mye historie – siden den handler så lite om han selv.
Men kan man stole på en slik «beklagelse» fra Rajas side? Svaret er kort og godt nei. Raja har før unnskyldt seg, uten at det har annen betydning enn at hei, se på meg, politikere har problemer med å si unnskyld, det har ikke jeg! Selvsagt ikke, for «unnskyld» betyr intet annet for Raja enn posisjonering av seg selv.
Og det klarte Raja jammen å bevise i skrivende stund. Nå hevder Raja at «Trine ser på han som ett av hennes sterkeste kort» og han «advarer Siv Jensen» mot å bruke et begrep som snikislamisering igjen. Videre er han ikke fornøyd med statsminister Erna Solbergs svar (på det åpne brevet i Aftenposten, hvor Solberg svarer med at Raja tar feil), men at det kan de ta «over en kopp kaffe».
Slik fungerer en Raja-unnskyldning. Så nå tror noen at bråket gir seg?
Det er vel egentlig bare en ting å si: jo høyere man blir på seg selv, jo høyere blir fallhøyden.