Prest og professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo, Sturla Johan Stålsett, sier i en kronikk i Dagbladet:
«Det ekstreme vil vi ‘alle’ ta avstand fra. Men dermed kan noe forsvinne under radaren. Og vi slipper å se oss i speilet».
Men er det noen som bør seg selv i speilet, så er det Stålsett. Tro kan han gjøre i kirka, men i politikken må han forholde seg til realiteter.
«En folkehelseminister som beskylder leger for å stå i ledtog med menneskesmuglere. Og med stolthet lover å slå hånda av flyktninger i nød. En justisminister som må presisere at han faktisk ikke mener at druknende flyktninger skal overlates til sin sikre død. De må bare ikke fraktes hit. En finansminister som insisterer på å kaste konspiratoriske mistanker over en minoritetsbefolkning, når den samme befolkningen er angrepet av terror».
Alt Stålsett har skrevet i sitert tekst er faktisk helt feil. La oss se nærmere på hva han skriver.
Stålsett: «Vi har en folkehelseminister som beskylder leger for å stå i ledtog med menneskesmuglere. Og med stolthet lover å slå hånda av flyktninger i nød».
Sylvi Listhaug (Frp) har sagt at redningsoperasjonen til Leger uten grenser (ufrivillig) fungerer som menneskesmuglernes forlengede arm. De fører til at flere tar sjansen på turen over Middelhavet – som igjen kan føre til at flere drukner. Og fastslå at hun med dette «med stolthet lover å slå hånda av flyktninger i nød» er en ondsinnet fortolkning.
Stålsett sier videre: «En justisminister som må presisere at han faktisk ikke mener at druknende flyktninger skal overlates til sin sikre død».
Det at justisminister Jøran Kallmyr (Frp) trenger å utdype at han ikke ønsker at mennesker skal drukne i Middelhavet, er en konsekvens av venstresidens hang til å tolke innvandringskritiske stemmer i verste mening. Nå går Stålsett indirekte inn i den samme rekken løgnaktige påstander. Han insinuerer at Kallmyr egentlig synes det er helt greit at båtmigrantene drukner.
Så er det tolkningen av finansminister Siv Jensen (Frp) som Stålsett mener «insisterer på å kaste konspiratoriske mistanker over en minoritetsbefolkning, når den samme befolkningen er angrepet av terror».
Det er heller ikke korrekt. Jensen hevder at politikere og andre myndighetspersoner tilpasser seg religiøse særkrav. Det er ikke en konspiratorisk mistanke mot en minoritet, men en generell betraktning om at majoritetssamfunnet imøtekommer slike særkrav. Det er med andre ord kritikk av sine egne.
Hva er det så som «normaliserer det ekstreme»? Jo, Stålsetts tolkninger, og derfra kan han spinne videre å tillegge andre meninger de ikke har. Det er både farlig og dumt.
Stålsett: «Det er dypt urovekkende. For det normaliserer det ekstreme. Vi visste det godt; vi har sett det igjen: Ekstreme holdninger kan føre til ekstreme handlinger. Handlinger som påfører andre skade og ufrihet, og voldelig død».
De ekstreme holdningene, som Stålsett leser inn i utsagnene, fører altså til at Listhaug, Kallmyr og Jensen bidrar til andres skade, ufrihet og voldelig død?
Enda mer alvorlig er det at pressen lar slikt passere.
Vår Herre har mange å se til, ingen tvil om det, men alt for ofte glemmer Guds tjenere alle angrepene på kristne rundt om i verden, samtidig som de på hjemmebane sviner til sine egne landsmenns gode navn og rykte, som Stålsett gjør.
Nylig gjorde VG det samme med en kronikk signert en rekke personer som (igjen) prøvde seg på å brunbeise Hege Storhaug. Hun kobles til «islamhat», og det infame spørsmålet stilles: «Er bruk av vold mot fredelige muslimer utelukket fra Storhaugs side?» Bare her burde VGs debattredaksjon steilet (og for øvrig har Storhaug svart godt for seg).
Innvandringsrestriktive beskyldes stadig for å polarisere innvandringsdebatten, men hva har egentlig de innvandringsliberale å være så stolte av? Det florerer av ondsinnede løgner og vinklinger til det ugjenkjennelige, for så å kunne fremheve seg selv som moralsk overlegen.