I Aftenpostens «virkelighetsbarometer» skal tydeligvis folket få prøve seg selv i forhold til hva de egentlig vet om virkeligheten. Underforstått: Hva de trenger å vite for å ta kloke politiske valg.
Men det Aftenposten ikke formidler er at tallene og trendene er håndplukket av avisen selv, og på mange måter er misvisende med tanke på å forstå utviklingen i samfunnet vårt.
Leseren blir for eksempel bedt om å videreføre trenden for utviklingen innen anmeldte lovbrudd i landet.
De som kjenner statistikken vet at tallene generelt sett peker nedover. Men de av oss som er bekymret vet også at dette har sammenheng med en dramatisk nedgang i eiendomstyveri og at tallene skjuler at seksuallovbrudd samt vold og mishandling øker kraftig.
Leseren får seg dessuten nok en «leksjon» i at asyltallene har vært forsvinnende lave sammenlignet med ekstremåret 2015 som referanse.
Men også dette er svært villedende. Det som betyr mest er nettoinnvandring fra landgruppe 3, det vil si land i Øst-Europa som ikke er EU-medlem, Afrika, Asia (inkludert Tyrkia), Sør- og Mellom-Amerika og Oseania (utenom Australia og New Zealand).
Det tallet har også i årene etter 2015 ligget på 15.000-22.000 individer. Det involverer slike ting som familieinnvandring og kvoteflyktninger. Det er det som betyr noe. Ikke bare asyltallene. Men det tåkelegger Aftenposten.
Det er relativt provoserende å oppleve at avisen faktisk fremhever de tallene som bidrar til å tåkelegge viktige politiske spørsmål heller enn å belyse dem i sitt «virkelighetsbarometer».
Svakt, Aftenposten.