Nylig ble Arne Viste (52) dømt i Oslo tingrett for å formidle arbeid via selskapet Plog AS til asylsøkere uten lovlig opphold. Han fikk en relativ mild dom på ett års betinget fengsel med to års prøvetid, samt en bot på 1,5 million kroner og inndragning av 1,4 millioner kroner, begge pålagt selskapet. Arne Viste ble personlig frifunnet for inndragningskravet som påtalemyndighetene hadde stipulert til 3 millioner kroner.
Men i dommen fremkommer det at man er usikker på hva som har vært Vistes fortjeneste.
Skattepenger utenom staten
Når straffeutmålingen har vært omtalt i offentligheten, også av påtalemyndigheten, har det vært pekt på at det er en «rekke formidlende omstendigheter» i saken. Det vises til at Viste selv har påpekt at hans ønske bare har vært å få mennesker i jobb, selv om de ikke har lovlig opphold i Norge, og at han ikke har noe personlig vinning på det.
Spesialetterforsker Ida Johanne Sivertsen fra Økokrim, som har gjennomgått Plog AS bankkonto og transaksjoner på konto i perioden 1. januar 2017 til 27. november 2018, fortalte at kontoen økte med 1,4 millioner kroner i denne perioden – og dette kan anses som fortjenesten. Da politiet tok beslag stod det 1,7 millioner kroner på konto.
I tillegg fremkom det at Plog AS har overført 1,5 millioner kroner til organisasjonen Mennesker i Limbo (MILNorge). Dette er en gruppering av asylsøkere med avslag som ikke har returnert, som omtaler seg selv som papirløse.
Det heter i dommen at pengene til MILNorge referer seg til det som var ment å være skattetrekk i lønn, men som ikke er har vært mulig å få betalt til skatteetaten.
Hvis det er slik at en virksomhet som bedriver med ulovligheter kan tjene penger for så å overføre pengene til en organisasjon som består av personer som er her ulovlig, så kan det bli mye interessant fremover. I alle fall vil det gi «statstilskudd» en helt ny dimensjon.
Og så må en jo også minne om at tiltalen handler om å videreformidle arbeid til 29 asylsøkere, men Viste har forklart at Plog AS har bidratt til å gi arbeid til totalt 70 utlendinger uten oppholdstillatelse. Under hovedforhandlingen var det fakturert for utleie av disse personene for over 10 millioner kroner fra Plog AS, og av dette utgjorde 1,45 millioner kroner lønnsmidler til de 29 sakene som ligger til grunn for tiltalen. Med andre ord er det som var «ment å være skattetrekk i lønn», som Viste hadde laget et eget system for slik at det ble «rettferdig», et betydelig høyere beløp enn hva som omhandler de 29 sakene.
Men siden disse jobbet ulovlig, og Plog AS sto for både utbetalingen av lønn og «inndragning av skatt», kom de ikke til fellesskapet, men ble igjen hos Plog AS og eventuelt hos Viste selv.
I dommen kommer det for øvrig også frem at Plog AS hadde utarbeidet sin egen form for «arbeidstillatelse», og at det var utstedt ca. 700 av disse. Ved bruk av «arbeidstillatelsene» skaffet innvandrerne uten lovlig opphold seg arbeid selv.
Penger til Viste
I tillegg til de 1,5 millioner kroner som ble overført til MILNorge, ble det i samme periode overført 750.000 kroner fra Plog AS til Vistes private konto.
Det heter i dommen at «Det er uklart i hvilken grad dette har vært lønn eller utbytte, og hvor stor andel som eventuelt skriver seg fra Vistes lovlige virksomhet som konsulent. Viste har forklart at han arbeidet ca. 30 % av tiden som konsulent».
Dette kan tyde på at retten legger til grunn at deler av Plog AS’ virksomhet er lovlig, og ettersom Viste skal ha arbeidet som «konsulent» kunne han ta ut lønn. Hvis eksistensgrunnlaget til et selskap er å bedrive noe ulovlig, så kan vel ikke «konsulentvirksomhet» (konsulent for hva?) regnes som lovlig? Må bare melde pass for jussen her.
Det påpekes at hovedformålet med reglene om inndragning av vinning er at ingen skal tjene på å begå straffbare handlinger. Inndragning av utbytte er særlig et viktig element i bekjempelsen av profittmotivert kriminalitet. Men så mener retten at denne saken skiller seg fra den typiske inndragningssak. De har derfor – alltids under noe tvil – kommet til at unntaksregelen (muligheten for å redusere inndragning eller la den falle helt bort) bør få anvendelse. Begrunnelsen er at «Retten har da lagt vekt på Vistes motivasjon for å ansette utlendingene og hans opplysninger om sin privatøkonomi».
Sistnevnte kan kanskje tyde på svak personlig økonomi, mens førstnevnte viser at det som noen mener er «godhet» fører til dårligere kår for fru Justitia. Er vi endt opp med noe som heter «god kriminalitet»?
Alt for den «gode» sak
Seniorrådgiver Martin Natvik ved Utlendingsdirektoratet (UDI) og politibetjent Christian Strand Martinsen fra Politiets utledningsenhet (PU) forklarte at når det et gitt endelig avslag på en asylsøknad påhviler det vedkommende en plikt til å forlate Norge. Hvis søknaden er avslått, betyr det at norske myndigheter har kommet til at det ikke er risiko for forfølgelse eller annen umenneskelig behandling. At noen hjemland gjør tvangsretur vanskelig eller umulig, endrer ikke på dette. Ifølge dem er det svært sjeldent at noen ikke kan reise hjem hvis de selv aktivt medvirker til det. Av de 29 uten lovlig opphold i denne saken er det kun én person som politiet anser som ureturnerbar.
I tillegg er utviste asylsøkere sårbare og kan bli utnyttet som arbeidstakere. Politibetjent Strand Martinsen utelukker ikke at dette også kan ha skjedd i denne saken. Viste har da også erkjent at han ikke har hatt mulighet til å ha full kontroll med de ulike arbeidsgiverne som utlendingene har vært utleid til.
Det kan heller ikke utelukkes at arbeidsgivere eller noen av de avviste asylsøkerne selv har blitt villedet av Plog AS’ «arbeidstillatelser». Det fremkommer også at Viste har hatt begrenset kunnskap om den enkeltes asylhistorie og deres situasjon i Norge, men har likevel tilrettelagt for deres mulighet til å arbeide.
De formildende omstendigheter i denne saken forteller oss at kanskje det er lettere å stole på et menneske som, uten innsyn i den enkeltes sak, som vil «hjelpe» enn å stole på den politikken som et samlet storting står bak. Det gir også grunnlag for å mistro de myndigheter som tar avgjørelser i asylsaker. Man ser altså med milde øyne på at noen etter eget forgodtbefinnende oppretter en slags stat i staten – alt for den «gode sak»?