HRS skaper hat og terror, mener Klassekampen

Med dagens oppslag om HRS, trår Klassekampen over en grense som er så voldsom at ethvert tenkende menneske umiddelbart forstår hva som rører seg i redaksjonen. Klassekampen har rett og slett gått til sengs med moskéislam. I sin kamp for å legitimere dette ståstedet, er det således ikke magemål hva gjelder å gå løs på dem man er uenige med, i dette tilfellet HRS.

Jeg kan knapt erindre mer ledende spørsmål satt på trykk i det som skal være en ordinær nyhetsartikkel. Ja, rett og slett måtte jeg gni meg i øynene da e-posten tikket inn fra avisens Åse Brandvold.

Journalisten stiller – uten blygsel – helt åpne, ledende spørsmål til en representant for Islamic Cultural Centre, også medlem av Muslimsk Dialognettverk, Arshad Jamil. Brandvold spør Jamil om «HRS skal forbys», fordi vi er en «hatorganisasjon», og hun tar dette enda et skritt videre: kan HRS bidra til å «radikalisere» og skape «terror», undrer hun seg.

Og dette tillater avisens ledelse.

Vi kan ikke erindre at Klassekampen noensinne har gått så til de grader av hengslene i sin misjon for et totalitært klasseløst samfunn der den nye religionen i Norge, islam, skal plasseres i maktposisjon.

Klassekampen velger islamistene, ikke kvinner, homofile og jøders frihet. Ikke det åpne, frie demokratiet.

Hat og terror

Vi skal gjengi hele e-posten vi fikk fra Klassekampen i går, da artikkelen ikke ligger på nettet, men er å lese i dagens papirutgave. Brandvold har snakket med Jamil, og der åpner e-posten, som vi bes om å besvare (slik at avisen ikke felles i Pressens Faglige Utvalg):

– I et intervju med Vårt Land nylig tar du og MDN (Muslimsk Dialognettverk, red.) til orde for å forby hatorganisasjoner. Vil dere at HRS skal forbys?

– Det er et godt spørsmål. Ekspertene må svare på om det de ytrer er innenfor loven eller ikke. For vår del handler dette mer om hva vår regjering gjør. HRS må gjerne fortsette å spre hat, men regjeringen må bli flinkere til å si hva som er akseptabelt og ikke. Hvis regjeringen vil nekte hatpredikanter innreise, kan de heller ikke støtte en organisasjon som HRS som sprer hat.

– Det har vært mange runder med kritikk av HRS som vi ikke har kastet oss på. Tidligere har vi latt det gå, fordi vi forstår hvordan regjeringen fungerer, sier Arshad Jamil i MDN.

Etter terroren mot muslimer i Christchurch og terroren mot en moské i Bærum, er det en annen situasjon, mener han.

– Før visste man kanskje ikke bedre. Nå vet vi mer om hvordan ord blir til handling. Inspirasjon hentes på nett. Terroristene blir kalt for «ensomme ulver», men de er jo sammen på nett. Vi har lært hvordan gamere danner fellesskap på internett. Det gjør også de som blir radikalisert.

– Sier du nå at HRS radikaliserer og kan bidra til terror?

– Jeg vet ikke hvem som leser nettstedet de driver. Det jeg vet noe om, er innholdet, og det er ikke veldig ulikt det som er i Breiviks manifest. Noen eksperter må kunne trekke slutninger her, ikke minst på hvordan kommentarfeltet fungerer. Jeg er glad det kommer en handlingsplan mot muslimhat som kan gå i dybden på dette, sier Jamil.

– Jeg skjønner at regjeringen må svelge noen kameler. Men mine barn forstår det ikke. De ser bare overskriftene på nett, og er kanskje ikke så engasjert i politikken. Regjeringen kunne forhandlet med Frp på andre premisser uten å legitimere hatbudskapet HRS sprer. De kommer ikke til å slutte sin virksomhet selv om regjeringen dropper statsstøtten. Dette handler om hvilken legitimitet regjeringen ønsker å gi til hvilke typer organisasjoner, sier Jamil og drar en parallell til skolen

– Kunnskapsministeren er enige om at dersom en elev blir mobbet, er det mobberen som skal flyttes, ikke den som blir mobbet. Sånn er det her også. Regjeringen kan ikke fortsette å støtte mobberen.

Ønsker å skape terror?

Man vet knapt hva man skal si, så ekstremt er tankegodset til Klassekampen. Man tar seg i å undre om Klassekampen vil anspore til terror, fra det ene eller andre holdet (høyreekstreme eller jihadister) i håp om at terroristen (-e) etter angrepet peker på HRS som inspirasjon?

Og man undres: Vet ikke Klassekampen hva Islamic Cultural Centre (ICC) står for, som Jamil representerer? Informasjonen om denne islamistiske moskeen og bevegelsen har ligget åpent tilgjengelig år ut og år inn, men Klassekampen vet ikke det som også religionshistoriker Kari Vogt vedgår? At den er styrt etter ideologien til en av de to fremste inspiratorene bak islamismen i forrige århundre, i dette tilfellet Maulana Maududi. Nevn denne mannens navn for en menneskerettighetsforkjemper og/eller feminist i Pakistan, og en verre rød klut kan du ikke vifte med.

Vi svarte Klassekampen på epost samme dag:

At Klassekampen bruker islamister i sin kamp for å fjerne det avisen opplever som en politisk motstander, er gammelt nytt. Vi hadde dog satt pris på konkrete eksempler på angivelig «hat». Vi antar at dersom de eksisterer, ville påtalemakten tatt affære for lengst.

Hatpredikanter som kan bli nektet innreise til Norge står typisk for dødsstraff for homofile, forfekter et forferdelig kvinnesyn, og har jødehat i front. Synes Klassekampen dette minner om HRS? Og hvordan i all verden kan Klassekampen mer enn antyde at religionskritikk kan føre til terror?

Det foruroligende er at Klassekampen synes å ha tatt side med reaksjære krefter som vil islamisere Norge, jamfør at Jamil er sentral i stormoskeen Islamic Cultural Centre (ICC), som har Maulana Mawdudi som ideologisk lederstjerne, en mann som var en inspirator bak opprettelsen av både Taliban og Al-Qaida. Mawdudi står altså for et kvinnesyn vi aldri har vært i nærheten av i kjent norsk historie, da kvinner i henhold til ham verken skal ses, høres eller luktes. Klassekampens valg varsler om nettopp det Norge nå opplever: ekstreme krefter tas inn i varmen, noe som er i ferd med å skape sosialt urolige tider i Norge. Det er dette HRS har jobbet i årevis for at vi skal unngå. Vi må nemlig identifisere hvilke krefter som er på frihetens side og hvilke som ikke er det. I førstnevnte kategori hører definitivt ikke ICC og dens medløpere til, Klassekampen inkludert.

Sensurert bort

Det kanskje mest sentrale tok ikke avisen med. Dette er strøket fra svaret vi sendte:

Og hvordan i all verden kan Klassekampen mer enn antyde at religionskritikk kan føre til terror?

Det foruroligende er at Klassekampen synes å ha tatt side med reaksjonære krefter som vil islamisere Norge, jamfør at Jamil er sentral i stormoskeen Islamic Cultural Centre (ICC), som har Maulana Madudi som ideologisk lederstjerne, en mann som var en inspirator bak opprettelsen av både Taliban og Al-Qaida. Mawdudi står altså for et kvinnesyn vi aldri har vært i nærheten av i kjent norsk historie, da kvinner i henhold til ham verken skal ses, høres eller luktes.

Heller ikke dette ble tatt med:

I førstnevnte kategori hører definitivt ikke ICC og dens medløpere til, Klassekampen inkludert.

Klassekampen ville altså ikke vise hvem ICC er for sine lesere.

Det er ikke interessant at Maududis tanker lå til grunn for Taliban og Al-Qaida, begge terrororganisasjoner. ICCs imam i rundt 30 år, nå pensjonist, Mehboob ur-Rehman, har åpent tilkjennegitt sin støtte til nettopp Taliban, men heller ikke det vet Klassekampen?

Alt snus på hodet av aktører som Klassekampen: de ekstreme tas inn i varmen og renvaskes og idylliseres, mens de som står opp for frihetsidealene støtes ut i kulden og skitnes til.

Les om ICCs bror i London, som i en brosjyre sier at vi skal endre «hele samfunnets infrastruktur, institusjonene, kulturen, den politiske ordenen og trosbekjennelsen … fra uvitenhet til islam». 

Hvor ender dette? Hva med friheten i Norge de kommende årene? Klassekampen og dens like, kan vi konstatere, ildner opp hat, og en plan mot muslimhat skal regjeringen levere.

Vi kan konstatere det samme som historiker Halvor Tjønn nylig satte to streker under: religionskritikk er Vestens hjerteblod. Uten dette blodet ender vi i en ny mørk midddelalder.