Fundamentalisme

IS-kvinner dreper og lærer barna voldelig ideologi – inne i leiren

IS-kvinner prøver å gjenreise IS inne i leiren hvor de er internert og har etablert sitt eget "rettssystem" basert på sharia. Fire kvinner skal være drept den siste tiden, og "dødsdommen" fullbyrdes med kniv, kvelning eller ved å brekke nakken på den "dømte". Barna læres opp i denne ekstreme, voldelige ideologien.

Etter at IS ble beseiret i vår skal det nå befinne seg rundt 10.000 IS-kvinner og barn i leirene i det nordøstlige Syria, heriblant al-Hol-leiren. Denne delen av Syria styres av kurdiske selvstyremyndigheter, men situasjonen er ustabil.

Mandag 30. september brøt det ut voldelige opptøyer i den delen av al-Hol-leiren hvor IS-kvinnene oppholder seg. Det ble meldt om skyting, flere som var skutt, sivile hjelpeorganisasjoner trakk seg ut og kurdiske bevæpnede soldater omringet denne delen av leiren og gikk inn for å få kontroll med situasjonen.

Prøver å gjenreise IS

Hvor mange av IS-kvinnene i leirene som fortsatt bekjenner seg til IS’ groteske ideologi vites ikke, men åpenbart mange nok til at det foregår en storstilt organisering.

VG er i området og har møtt sjefen for alle disse leirene, Shexmos Ahmad. Han forteller blant annet at en stadig større andel av kvinnene forsøker å gjenreise IS-styre inne i leiren. «De heiser IS-flagg og lærer de små barna ekstrem, voldelig ideologi.» 

Ahmad bekrefter ryktet om at IS-kvinnene har laget et eget rettssystem, basert på de ekstreme sharialovene. Dette etter mønster fra de tidligere IS-kontrollerte områdene.

Ifølge Ahmad skal om lag 50 IS-kvinner ha vært samlet i et telt denne opprørsdagen. Grunnen til denne samlingen er grotesk: En indonesisk kvinne var av «rettssystemet» dømt til døden i henhold til sharia – for ikke å ha fulgt kleskoden. Hun var altså ikke nok tildekket, ifølge sine «medsøstere».

Bruker kniv, kvelning og brekker nakken

Leirsjefen forteller at hun ble stukket ihjel med kniv. En kvinnelig vakt fra de kurdiske selvstyremyndighetene skal ha forsøkt å avverge drapet, men også hun ble knivstukket. Hun overlevde, men leirsjefen forteller at dette viser at kvinnene som var tilstede virket «forberedt» og flere av dem var bevæpnet med «lette våpen», laget av ting som er tilgjengelig i leiren.

Ifølge Ahmed blir dødsdommen fra disse «rettssakene» realisert på tre måter: Knivstikking, kvelning ved å presse en pute over ansiktet, eller ved å brekke nakken på vedkommende.

Denne kvinnen skal ikke være den eneste som er drept som følge av IS-kvinnenes «rettssystem». Ahmad forteller VG at dette er det fjerde drapet den siste tiden. Den 29. september ble en kvinne, også hun indonesisk, funnet drept i et kloakkløp i leiren. Hun var knivdrept, trolig etter å ha gjennomgått en lignende «rettssak». En tredje drept kvinne skal være fra Usbekistan, mens nasjonaliteten til den fjerde er ukjent.

Hjelp

Leirsjef Ahmad frykter for utviklingen fremover og etterlyser mer hjelp til de kurdiske selvstyremyndighetene fra det internasjonale samfunn.

Problemet for oss som ikke er tilstede i området og ikke kjenner situasjonen godt nok, er at vi i liten grad får informasjon om hvilken hjelp som faktisk ytes og til hvem. Ytes det hjelp til leirene eller (eventuelt via) de kurdiske selvstyremyndighetene? Vi vet jo at private hjelpeorganisasjoner er i leirene, men er det først og fremst via disse at det internasjonale samfunnet stiller opp? Stort sett er den offentlige informasjonen som kommer i MSM propaganda om å hente «hjem» IS-mødrene og deres barn. Ikke minst fordi det høres ut som om det er umulig å yte hjelp til hjelpetrengende inne i leirene eller nærområdet, slik som moren og advokaten til den syke 4-åringen hevder overfor VG.

Men problemet er jo også at en ikke kan vite om en henter en hardbarka IS-terrorist, som endog kan ha lært sine barn å bruke vold.

I tillegg har vi den politiske situasjonen, der de kurdiske selvstyremyndighetene benyttet IS-terroristenes groteske herjinger til å frata Assad-regimet makten i nordøstlige Syria. Går det internasjonale samfunnet inn med (mer) hjelp til de kurdiske selvstyremyndigheten, kan man ende opp i en (økt) politisk konflikt?

Uansett må man finne en løsning for alle dem som er internert i disse leirene, og der må det internasjonale samfunnet vise sin kløkt.