Natt til lørdag ble av oslopolitiet karakterisert som en natt med mye blind vold i hovedstaden. De rundt 20 enkelthendelsene som politiet måtte hanskes med denne natten hadde som felles at de ble utført av større grupper (6-10 personer) som gjøv løs med blind vold på enkeltpersoner. Både ofre og overgripere er hovedsakelig menn, der overgriperne er typisk ungdommer/unge menn med innvandrerbakgrunn. Volden beskrives som råere enn tidligere, ikke minst fordi gjerningspersonene fortsetter med vold, typisk slag og spark, mens ofret ligger nede.
Natt til søndag ble en ny hektisk natt for oslopolitiet, men selv forteller operasjonslederen Tor Kristian Grøttum til NRK at det ikke er «uvanlig med en natt til søndag med bråk og ordensforstyrrelser».
Så da kan vi i alle fall slå fast at politiledelsen, og en del politikeres, (tidligere) forsikringer om at kriminalitetsbilde i Oslo ikke var noe å uroe seg over, var en eventyrfortelling. Kriminaliteten i Oslo, og ikke minst kriminalitetsutviklingen, kan ta nattesøvnen fra mange oss – vel, hvis du ikke har «barrikadert» deg på Oslos beste vestkant, ikke har barn som kan rote seg ned i sentrum og på østkanten, og heller ikke evner å innse hva som foregår i hovedstaden vår.
Men en «vanlig» lørdagsnatt for politiet i Oslo fortoner seg omtrent slik:
Rett over midnatt fikk politiet melding om masseslagsmål på Youngstorget. Seks mistenkte blir pågrepet, og man kan vel anta at de allerede i skrivende stund er sluppet løs – mens operativt politi antakelig enda skriver rapport om hva som skjedde.
Rett etter kl. 01 blir en 15-åring på Bøler ranet og slått med belter. Politet anholder fem ungdommer, men må slippe dem fordi de er så unge.
I samme tidsrom blir en mann i en heis på Romsås angrepet og slått av en gruppe ungdommer.
Så er det en mann i Slemdalsveien som blir slått ned av en gjeng. Gjerningspersonene beskrives blant annet som antatt bakgrunn fra Midtøsten, og nå i morgentimene skal tre av disse være pågrepet. (Og for alt vi vet; sluppet løs igjen).
Dette er bare noen av hendelsene som politiet håndterer, da de «mindre saken» neppe når politiets twitter. Men verre er det at noen av de refererte hendelsene beskrives som ran, der gjerningspersonene er ute etter penger, mobil eller klær, mens andre saker «kun» preges av volden, og råere vold. Det får politiet til å frykte at en ny trend er på vei i Oslo, der altså gjenger bruker umotivert vold for voldens skyld mot personer som er alene. Skulle denne eventuelle trenden gi noen form for «kriminell kredibilitet» til gjerningspersonene? I så fall vet vi om en del land der dette ikke er uvanlig, så da kan man kanskje hente noen erfaringer derfra?
– Det som er viktig for oss er å komme raskt til stedet og få raskt kontroll på og pågrepet personer som utøver den type vold. Da får vi tatt dem bort fra gata, sier operasjonsleder Grøttum til NRK.
Men det hjelper så lite med å få tatt dem «bort fra gata», all den tid de så raskt er tilbake. Nå skal jeg ikke igjen begynne å mase om hvilke tiltak som må til, det har vi gjort så mange ganger før, men det bør vel snart kunne føres et kartotek (politiets datasystemer er vel ikke akkurat helt av toppkvalitet) over hvilke tiltak som ikke har virket. Heller enn å gi mer penger til det man ønsker skal virke, slik som Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg, gjør når han tar til ordet for økte bevilgninger til Natteravnene.
Ikke et ondt ord om Natteravnene, men hvis noen tror at kriminelle gjengene lar seg dirigere av frivillige voksne uten andre virkemidler enn prat når de ikke engang frykter politiet som de vet har voldsmonopol, vel, så er vi nok på feil spor. Kriminalitet må få konsekvenser for den enkelte, det er det eneste svaret. Sier det igjen: savner Willy Haugli.