Vi klaget inn iTromsø til Pressens Faglige Utvalg da vi i henhold til avisen ville/burde blitt skutt etter 2. verdenskrig. Ja, det er en helt hinsides ekstrem uttalelse fra avisens ledelse, og den ble da også latterliggjort i Pressens Faglige utvalg i 2015. Et utvalgsmedlem sa at redaktøren dreit seg ut i full offentlighet.

– Noe av det drøyeste jeg har lest noensinne, sa PFU-medlem og TV 2-journalist Øyvind Brigg da PFU i dag behandlet iTromsøs kritiske leder om Human Rights Service tidligere i høst, hvor sjefredaktør Stig Jakobsen går langt i å sammenligne HRS med landssvikere og nazister.

Human Rights Service klaget lederartikkelen inn for utvalget, og fikk på mange måter støtte i utvalget.

For den muntlige kritikken fra PFU-medlemmene var sterk:

– Det er en hver redaktørs tvilsomme rett å drite seg ut i full offentlighet. Det er trist å se en redaktør skrive på nivå med de verste nett-trollene, sa Fremover-redaktør Tone Angell Jensen.

Igjen er iTromsø på trolljakt etter HRS. Her er vårt tilsvar i samme avis tirsdag kveld, 8. oktober.

iTromsø bør snarest våkne fra dvalen

Selve eksistensen av Human Rights Service (HRS) er en kontinuerlig plage for både mediene og politikere flest. Hvorfor? Fordi vi i årevis har dokumentert innvandringens problematiske sider – som forblir uløste.

iTromsø er igjen ute med kritikk av HRS. Det handler nok en gang om påstått fremmedfiendtlighet og et forkastelig menneskesyn.

La oss så spørre: Hva er iTromsøs menneskesyn og forståelse for Norges demokrati og forutsetninger for å kunne videreføre demokratiet til de neste generasjonene?

Avisen har nok ingen åpenbare fremmedfiendtlige trekk, men resultatet av avisens mange unnlatelsessynder peker dessverre i den retningen. Det motsatte av kjærlighet er som kjent ikke hat, men likegyldighet. Og det er denne likegyldigheten som har rammet tusener på tusener av sårbare individ, barn, unge og kvinner, med røtter først og fremst i den islamdominerte verden. Og det var nettopp her HRS gikk inn med full tyngde da vi startet tenketanken i 2001: hvordan beskytte jenter og gutter fra å bli brukt som innvandringsverktøy gjennom transkontinentale arrangerte ekteskap, oftest et overgrep som er utenfor de flestes fatteevne? Vi har møtt hundrevis av disse unge gjennom årene, og vår lojalitet har alltid vært til det enkelte individet og det som burde være en selvfølge i Norge: retten til personlig frihet. Det tok 15 år fra vårt forslag lå på bordet til dagens regjering i 2017 innførte en regel om at man må være 24 år for å kunne hente ny ektefelle til Norge fra land utenfor EØS. En regel ment for å styrke de unges kamp for å velge sitt eget liv. For som Camilla Collett mener vi at arrangerte ekteskap ikke hører hjemme i et moderne demokrati som setter menneskerettigheter og individets frihet først.

Hvor var iTromsø i alle disse årene?

La oss ta neste åpne sår i debatten om integrering. Et hjertebarn for oss har lenge vært «hjemsendelse/dumping» av barn, typisk i land som Pakistan og Somalia, som vi satte ettertrykkelig på dagsorden i 2004. Vårt hovedcase i denne rapporten var ei jente fra Tromsø, Samira, som ble dumpet i Somalia og tvunget på koranskole der. Samira ble ribbet for alt av menneskerettigheter, og vi snakker antakelig om tusener av barn som utsettes for «hjemsendelse/dumping» årlig. I dag er det heldigvis bred politisk enighet om at denne praksisen er ødeleggende for det enkelte individs muligheter til å bli en fullverdig norsk borger. Dette grunnet HRS’ iherdige arbeid for politisk forståelse for hvor destruktiv praksisen ikke minst er for integreringen. Men de realpolitiske grepene uteblir. Det gledelige er at Ap i fjor fremmet flere av HRS sine gamle tiltak, som for eksempel bøter når foreldre nekter å hente barna hjem til Norge.

Hva har iTromsø bidratt med?

Kjønnslemlestelse er et annet åpent sår i det norske samfunnet, et overgrep det knapt finnes ord for. HRS satte et bredt fokus på temaet i 2003, dernest også i 2005 da vi reiste til Gambia og dokumenterte at norskfødte jenter blir lemlestet. Vi fikk også et stortingsflertall fra SV til FrP med oss på en utredning om å gjeninnføre helkroppundersøkelsen samme år, men det rant ut i den politiske uforstandige sanden. Med ny regjering i 2013, fortsetter vi å lobbe for endret lovverk for å gi dem vi mener er Norges mest sårbare barn et juridisk og reelt vern. Det er etter alle disse årene fremdeles ufattelig at politisk ledelse, med støtte fra gammelmediene, ikke står opp for disse jentene.

Man undrer seg: Hvilket menneskesyn har de nevnte, iTromsø inkludert? Snakker vi om ren rasisme? For hvis dette handlet om innfødte nordlandsjenter, ville vel himmel og jord vært satt i sving for å bekjempe det bestialske overgrepet?

Innvandringens enorme kostnader satte HRS – som først i landet – på dagsordenen i 2009, som ikke minst skyldes mangel på deltakelse i arbeidslivet. SSB har senere, i 2013, bekreftet at våre anslag den gang var godt innenfor. Det samme kan sies om Oslos gjeldssituasjon, som vi tok opp i 2011. Siden den gang har gjelden eksplodert. Denne ulykkelige situasjonen for velferdsstaten vår handler ikke minst om at så få muslimske kvinner er i arbeid. Kun 9 prosent somaliske kvinner jobber fulltid, 5 prosent av de syriske og 19 prosent av de pakistanske kvinnene. Vår hypotese gjennom årene har vært at svært mange av de nevnte kvinnene stenges ute fra det norske fellesskapet av sine egne patriarker.

Mener iTromsø at det er fremmedfiendtlig å ønske disse kvinnene velkomne som fullverdige borgere?

Så til den voksende elefanten i rommet: organisert islam i moskeer. Da kan vi først minne om den solide avsløringen avisen Nordlys stod bak i 2010. Alnor-moskeen i Tromsø har åpne bånd til Saudi-Arabia, blant annet gjennom en saudisk stiftelse som sponser islam i Skandinavia. Avsløringen fikk ingen konsekvenser for Alnor, og skattebetalerne finansierer fremdeles denne moskeen. Slik er bildet over hele Norge: moskeer og bevegelser som står for et forkastelig menneskesyn og som aktivt jobber mot integrering.

Vi vet ikke hva iTromsø legger i begrepet integrering, men for HRS handler det først og fremst om verdier, at alle i Norge skal bli en del av frihetsverdiene nasjonen er bygget på, som likestilling mellom kjønn, likeverd mellom alle, religiøs frihet – ikke minst retten til å falle fra eller å konvertere – og ytringsfrihet.

Maktislam jobber mot alle disse verdiene, hvilket er et anerkjent faktum også internasjonalt.

Dessverre får ikke HRS drahjelp fra medier flest til å sette fokus på den nye landeplagen i Norge, organisert islam, med et uakseptabelt og fremmedfiendtlig menneskesyn i sin kjerne.

Mang en muslim har heldigvis bidratt som produktiv og verdimessig integrert borger, men dette er ikke på grunn av islam, det er på tross av islam. De har parkert maktislam på sidelinjen og er kulturelle/spirituelle muslimer i den private sfæren.

Bare det å kritisere islam er en risikosport som lett ender med at man blir gjort radioaktiv. Men heller det stemplet enn å sove i den verdimessige timen.

Kanskje iTromsø skulle våkne fra dvalen – de også?