Liker du ikke tall, er ikke dette artikkelen for deg. For her har vi tatt utgangspunkt i noen av de vesentlige tall om kriminaliteten i Sverige som Kristeligt Dagblad har samlet.
I 2018 så det slik ut:
- 1 550 626 er antallet anmeldelser av kriminalitet. Det er mer enn en fordobling siden 1975 (da var antall anmeldelser 755.612).
- 101.185 er antallet rettsavgjørelser. I 1975 var antallet 314.900, altså en nedgang i perioden på 68 prosent.
- 60.565 er antallet dommer. I 1975 var antallet domsavsigelser 87.747. En nedgang på 31 prosent.
I samme periode har den svenske befolkningen økt fra 8 208 442 til 10 230 185, en økning på 25 prosent.
Anmeldelser ut fra kategori
Slik ser tallene ut for drap, voldtekt, ran og vold:
- 108 mennesker ble drept ved vold. Det er en liten nedgang fra 2017, men en økning på 59 prosent på seks år (fra 2012). Herav ble 43 drept med skytevåpen, noe Sverige begynte å føre statistikk på i 2011. Da var det 17 tilfeller.
- 7.958 voldtektsanmeldelser. Det er 589 flere enn i 2017. I 1975 var det totalt 768 voldtektsanmeldelser, som tilsier at antallet er steget med 936 prosent siden den gang. Få saker ender med rettsavgjørelse: 109 i 1975 mot 224 i 2018.
- 8.646 ran. I 1975 var det 2.338 ran, altså en økning på 270 prosent, men det er omtrent dette nivået ran har ligget på de siste 20 år. De fleste (80 prosent) er mot privatpersoner.
- 83.220 anmeldelser av vold. I 1975 var 21.518, en økning på 287 prosent. Samtidig går rettsavgjørelsene ned. I 1975 var det 4.543 rettsavgjørelser for vold, for ti år siden opp mot 10.000 rettsavgjørelse, mens i fjor var det 4.893.
Fra den svenske trygghetsundersøkelsen (Brå):
- Over en av fire, 26 prosent, av befolkningen sier de i løpet av siste år har vært utsatt for vold, trusler, seksuelle forbrytelser, ran, lommetyveri, svindel ved kjøp og salg, kort- og kredittbedrageri, sjikane eller krenkelser på internett.
Hvor i landet?
Geografisk blir kriminaliteten i hovedsak begått (målt etter antall anmeldelser per 100.000 innbygger, hvor det i 2018 var dobbelt så mange som i Danmark, hhv 15.239 per 100.000 innbygger i Sverige mot 8.196 i Danmark):
- 25.651 anmeldte forbrytelser per 100.000 innbygger i Perstorp kommune i Sør-Sverige, mot
- 3.578 Gagnef kommune i Midt-Sverige.
- 21.805 av anmeldelsene per 100.000 innbygger er tallet fra en forsvinnende liten del av Sverige, nemlig Stockholm kommune. Men hovedstaden Stockholm teller 10 prosent av landets befolkning. Sammen med andre store byer, som Malmø og Helsingborg, drar de landets samlede antall av anmeldelser opp.
Hvem begår kriminaliteten?
Brå har (etter en politisk beslutning fra sosialdemokratene) ikke siden 2005 kartlagt sammenhengen mellom etnisk opphav og kriminalitet, samtidig som landet bare etter at migrantkrisen brøt ut i 2015 har mottatt hundretusener av innvandrere. Men tenketanken Det Goda Samhäll tok saken i egne hender, og ved data fra Brå fant de følgende (merk også at innvandrerbefolkningen i 1985 utgjorde 18 prosent av befolkningen, i 2017 utgjorde de 33 prosent, men til tross for det er de overrepresentert på alle kriminalitetskategorier som her er omtalt):
- I perioden 1985-89 hadde 31 prosent av de mistenkte i alle kriminalsaker innvandrerbakgrunn, i perioden 2013-17 økte den til 58 prosent.
- I samme periode har andelen «ikke-registrerte» (ulovlige innvandrere/papirløse innvandrere, folk fra andre EU-land, turister og andre midlertidige i landet) økt fra 3 til 13 prosent av de mistenkte.
- I samme periode har andelen innvandrere av de mistenkte økt fra 14 til 24 prosent.
- I samme periode har andelen andregenerasjon av de mistenkte økt fra 14 til 21 prosent.
- I samme periode har andelen etniske svensker av de mistenkte falt fra 68 til 42 prosent.
Utviklingen ut fra kategori
Mistenkte for mord, drap og drapsforsøk fordelt på opphav i perioden 1985-89 til 2013-17:
- ikke-registrerte: fra 2 til 10 prosent
- innvandrere: fra 30 til 34 prosent
- andregenerasjon: fra 10 til 27 prosent
- etniske svensker: fra 58 til 28 prosent
Mistenkte for voldtekt og voldtektsforsøk fordelt på opphav i perioden 1985-89 til 2013-17:
- ikke-registrerte: fra 10 til 14 prosent
- innvandrere: fra 38 til 3o prosent
- andregenerasjon: stabilt på 13 prosent
- etniske svensker: fra 39 til 43 prosent
Det er kanskje verdt å merke seg økning blant etniske svensker for voldtekt og voldtektsforsøk, sammen med en nedgang blant innvandrere.
Mistenkte for ran fordelt på opphav i perioden 1985-89 til 2013-17:
- ikke-registrerte: fra 4 til 11 prosent
- innvandrere: fra 24 til 27 prosent
- andregenerasjon: fra 16 til 30 prosent
- etniske svensker: fra 56 til 32 prosent
Mistenkte for vold fordelt på opphav i perioden 1985-89 til 2013-17:
- ikke-registrerte: fra 0 til 13 prosent
- innvandrere: fra 21 til 31 prosent
- andregenerasjon: fra 13 til 17 prosent
- etniske svensker: fra 66 til 38 prosent
Tillit og trygghet
Kristeligt Dagblad viser til at selv om antallet anmeldelser stiger og at stadig flere svensker oppgir at de har har vært utsatt for kriminalitet, så har det tilsynelatende ikke endret ved deres tillit til rettsvesenet, inkludert politiet.
48 prosent sier de har stor tillit til rettsvesenet som helhet, for politiet gjelder det 52 prosent. Dette er et høyere nivå for begge enn i 2007. Det er også interessant ut fra at Sverige i denne perioden har gjennomført en politireform, og det tidligere enn Norge.
Men samtidig sier stadig flere svensker at de er blitt mer utrygge med å ferdes ute etter mørkets frembrudd. I 2015 uttrykte 22 prosent av svenskene en slik utrygghet, i 2018 var den økt til 28 prosent. Spør man bare kvinnene gjelder det hele 36 prosent.
Det er vel bare å si som vår egen avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch, som også er bekymret for tilstanden i Sverige:
– Det er for lite påaktet at hvis man mister kontrollen, blir det nærmest umulig å slå kriminaliteten tilbake. De kriminelle får fotfeste, og man får mafialignende tilstander med de konsekvenser det får for rettsstaten. I Sverige har de opprettet enheter for gamle uoppklarte saker. I haugen ligger 130 drap. Lederen av gruppa har fått syv etterforskere til å gjøre den umulige jobben. Dette må vi unngå i Norge. Vi må rett og slett ha en akseptabel innsats mot den organiserte kriminaliteten, sier Busch til Politiforum.no, og ikke minst:
– Vi er to i utgangspunktet like land, som nå har veldige forskjeller. Foreløpig. Foreløpig er det annerledes i Norge enn i Sverige.