Vi har tidligere, på bakgrunn av avsløringer i Berlingske, omtalt Tyrkias president Recep Erdogans «imam-marionetter» i Europa. Vi har også avslørt at Erdogan har ni moskeer og 15 imamer i Norge.
Nå har det lyktes Berlingske å få en av imamene som ble sendt til Danmark av tyrkiske myndigheter, forvaltet via det religiøse organet Diyanet, i tale. Imamen har jobbet i Danmark, men er nå et sted i «utlandet». Han nektet nemlig å etterfølge ordren om å samle inn personlige opplysninger om moskeens besøkende.
«Hver tredje måned ble vi skriftlig bedt om å sende opplysninger om de som kom til moskeene til Diyanet i Tyrkia. Vi skulle angi deres etniske bakgrunn og politiske synspunkter,» forteller imamen som er anonym av hensyn til familiens sikkerhet. For han har selv klart å komme seg ut av Tyrkia, men tilbake er hans kone og tre barn.
Første gang
Det er første gang at en imam tilknyttet det mektige Diyanet forteller hvordan tyrkiske myndigheter arbeider i Danmark, og det er første gang at en person som har vært tilknyttet Diyanet bekrefter hvordan imamene blir bedt om å være angiver og spionere for den tyrkiske stat.
Ifølge imamen følger de fleste Diyanets oppfordringer fordi det oppfattes som ordre. «Alle er redde for regjeringen i Tyrkia,» sier han, og legger til at de fleste ønsker å beholde jobben. For å jobbe som imam i Danmark er en god mulighet til å komme til utlandet. Samtidig bekrefter han at han selv er en del av Gülen-bevegelsen.
Det er ikke bare i Danmark at dette foregår. Berlingske har fått adgang til dokumenter som viser at Diyanets tidligere leder, Mehmet Görmez, 7. november 2016 oppfordret imamene i Danmark og 37 andre land til å samle inne detaljerte opplysninger om personer som man tror kan være støttespillere til Fethullah Gülen. Ifølge Erdogan og hans menn er Gülen hjernen bak det angivelige kuppforsøket i Tyrkia i 2016.
Det skal også ha blitt rapportert fra Danmark til Tyrkia om 14 skoler, enkeltpersoner og medier i Danmark som ble beskrevet som del av Gülen-bevegelsen. I tillegg fremkommer det at Gülen-bevegelsen skal ha forsøkt å kuppe Dansk Tyrkisk Islamisk Stiftelse som, sammen med den tyrkiske ambassaden i København, organiserer imamene i Danmark.
Organisert spionasje
Berlingske har forelagt opplysningene for utenriksminister Jeppe Kofod (S) som sier at Utenriksdepartementet skal ta opp saken med den tyrkiske ambassaden i Danmark. I en skriftlig kommentar sier han følgende:
»Regeringen tager anklagerne om tyrkisk angiveri og spionage mod danske borgere i Danmark meget alvorligt. Derfor har jeg instrueret Udenrigsministeriet om at tage disse nye forlydender op med den herværende tyrkiske ambassade. Jeg har selv taget sagen op med Tyrkiets udenrigsminister Çavuşoğlu, senest under FNs Generalforsamling i forrige uge. Her har jeg gjort det klart, at dansk lovgivning skal overholdes af de herværende ambassader, og at jeg ikke vil sidde den slags forlydender overhørig».
Tidligere operativ sjef i Politiets Efterretningstjeneste (PET, vårt PST), Hans Jørgen Bonnichen, mener at saken kan falle inn under den milde spionparagraf, som har en strafferamme på opp til seks års fengsel.
«Helt objektivt ligner det medvirken til, at en fremmed efterretningstjeneste kan virke på dansk jord, og det er ulovligt. Jeg går også ud fra, at PET følger nøje med i den slags. Men der kan så være nogle politiske interesser, der gør, at næven ikke bliver knyttet så hårdt,» sier Bonnichsen.
Hvilke «politiske interesser» sier han ingenting om, men når det gjelder Erdogan er det nok å ta av. I går fortalte vi for eksempel om hvordan Erdogan igjen truer med å oversvømme Europa med migranter og at han akter å ta seg seg til rette i deler av den kurdiskdominerte delen av Syria for å returnere syrere i Tyrkia dit. I tillegg mener Erdogan at kurdere er terrorister.
Krig om makt
Ahmet Erdi Öztürk, forsker på Diyanet ved London Metropolitan University, påpeker at Diyanet er et av de viktigste statsapparater i Tyrkia. Han viser også til at det finnes en rekke eksempler fra for eksempel Tyskland, Østerrike og Bulgaria på at statsutsendte imamer fra Tyrkia er blitt returnert på grunn av spionasje eller at de på annen måte agert politisk.
Öztürk vurderer at imamens åpenhet overfor Berlingske handler om at han tilhører Gülen-bevægelsen. Han ser dette som et ledde i en oppblusset konflikt mellom Gülen-bevegelsen og regjeringen i Tyrkia. I slutten av september uttalte imam Fethullah Gülen seg til den egyptiske TV-kanal Ten TV i et sjeldent intervju hans hemmelige eksil i Pennsylvania. Her langet han igjen ut mot Erdogan.
»Gülen-bevægelsen kører en international kampagne for at besejre Erdogan, og jeg kan godt se imamens interview med jer som en del af den strategi. Mange siger, at konflikten mellem Tyrkiet og Gülen-bevægelsen stoppede med kupforsøget, men den er overhovedet ikke ovre. Krigen er blusset op igen. Det er ikke en krig om islam, værdier og moral. Det er en krig om magt,« sier Öztürk.
Diyanet har ikke svart på henvendelsen fra Berlingske. Så er spørsmålet hvor mange kriger Erdogan makter å ha gående samtidig. Jeg er stygt redd det er mange.