August Hanning var sjefen for tyske PST, BND, inntil 2005, deretter statssekretær i det tyske innenriksdepartementet. Hans uttalelser bør med andre ord veie tungt.
Hanning er ikke nådig med kansler Angela Merkel og hennes åpning av de tyske grensene i 2015, som han mener har fått dramatiske konsekvenser den dag i dag, konsekvenser vi antakelig skal måtte leve med i tiårene som ligger foran oss. Merkel skapte med dette en «sikkerhetskrise» ikke bar i Tyskland men i hele EU, sier Hanning, og da kan vi selvsagt for egen regning legge til EØS-landet Norge, som også fikk sin del av bølgen fra Afrika og Asia inn i vårt land i 2015.
Hanning sier at «konsekvensene av denne beslutningen» (til Merkel, red.) har endret «den tyske opinionens mening og indre sikkerhet». «Vi erfarer problemer hver dag», slår han fast.
Og problemene er å finne på mange vitale områder: «Vi har kriminelle, terrormistenkte, og folk som bruker multiple identiteter. De som utførte terror mot julemarkedet i Berlin, og drepte 12 personer, brukte 12 ulike identiteter.» Hanning peker også på den store trusselen det utgjør for et land som Tyskland – og nabolandene inkludert – at på det tyske territoriet befinner det seg 300 000 migranter som man ikke kjenner identiteten til. «Det er en massiv sikkerhetsrisiko», slår Hanning fast.
Hanning kritiserer Merkel videre for å gi «motstridende» signal: På den ene siden hevder hun at det å åpne grensene i 2015 ikke var en tabbe. På den andre siden sier hun at det ikke skal skje igjen. Hanning tar dette som et tegn på hennes «politiske svakhet»:
“In the meantime, Merkel herself gives conflicting responses: she claims that it wasn’t a mistake on the one hand, while on the other pledging it would never happen again. This all goes to her political weakness.”
Merkels fatale beslutning i 2015, har ført til økt høyreekstremisme i Tyskland, «og det er også en sikkerhetsrisiko», understreker Hanning. Hanning mener videre at Merkels feilgrep har svekket hennes mulighet til å ha gode relasjoner med utenlandske ledere.
Solbergs forbilde gjennom mange år
Da kan vi føye til at Merkel ikke ser ut til å ha problemer med sin relasjon til statsminister Erna Solberg. Solberg har en rekke ganger uttalt at Merkel er hennes politiske forbilde. Seneste i 2017 omtales Merkel og Solberg som «nære politiske venner».
Europas mektigste politiker og Norges statsminister er blitt nære politiske venner. Nå skal de igjen møtes.
– Det er alltid hyggelig å møte Angela Merkel, selv om sakene som diskuteres kan være krevende. Jeg ser på henne som en ærlig og tydelig politiker, og jeg er imponert over det hun har fått til i årene som tysk forbundskansler. Hennes resultater og evnen til å finne kompromisser inspirerer meg, sier Erna Solberg til VG.
At Merkel heller ikke vil klassifisere Hizbollah som en terrororganisasjon, gjør ikke saken bedre. Merkel har nemlig avvist en anmodning fra det tyske jødiske samfunnet på rundt 100.000 personer om ikke bare å klassifisere den såkalte militante delen av Hizbollah som en terrorgruppe, men Hizbollah som sådan, hvilket USA, Storbritannia, Canada, Israel, Nederland og Den arabiske ligaen har gjort. Dagens tyske etterretningstjeneste skriver i en rapport fra 2019 at det i fjor befant seg 1050 Hizbollah-medlemmer i Tyskland, opp 100 personer fra året før, altså 2017.
Det er grunn til å tro at Merkels popularitet i den europeiske befolkningen er ganske tynnslitt. Men det toppolitiske sirkuset har for lengst forlatt folkene sine i spørsmål som handler om vår sivilisasjons overlevelse med den kristne og jødiske arven i vår midte.
Hovedillustrasjon: HRS