Jeg vet ikke om vi skal skylde på politikerne eller Statistisk sentralbyrå (SSB) når det gjelder den manglende oversikten i Norge, men noen har i alle fall et behov for å skygge banen – for ellers ville vi hatt på plass en lignende publikasjon som det danske statistikkbyrået (DST) i årevis har publisert. Men det er uansett en skam for Norge, ikke minst fordi det er Finansdepartementet – med FrP-leder Siv Jensen i spissen – som «eier» SSB. Er Jensen blitt uinteressert i det politikkfeltet partiet hennes eier – eller i alle fall eide?
«Invandrere i Danmark 2019», den 13.ende i rekken, er en dynamisk publikasjon. Det vil si at den tar opp i seg endringer som samfunnet byr på, samtidig som den ikke lefler for mye med definisjoner. Sistnevnte gjør det blant annet enklere å følge utviklingstrekk over tid, men den viser også et DST som holder seg langt unna politikk. Her har for øvrig SSB ennå mye å lære. I år påpeker DST for eksempel at de fortsatt finner det anvendelig å benytte «vestlige/ikke-vestlige land» til statistiske formål. Det er befriende, da dette er godt innarbeidet begreper og i tillegg blir det mer leservennlig enn en lang opplisting. DST lar seg heller ikke forføre til å bli integreringsagent i redsel for å støte noen, for eksempel definerer de andregenerasjon innvandrere som «etterkommere». I SSB heter det jo som kjent «født i Norge med innvandrerforeldre», for at de ikke skal føle seg utstøtt fra det norske. Og det selv om SSB aldri har løftet en finger for å finne ut hva «det norske» er.
I år har dessuten DST gjort noe interessant. De har begynt å se på stabiliteten i arbeidsmarkedet, der det er utviklet en «dynamisk sysselsettingsklassifikasjon». Den belyser innvandrernes og etterkommernes tilknytning til arbeidsmarkedet over en angitt tidsperiode. La oss derfor hoppe på noen av sysselsettingstallene, for det er jo som kjent sysselsetting politikerne fremmer som den viktigste integreringsvariabelen.
Sysselsetting
Som i Norge, så i Danmark: Ikke-vestlige innvandrerkvinner har særdeles svak tilknytning til arbeidsmarkedet. De har også langt lavere sysselsetting (DST kaller det «undersysselsetting») enn ikke-vestlige innvandrermenn. Undersysselsettingen er hele 37 prosent lavere for ikke-vestlige kvinner sammenlignet med danske kvinner. For mennene er undersysselsettingen på 24 prosent.
Men det er selvsagt store forskjeller blant landgruppene. Blant de i aldersgruppen 30-64 år er det få fra Syria, Libanon og Somalia som er i arbeid. Her kan jo også skytes inn om syrere, siden vi under folkevandringskrisen fra 2015 ble fortalt fra vise politikere at disse var godt utdannet og det var bare å få dem i jobb fra dag én, at 75 prosent av de syriske innvandrerne har ingen kompetansegivende utdannelse. Av de de 35 største innvandrergruppene er det innvandrere fra Nederland og Litauen som har høyest sysselsetting. Best tjener derimot britene – som de gjør i Norge, og de tjener bedre enn både danskene og nordmennene.
Så til stabiliteten på arbeidsmarkedet ved den såkalte «dynamisk sysselsettingsklassifikasjon». Det er en sammenligning med danskene, hvor indekstallet er satt til 100. Her har de definert stabil sysselsetting med over 80 prosent arbeidsmarkedstilknytning i aktuell periode, mens ustabil sysselsetting er mindre enn 50 prosent.
Tallene forteller at i treårsperioden 2016 til 2018 hadde vestlige og ikke-vestlige innvandrere i aldersgruppen 25-64 år en indeks på henholdsvis 86 og 59 blant stabilt sysselsatte sammenlignet med danskene Omvendt hadde vestlige og ikke-vestlige innvandrere en overrepresentasjon blant ustabile sysselsatte med indeks på henholdsvis 154 og 219.
I samme periode var det hele 76.773 innvandrere mellom 25 og 64 år som var helt uten sysselsetting. Herav hadde 30.176 oppholdt seg i Danmark i mer enn 20 år, som tilsvarer 39 prosent av alle innvandrere i aldersgruppen 25-64 år som ikke var sysselsatt i hele treårsperioden.
Med andre ord ser det ikke ut som drømmen om at «å ta tiden til hjelp» er spesielt utslagsgivende for innvandreres sysselsetting. Så er jo håpet at det går bedre med etterkommerne, men også her er det mange nedslående funn.
Etterkommerne
2. generasjon eller etterkommerne er, som i Norge, fortsatt en relativt liten og ung gruppe (mange er under 15 år). Sånn sett er det mindre meningsfullt å se på deres tilknytning til arbeidsmarkedet , selv om det er interessant funn her også (se under), men desto mer meningsfullt å se hvordan det går med utdanningen.
Blant 30-årige ikke-vestlige etterkommerne har 52 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene avsluttet en faglig utdanning. Den tilsvarende andelen for 30-årige dansker er 74 og 82 prosent. Gapet er med andre ord betydelig, spesielt for mennene.
I 2019 var andelen av 22-årige under utdannelse 50 prosent blant mannlige ikke-vestlige etterkommerne og 66 prosent blant de kvinnelige. Dette ligger på nivå med danskene.
For de mannlige etterkommerne i aldersgruppen 20-29 år med somalisk opprinnelse var nesten halvparten, 48 prosent, verken sysselsatt eller under utdannelse i 2018. Lavest var den for menn med opprinnelse fra Sri Lanka (12 pst). Også kvinnelige etterkommere fra Sri Lanka skårer lavt her (12 prosent), mens høyest andel blant kvinner står libanesiske etterkommere med (31 pst).
Forskjeller finner vi også i skolen. Danskene får høyere karakterer ved grunnskolens avgangsprøver enn etterkommerne. Basert på karakterene de siste fem skoleårene (2014-2018) er karaktergjennomsnittet for danske gutter og jenter henholdsvis på 6,8 og 7,6. Tilsvarende nivåer for ikke-vestlige etterkommere er 5,5 og 6,2. Samtidig er det store forskjeller mellom opprinnelseslandene for ikke-vestlige etterkommere: Både blant gutter og jenter er det vietnamesiske etterkommere som klarer seg best, med et karaktergjennomsnitt 6,9 og 7,9, altså litt høyere enn danskene. Så er det verre med tyrkiske og libanesiske etterkommerne, som har lavest snitt. For guttene 4,7 for tyrkiske etterkommere og 4,8 for de libanesiske etterkommere. Jentene klarer seg litt bedre med 5,4 for libanesiske og 5,5 for tyrkiske etterkommere.
Jentene utdanner seg – og blir «plutselig» vekk
Over år har vi blitt fortalt at integreringen går så mye bedre enn hva man skulle tro, spesielt hva gjelder etterkommerne. Da pekes det spesielt på jentene, og særlig de med ikke-vestlig opprinnelse, som «stormer» til høyere utdanning, og gjør det godt, ja bedre enn nordmenn. Akkurat det samme bildet er etablert i Danmark. Men nå slår det sprekker.
Flere har pekt på, og også etterspurt slike tall fra SSB, for det er ikke så overraskende at ikke-vestlige jenter i 2.generasjon utdanner seg. Det er en «dydighet» som anses som en ærbar kvalitet, men spørsmålet er: får de brukt utdannelsen? Eller dyttes de tilbake i heimen for å passe mann og barn? Nå synes altså det nedslående svaret langt på vei å være ja.
For å finne ut av tilknytning til arbeid eller utdanning, har DST snudd indikatorene, altså ved å se på hvem som i hvilken alder er uten tilknytning til arbeid eller utdanning. I et integreringsperspektiv kan en høy verdi anses som dårlig integrert, mens en lav andel er godt, jamfør figur under (faksimile DST).
Her ser vi at andelen som verken er i arbeid eller utdanning er lav for 16-åringene. Herfra stiger det for hvert alderstrinn for samtlige grupper frem til 20-årsalderen. Blant de danske 20-åringene er andelen 16 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. For ikke-vestlige etterkommere er det 27 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene. For danskene er andelen rimelig stabilt for aldersgruppen fra 20 til 30 år, mens ikke-vestlige etterkommere har et mer ujevnt løp. DST peker spesielt på utviklingen for kvinnelige ikke-vestlige etterkommere, hvor andelen stiger kraftig fra 23-årsalderen (fra 18 til 26 pst). Nivået for mannlige ikke-vestlige etterkommere ligger på 27 prosent blant 20-åringene og 24 prosent blant 30-åringene.
Det bør være oppsiktsvekkende at kvinnelige ikke-vestlige etterkommere blir «forbikjørt» av de mannlige ikke-vestlige etterkommerne. Noen vil sikkert finne ulike forklaringer på dette, men da bør rasisme på arbeidsmarkedet eller i utdanning ikke være en av disse, nettopp på grunn av mennenes forløp.