Islam

Koranbrenning, volds-venstre og rettsstaten

Debatten i etterkant av koranbrenningen og de voldelige reaksjonene mot SIANs demonstrasjon i Kristiansand avdekker skremmende holdninger blant de såkalte «antirasistene». Som om vi ikke visste det fra før!

Etter bråket rundt SIANs demonstrasjon i Kristiansand har Ap-politiker Mona Dia startet en innsamlingsaksjon til fordel for motdemonstrantene. I en offentlig Facebook-post skrevet 16. november fremkommer at pengene skal gå til «de som ble bøtelagt denne dagen». Overfor Fædrelandsvennen (bak betalingsmur) har hun også sagt at hun synes det er urettferdig at de som løp inn for å stanse koran-brenningen skal bli bøtelagt. Dette kan knapt tolkes på annen måte enn som støtte til det voldelige overfallet på Lars Thorsen, som de fleste har fått med seg etter at en video av hendelsen har gått viralt på sosiale medier. I videoen ser man tydelig hvordan den første personen som tar seg inn prøver å løpe Thorsen i senk, for deretter å sparke etter ham.

Støtte til vold?

Kanskje ble det litt for vanskelig å støtte dette? I en ny Facebook-post skrevet om kvelden 20. november erklærer hun at hun er sterkt imot vold, og at pengene som er samlet skal gå til de som fikk ordensforstyrrelse og ikke «til de som gikk for vold mot politiet eller SIAN». Men dette handler, ifølge tilgjengelig informasjon, om den samme lille gruppen på fem personer som brøt sperringene for å gå løs på SIAN. At denne distinksjonen mellom voldelige og ikke-voldelige bøtelagte fremstår som nokså oppkonstruert, ser ikke ut til å bekymre Dia. Hun bruker også mesteparten av det siste innlegget til å klage over det hun kaller hets mot henne selv i etterkant av hendelsen. Kanskje burde hun også ha vist litt sympati med Thorsen og de andre i SIAN, som faktisk ble utsatt for grov, overlagt vold? Bare politiets raske inngripen hindret trolig at noen ble skadet. At Dia får fiendtlige kommentarer etter å ha gått offentlig ut og støttet kriminelle handlinger, er i hvert fall ikke noe verre enn at Thorsen og andre ble utsatt for fysisk vold på grunn av en ikke-voldelig ytring.

Uansett, at Dia støtter kriminelle handlinger er det liten tvil om. På innsamlingsaksjonens egen side på Spleis.no kunne man blant annet lese følgende (teksten er nå endret, se under):

«Derfor ønsker jeg å samle inn penger til de som fikk bøter denne dagen, til tross for at det er kriminelt å angripe noen. Så må vi huske at det provoserer veldig å se noen brenne dine helleige skrifter. Enten det er Islam, kristendom eller em annen religion. vi vet at det er 5 bøtelagt med en sum på ca 17-18.000 hver.»

Her fremgikk det tydelig at pengene skulle gå til alle de bøtelagte, og at Dia synes det er greit å betale bøtene til folk som har «angrepet noen» – altså brukt vold, og dermed brutt loven. Denne teksten, inklusive språkfeilene, er nå endret til:

«Den 16.11.2019 brant SIAN koranen i Kristiansand kommune. Dette skapte mye sinne og såret mange på demonstrasjonen

våre flotte muslimske nordmenn fortjener bedre, og fortjener å føle seg velkommen. Derfor ønsker jeg å samle inn penger til de som fikk bøter denne dagen. Bøtene gjelder kun for de som fikk bot for ordenforstyrrelse, og IKKE de som utøvde vold.

vi vet at det er 5 bøtelagt med en sum på ca 17-18.000 hver

Overskuddet kommer til å gå til det muslimske råd.»

Hjerte og stoppeklokke

Om Mona Dia er vag eller selvmotsigende i sitt forhold til vold, er det ingen tvil om hva Omar Dabaa mener. I et innlegg i Utrop gir han nærmest politiet skylden for at SIAN-demonstrantene ble overfalt. Dabaa gjør et stort poeng av at politiet hadde en slags plikt til å gripe inn mot koranbrenningen, og at motdemonstrantene skulle ha fått et løfte om dette på forhånd. Så har han åpenbart tatt frem stoppeklokken midt i tumultene han selv var med på å skape:

 «Thorsen kaster den brennende Koranen på bakken sekundet før mannen løper inn i ham, og rett bak følger jeg. Først 9 sekunder etter at han setter fyr på Koranen griper politiet inn. Det betyr at politiet aksepterte at SIAN satte fyr på Koranen. De aksepterte at den fikk brenne i flere sekunder. Men de aksepterte ikke at vi reagerte. Det finnes utallige videoer av hendelsen på Facebook, YouTube og andre medier som viser hendelsesforløpet klart og tydelig».

Det vi andre ser klart og tydelig, er som sagt at Thorsen blir utsatt for forsøk på grov vold, blant annet med spark mot kroppen. Det er helt absurd å forlange at vi skal godta eller ha forståelse for dette. For det første må det sies å være juridisk avklart at det å brenne «hellige» skrifter ikke er noe lovbrudd. Dette har de siste dagene blitt fremholdt av juridiske eksperter som Anine Kierulf og Jon Wessel-Aas. Politidirektørens famøse ordre om å forby, i alle fall forhindre, all koran-brenning har også blitt utsatt for massiv kritikk. Den eneste hjemmelen for å stoppe koranbrenningen var politiloven – men den kan med like stor eller større rett brukes for å pågripe Dabaa og hans voldelige meningsfeller.

Sakens enkle kjerne er at Dabaa & co. bryr seg fint lite om hva som er eller ikke er ulovlig. «Jeg står helt og holdent for det jeg har gjort, fordi hjertet mitt forteller meg at det var det riktige å gjøre», skriver Dabaa i innlegget sitt. Dette er den samme følelsesstyrte krenkelsestenkningen som helt siden den første karikaturstriden for 15 år siden har ført til at ytringsfriheten er blitt kneblet, aktivister og debattanter har måttet leve i skjul, og folk er blitt drept fordi de har stått frem med islamkritikk. De som massakrerte Charlie Hebdo-redaksjonen lot seg nok styre av hjertet sitt, de også. Det er grunn til å minne om at i en rettsstat er det politiet som har voldsmonopol, og at selvtekt er forbudt – uansett hva galt Thorsen og SIAN måtte ha gjort. Når Dabaa mener at hjertefølelsen og hans egen bisarre stoppeklokke-logikk gir ham en slags rett til å bruke vold, er det uttrykk for et moralsk og emosjonelt modenhetsnivå som hører hjemme i sandkasser snarere enn i det offentlige ordskiftet.

Ekstremisme

Med slike holdninger er det kanskje ikke så rart at Omar Dabaa ifølge sin offentlige Facebook-profil støtter den såkalte Kampkomiteen. Det er ikke mulig å finne ut hvem som står bak denne gruppen; på det eneste bildet av ledelsen er ansiktene sladdet. Men i sitt program fremstår gruppen som venstreekstrem, med slagordet «all makt til folket» og «den totale kampen mot fascismen i alle sine former.» Videre tas det til orde for kamp mot Nato og mot USA, «verdens største imperialist.» Gruppen støtter også det de kaller folkelig militans – noe vi kanskje så et eksempel på i Kristiansand forleden? Andre steder på Kampkomiteens nettsider omtales Israel som «terrorstat», og grupperingen opplyser også om at de ser på staten som en fiende. Dette er nøyaktig den samme hatretorikken som brukes for å forsvare massemord på uskyldige mennesker i New York, Paris og en lang rekke andre steder. Hvite, vestlige «rasister» og «imperialister» er skyld i alt som er galt, så da er det sikkert helt greit med litt «militans».

Kampkomiteen ser ut til å ha tilknytning til Tjen Folket, kanskje Norges mest ekstreme kommunistgruppe. Kampkomiteens tekster siteres i det vide og brede på Tjen Folkets egne nettsider, og Kampkomiteen har også «liket» innlegg på Tjen Folkets Facebook-sider. Tjen folket er, for dem som ikke visste det fra før, blant de få grupperingene i Norge som hyller Stalin. Etter at Tjen Folket over lengre tid hadde infiltrert SOS Rasisme, ble flere personer tilknyttet ledelsen i de to organisasjonene i november 2016 dømt for medlemsjuks og misbruk av offentlig støtte  – åpenbart etter å ha fulgt det ny-marxistiske prinsippet «fra myndighetene etter evne til oss etter behov.»

Det er altså denne typen antidemokratiske, voldsforherligende grupperinger som «står opp» mot de fæle, innvandringskritiske «rasistene». Når politiet kommer med nytale om forbud mot bruk av åpen ild, eller at koranbrenning «avhengig av kontekst» kan være hatkriminalitet, bidrar dette til å gi legitimitet til disse hatkreftene. SIAN blir stående igjen som den store skurken, mens de «antirasistiske» hatgruppene med sine ansiktsløse ledere og sin totale forakt for sivilisasjonens verdier kan flytte posisjonene sine frem. At en politiker fra Arbeiderpartiet legitimerer dette er helt skrekkelig, at politiet gir etter for disse ekstremistene er enda verre.

Våkn opp folkens, dette handler ikke om SIAN, men om rettsstaten. Og den må forsvares.