Nå må vi spole tilbake for å hjelpe dem med kortidshukommelse, og de med denne mangelvaren sitter ikke minst rundt i de tunge medieredaksjonene. Vi er i det herrens år 2017, og det er valgkamp i Norge før et nytt Stortinget skal velges av folket.
Sylvi Listhaug var på nesten alles lepper i disse ukene i august og inn i september måned. Listhaug «drar innvandringskortet», som det gjerne har vært omtalt som av medier flest når man setter det mest avgjørende spørsmålet for Norges fremtid på dagsordenen. Hun reiser like godt til naboene i øst, nærmere bestemt Rinkeby i Stockholm, også kalt Rinkabad, da dette er et av områdene i Sverige der det er krigsliknende tilstander fra tid til annen.
Norske medier velger selv å bli med på reisen, og journalistene klarer bedre enn noen andre å iscenesettet seg selv som de reneste sirkusklovnene. VGs reporter gikk rett på sak, for Listhaug hadde mer enn antydet at det var en del i Sverige som man burde unngå i Norge, nemlig å få «svenske tilstander», altså bilbranner, eksplosjoner og dødelige skytninger.
VGs reporter får svar på tiltale fra Listhaug i Rinkeby, skjermdump VGTV.
For bare å ta et par tall om eksplosjonene per nå: I 2018, 162 av slaget. I perioden januar – september i år, 173 eksplosjoner.
Slik så det ut på torget i Rinkeby da Vredens Gang gikk til verks:
–Vil du nå slutte å snakke om svenske tilstander?
– Nei, hvorfor i all verden skulle jeg det, svarte Listhaug kontant.
Fordommer og somaliske menn på stallen
Finn-Ove Hågensen i TV2 var ikke stort bedre. Mister Frekk fikk seg til å spørre følgende etter at Listhaug hadde hatt samtaler med offentlig ansatte i Rinkeby.
–Fikk du bekreftet dine fordommer?
Hågensen fortsatte i en aggressiv tone:
– Alt dette kaoset her (altså «hele» medie-Norge! min merknad), det er litt spesielt. Hva forteller det deg?
Med stoisk ro svarte Listhaug:
– Det er en sak som tydeligvis er av stor interesse…
Hågensen avbrøt henne:
Hågensen i TV2 med sterke utfall mot Listhaug.
– Jo, men det er jo det at du kommer som er provoserende. Mange mener at det er litt respektløst av deg å komme hit.
Listhaug svarte faglig, pekte på parallelle samfunn, hvorpå hun igjen ble avbrutt:
– Men ser du slike tilstander rundt deg her nå? fortsatte Hågensen.
Ubehjelpeligheten til TV2s reporter skal vi la ligge. Det interessante hadde i dag vært å høre disse «objektive» reporternes refleksjoner om sin opptrededen, om sin rolle som formidler av faktiske forhold. Et mer skrikende eksempel på et totalt mageplask skal man vitterlig lete lenge etter.
NRK klarte på sin side å dra det hele enda et hakk lenger ned i møkka, og stakk slik av med «seieren». Statskanalen tok mikrofonen med seg til noen menn av afrikansk opprinnelse. Reporteren Peter Svaar insisterte på å få konkret svar på hva de tenker om Listhaug. Spørsmålet ble stilt slik:
-Men hva tenker du om henne? Hun er innvandrerkritisk.
Svaret hans er i tråd med hva NRK legger opp til.
-Vi har Jimmi Åkesson. Vi har en galning i Holland. De finnes overalt. Folk som tror som hun gjør, forstår du. Men hun er velkommen. Om hun er singel så har vi en somalisk mann i stallen til henne.
«Et lys i Europa»
Da er turen kommet til medienes håndtering av Audun Lysbakken, også kalt Lysfontenen, og hans åpne opp deres hjerter-SV. Det ligger åpent i dagen at politiske beslutninger gjennom årene og politisk impotens ligger til grunn for det som mange vil mene nærmer seg et statlig sammenbrudd i Sverige. Det samme sammenbruddet ville vi mer enn skimtet i Norge også dersom Lysbakken og SV hadde fått viljen sin gjennom årene. Spol eksempelvis tilbake til 2015 og migrasjonskrisen, som virkelig satte fart på Sveriges tur mot solnedgangen med over 160 000 ankomster. Lysbakken mente at Sverige med denne politikken var «et lys» i Europa. Svenske toppolitikere hadde jo invitert Asia og Afrika til en livslang fest med gratis inngangsbillett. Stort gøyere blir det ikke i SVs univers. At Sverige på dette tidspunktet, sent i november 2015, knaket i sammenføyningene og politikerne derfor desperat prøvde å stenge grensene som hadde vært vidåpne av «godhet», endret ikke Lysbakkens feberfantasier. Å nei da, at Sverige gikk til dette desperate grepet måtte man overhodet ikke tolke til et «uttrykk for feilslått politikk».
Lysbakken sier han forstår at Sverige ikke lenger klarer å ta imot så mange flyktninger som landet til nå har gjort.
– Men det viser jo ikke at den svenske politikken har vært feil, sier han.
Den svenske politiken var altså riktig. Troverdigheten til Lysbakken «overgår» en samlet bruktbilbransje fra Nordkapp til Lindesnes. Det samme kan sies om mediene vist over her, som ikke tar selvkritikk på hvordan de frenetisk prøvde å blokkere fornuft og fakta da andre påpekte og advarte om de svenske tilstandene – som kan bli norske. At de nå skulle beklage sine feiltrinn er like sannsynlig som at Lysbakken i morgen sitter i statsministerstolen. Som en tidligere redaktør sa det til oss for noen år siden: Medier (og politikere) innrømmer ikke feil før de er tvunget ned på knærne og ikke har annet valg.