Over flere år har Kantar levert et såkalt «klimabarometer». Barometeret baserer seg så vidt jeg vet på en spørreundersøkelse om hvilke saker som bekymrer folk flest. Undersøkelsen gjennomføres stort sett årlig, og noen ganger to ganger i året (vår og høst). Totalt er det snakk om 14 saker, der de seks øverste (som flest har angitt å være bekymret for) presenteres av Kantar. Gitt navnet «klimabarometer» må man anta at målingen er iverksatt for å følge hvor bekymret folk er for klima.
Kort fortalt har klimabarometeret fra 2009 vist at klima ikke er det som bekymrer folk flest – før årets høst. Det forbauser nok ikke altfor mange, gitt det propagandamaskineriet som er iverksatt for å gi folk klimaangst. Den svenske aktivisten Greta Thunberg (16) har i tillegg skremt vettet av en rekke barn (og voksne) med sine dommedagsprofetier. Men det vi vet, det er at klimafeltet virkelig er big business.
Men, hva er det så som har bekymret folk gjennom disse årene?
Helse og innvandring
Vi må vel kalle det en viss variasjon i hva vi frykter mest.
I 2009 var det «utdanning» om våren og «kriminalitet» på høsten. Året etter var det «vei & bane» på våren og «helse» på høsten. Og «helse» var også vår viktigste bekymring i 2011, 2013 og 2014 (det var ingen måling i 2012). Så kom 2015, og vi husker jo hva skjedde da, og riktig nok var «innvandring» vår største bekymring da. Men «innvandring» var i tillegg vår største bekymring i 2016, 2017 og 2018.
På våren i år var imidlertid «helse» tilbake på bekymringstoppen. Og så – endelig, vil nok mange si – var «klima» vårt største bekymring høsten 2019.
Men det er altså «helse» som har nådd bekymringstoppen flest ganger med fem topplasseringer, mens «innvandring» inntar 2.plassen med fire topplasseringer. Det kan også være verdt å merke seg (kanskje særlig for Helsepartiet) at nettopp bekymring for helse ligger høyt i alle målingene.
Fra Kantars klimabarometer 2019. To av topp-seks sakene har bare vært på listen én gang (finanskrise vår 2009 og økonomisk vekst i 2016)
Tidligere har ikke klimabarometeret vært særlig omtalt i MSM, men høstens bekymring om klima nådde (selvsagt) NRK Dagsrevyen. En av utfordringene med klimabarometeret er nettopp at de øvrige bekymringssakene i liten grad omtales. Samtidig er ideen med et slikt barometer god, og det er kanskje derfor det er fremmet ønske om et integreringsbarometer.
Integreringsbarometer
«Vi må slutte å synse og føle oss frem til hvordan det går med integreringen. Integrering kan måles!» slo innvandringspolitisk talsperson for FrP, Jon Helgheim, fast i en FB-status for noen uker siden. Han kunne videre fortelle at etter forslag fra FrP blir Drammen den første byen i Norge som får på plass et integreringsbarometer.
«Dette skal måle utviklingen på integrering fra år til år og vil gi politikerne et sannferdig bilde av situasjonen. Politikerne vil bli i stand til å se hvor skoen trykker og vil langt raskere fange opp negative trender. Politikerne vil også bedre se hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hvor høy absorberingskapasitet kommunen har.»
Helgheim anbefaler også alle andre kommuner om å iverksette det samme, samt et det etableres et integreringsbarometer på nasjonalt plan.
Ifølge Helgheim er ikke integeringsbarometeret ferdig utviklet enda, men en rekke ulike aktører arbeider med å enes om hvilke indikatorer integreringen skal måles etter. En viss uenighet er det også, for eksempel ønsker FrP at «kriminalitet» skal være en av indikatorene, noe ikke alle er enige i.
Indikatorene som det synes som Drammen er blitt enig om så langt, og som kommunen allerede har foretatt en måling av, er følgende:
- Demografi: Andel og utvikling av befolkningen med innvandringsbakgrunn, oppholdsgrunnlag (flyktning, familie-, arbeidsinnvandrer etc.), opprinnelsesland, bomønster i Drammen, samt inn- og utflytting til og fra Drammen.
- Arbeid og sysselsetting: Utover andelen sysselsatte har Drammen inkludert arbeidsdeltagelse, men da ikke ut fra SSBs definisjon (som blant annet sier inntektsgivende arbeid minst én time i uka i den uken målingen foretas). De mener en slik definisjon ikke speiler virkelighetens sysselsetting, og ser derfor på «andel i lønnet arbeid». Det er gradert på fire nivåer: de som jobber 100 prosent, 80 eller mindre, 50 eller mindre og 20 prosent eller mindre. Videre ser de på andelen arbeidsledige og det de kaller andelen «velferdsstatsavhengige» (sosialhjelpsmottakere) over tid. I tillegg ser de hvor kommunens beboere havner etter introduksjonsprogrammet (arbeid i prosent og utdanning, inkludert grunnskole, i prosent).
- Utdanning: Her ser de på andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehagen (i Drammen ble det i 2014 innført «gratis», altså skattefinansiert, barnehage for alle husstander med inntekt under 462.000 kroner) over tid og andelen barn som lever under fattigdomsgrensa. Man ser også på andelen elever i 1.klasse på barneskolen som mottar særskilt norskopplæring, og andelen elever med annet morsmål enn norsk som fullfører og består videregående skole, og de som dropper ut. I tillegg vurderer kommunen frafall fra videregående ut fra foreldrenes utdanningsnivå. Et siste punkt her er andelen, fordelt på innvandrere og øvrig befolkning, med høyere utdanning.
- Bolig: Andelen som eier bolig, trangboddhet, og en analyse av dem som har gått fra leie til å eie (bl.a. antall husstander med barn som har kjøpt bolig, antall kjøp av kommunale boliger, av private boliger, boligtilskudd, startlån, eventuell veiledning etc.)
- Folkehelse: Overvekt og fedme over tid, psykiske symptomer/lidelser 15-29 år, barn av eneforsørgere i prosent, inntektsulikhet.
- Samfunnsdeltagelse: Valgdeltakelse ved kommune- og stortingsvalg, andelen som har fått norsk statsborgerskap.
- Velferdstjenester: Her vises det til utviklingen ifb «gratis» barnehage, «gratis» AKS/SFO, kostnader for kommunen, «gratis» sommerskole, kulturskolen (med friplasser og søskenmoderasjon), samt mottakere av kontantstøtte.
Det synes å være et nyttig arbeid som Drammen kommune har satt i gang, men det må vel være lov å påpeke at det har et visst forbedringspotensiale. For det kan tyde på at man fortsatt har en viss berøringsangst når det gjelder visse tema, som for eksempel kriminalitetsbildet (som særlig burde vært fulgt opp for unge og gjenger), men også når det gjelder øvrige indikatorer, kanskje spesielt de tre siste, kunne man sett nærmere på ulike aktuelle variabler. For eksempel når det gjeler «samfunnsdeltagelse», har jo Drammen over tid hatt visse «segregeringsutfordringer» i tilknytning til islam, ikke minst med koranskoler for barn og unge, endog med overnatting, så det burde jo også være noe kommunen fulgte nøyere med på. Nå har jo til og med likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm krevd at myndighetene undersøker det såkalte «Islamske Kultursenteret», som altså er en moské, og dere praksis med såkalt «overnattings-SFO».
Hvis et integreringsbarometer ikke tør ta tak i de temaene som er politisk betente og hvor det er gjerne er stor politisk avstand, så vil i alle fall ikke problemene finne sin løsning. Og det må jo være hele vitsen med et slikt barometer.