For femte gang siden 2010 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) undersøkt hvor stor tillit innbyggerne i Norge har til offentlige tjenester, institusjoner og politikere, den såkalte «Innbyggerundersøkelsen 2019», melder NRK.
Stadig flere innbyggere sier de er interessert i politikk og forsøker å påvirke politikere aktivt. Men samtidig med dette avtar folks tillit til de folkevalgte.
Antallet som oppgir å ha prøvd å påvirke en avgjørelse på Stortinget, utover å bruke stemmeretten, har økt med hele 75 prosent fra 2013 til 2019. Antallet som har vært i kontakt med stortingsrepresentanter har i samme periode doblet seg. Det forteller oss at vi har et rimelig nært forhold til våre folkevalgte, men sier lite eller ingenting om hvor dyktige våre folkevalgte er.
Det er også spurt om hvor fornøyd eller misfornøyd man er med hvordan stortingsrepresentantene lytter til folkets synspunkter. I 2013 var plasseringen 52 på en skala fra 0 til 100, mens den i 2019 var falt til 42. Det er et oppsiktsvekkende fall, og korresponderer med fallet i tillit:
For i samme periode har tilliten til stortingspolitikerne falt fra 56 til 46.
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mener utviklingen er et paradoks.
– Dette er et paradoks. Det er en gledelig utvikling at vi ser økt interesse og at vi har økt valgdeltakelse i år, så er det selvfølgelig en utfordring at folk opplever at vi ikke lytter når de snakker, sier Mæland.
Hun mener også at den synkende tilliten kan handle om at Norge har vært gjennom mange store endringer og reformer, som politikerne ikke klarer å forklare til folket hvorfor de gjennomføres.
Sistnevnte er nok sant, men Mæland får det til å høres ut som et samlet Storting fremstår som et ansvarlig korps som ikke evner å fortelle oss vanlige dødelige hva som politisk foregår. Hadde det bare vært så vel, men jeg tror at problemet er at stortingspolitikerne selv klarer å bryte ned den personlige tilliten vi har til dem med partipolitisk spill.
Ta for eksempel den såkalte «nærpolitireformen». Bare å kalle denne reformen «nærpoliti» er et hån mot folket, og som å gi åtte ess til Senterpartiets politiske kortstokk. Reformen, som både er viktig og nyttig, burde vært nevnt med sitt riktige navn, nemlig en kompetansereform for politiet. Mye har endret seg i samfunnet, også kriminalitetsbilde, som har ropt etter økt kompetanse, heller enn en lensmann på hvert nes som likevel ikke kan holde åpent til alle døgnets tider eller ha kompetanse for alle ulike kriminalitetstyper. Men man valgte altså å selge den inn som om politiet skulle komme nærmere folket – og slik sett kan Sp raljere over Regjeringens elendige distriktsprofil. Som man reder ligger man.
Og hva med ACER, EUs energibyrå, som visstnok skal spille en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass i Europa. Skepsisen er skyhøy både mellom parter, innad i partier og hos mange i folket. Har Regjering eller Stortinget tatt mål av seg å forklare fordeler og ulemper med ACER? Vel, for meg virker det bare som et nytt kort i den politiske kortstokken hvor spillet går og går.
Det enkleste eksemplet er vel partienes holdning til ulv. Der er man stort sett for eller imot etter hva folkeflertallet er der en bor, ikke hvilket parti en representerer. Tilliten vokser virkelig ikke av slikt.
Dessuten er Stortinget og regjeringer fylt opp av politiske broilere, der mange aldri har vært i arbeidslivet. Mange rakk heller aldri å flytte hjemmefra før de settes i topposisjoner der de skal fortelle en erfaren arbeidslivsleder hvordan hun skal styre bedriften eller fortelle barnefamilier hva som er best for dem. Skal man oppføre seg som voksne folk, er det faktisk en fordel å være voksen.
En annen ting som ikke tjener politikernes tillit, er praksisen med samarbeids- eller koalisjonsregjeringer. Velgerne vet knapt hvilket politikk vi ender med uansett hvem vi stemmer på. Vi er bare vitne til en haug av kompromissløsninger som egentlig ingen er helt fornøyd med. Sikkert kjekt for å beholde makt, men folket opplever seg lurt.
Stortinget bør ta denne undersøkelsen på største alvor. Synkende tillit kan fort omdannes til økende politikerforakt. Det er en krise for demokratiet. Løsningen ligger i det enkelte politiske parti.
Undersøkelsen er gjort av Kantar TNS på oppdrag for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) blant et representativt utvalg av befolkningen over 18 år. Undersøkelsen er sendt til 40.000 respondenter som er trukket tilfeldig fra Folkeregisteret. 7.134 har svart. Det er en relativt lav svarprosent (18 pst), så her bør man også sette inn noe reklamering for denne undersøkelsen. Til demokratiets beste.