Det er ikke vanskelig å forstå politiets dilemma her: på den ene siden skal de ivareta min og din ytringsfrihet, på den andre siden skal de ivareta min og din sikkerhet. Det er ikke nødvendigvis enkelt, all den tid «vi» er blitt et mangfold av verdistandpunkt.
Visse muslimer, ingen grupperinger nevnt – ingen glemt, ønsker at Norge skal forby kritikk av islam. Det trigger noen grupperinger, ingen nevnt,- ingen glemt, til å provosere. I dette tilfellet er det en gruppering som provoserer frem reaksjoner ved å brenne koranen.
Noen lar seg provosere, og så er «helvete» løs. For «krenker du meg – og 1,5 milliarder andre», så har «jeg – og 1,5 milliarder eller noe slikt,» rett til å si i fra. For «vi» er krenket, vår religionsfrihet, våre menneskerettigheter, og hvilke andre rettigheter en måtte føle på, er såret, sier noen puslete stemmer som har valgt å leve i et land med ytringsfrihet, samtidig som de ynker sin nød med støtte i totalitære, religiøse regimer.
Da demonstrasjonen endte med koranbrenning, eller i alle fall et forsøk på å tenne på denne boken, stoppet politiet det hele ut fra en ordre fra politidirektør Benedicte Bjørnland. Det handlet om politidirektørens beordring om å forhindre brenning av koranen, med begrunnelse i straffeloven § 185 (den såkalte rasismeparagrafen). Så kom det noen (ekle) jurister å påpekte at å tenne på koranen, om enn så kontraproduktivt, så er det likevel fullt lovlig.
Tilbake sto en rådvill politidirektør, og en, i alle fall i første omgang, tafatt justisminister. På NRK Debatten i kveld tok saken en helt annen vending.
Politiordren som forbød brenning av koranen var for upresis for operativt politi, kunne politidirektør Bjørnland fortelle, og fortsatte med at den vil bli trukket tilbake og erstattet av en ny, mens justisminister Kallmyr forsikret om at koranbrenning er lovlig – og begge forsikret (fortsatt) statens ivaretakelse av ytringsfriheten.
Justisministeren fortalte videre at han hadde fått en forståelse av at Politidirektoratets vurdering av ordren – om at politiet kunne bryte inn under koranbrenningen – var vurdert av Riksadvokaten. Men det viste seg ikke å stemme. Kallmyr forklarte at det handlet om «litt kommunikasjonssvikt mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet».
– Den nye politiordren kommer til å slå ettertrykkelig fast at vi har ytringsfrihet, og den skal ikke politiet blande seg inn i, sa han til NRK.
– Er det lov å avverge en slik brenning?
– Etter min forståelse er det vanskelig fordi det vil framstå som en forhåndssensur, sier Kallmyr.
Men hva den nye politiordren egentlig forteller, det vet vi ikke. Den er nå ute til høring i politidistriktene, og ellers er slike ordrer ikke for offentligheten.
Imens trigges protester i diverse muslimskdominerte land, som for eksempel i deler av Pakistan, der det brennes norske flagg og oppfordres til boikott av Norge. Men det skjer neppe i ytringsfrihetens navn, og de samme vet nok neppe hva religionsfrihet betyr. For dem er det noen andre som er stort, og større enn alle andre. Og så har vi stelt oss slik at flere av disse er i Norge, endog finansiert av den norske stat.
Selvsagt er ikke siste ord i denne verdikampen sagt. La oss først få hva vite den nye politiordren (overordnet) handler om, ut over henvisning til politiloven – som ikke tar inn over seg vern av religiøse symboler i (preventiv) frykt for voldelige motreaksjoner.