På Stortinget sitter en ung dame, med litt mørkere hud enn mange av oss og med hijab på hodet, som representant for SV. Hun heter Marian Hussein, har somalisk bakgrunn, og tror åpenbart hun er fredet for kritikk og hun forstår ikke grunnleggende lover og regler i det landet der hun faktisk er representant i vårt høyeste organ.
I tillegg ser hun rasisme på høylys dag i alt og ingenting.
Kampen mot jævlene
I et innlegg på hennes Facebookside i 2017, to år før hun ble vararepresentant på Stortinget, burde kanskje ledelsen i SV tatt hintet:
Å ønske en ny regjering, er det ikke noe galt med, men å hevde at en sittende norsk regjering er rasister, er ikke, og bør ikke bli, hverdagskost. Hun vil ha de «hardbarka antirasistene» i regjeringskontorene, sier hun, og med det mener hun hva? De som ikke vil ha fremmarsj av rasister og nazister, slik som «jævlene» i Solberg-regjeringen vil? Hvor mange andre ville sluppet unna med påstander av denne karakter? Hvor mange ville sluppet unna med å bli konfrontert med slike påstander, særlig når en tross alt er havnet på Stortinget?
At hun skal oppdra «et brunt barn» i dette landet forteller oss at Hussein er særdeles opptatt av hudfarge, mens hun kanskje burde interessere seg mer for hvordan hun selv kan bidra til Norges ve og vel. I så måte er det nok flere av oss som synes lite om at hun trumfer gjennom å innta Stortinget med hijab, et kjønnsdiskriminerende symbol som tråkker på våre frihetsverdier. Men hun kan selvsagt hevde, sikkert med støtte også fra gammelmediene, at hijab er hennes muslimske identitet. Og stiller en spørsmål ved hennes lojalitet, ja, da er man jo rasist. Så enkelt er vel det.
Uansett så har Hussein vært fredet for kritiske spørsmål – helt til hun tråkket på gammelmediene. Der går selv en grense for MSM.
NRKs «rasistiske kultur»
I en tweet fra Hussein påstår hun at NRK har et rasismeproblem. Denne gangen hevder hun, som stortingsrepresentant, at «vi er mange som forventer at statskanalen lanserer et rehabiliteringstiltak for disse hvite guttene i humor avdelingen» (mine uthevinger) Bakgrunnen er Tore Sagen sitt utspill i radioprogrammet «Radioresepsjonen» der han gjorde et mislykket forsøk på å drite ut rasister, men endte opp med samme stempel fordi han brukte ordet «neger» og sammenlignet mørkhudede med aper. At det skulle være humor har ingen betydning for de krenkede, gjerne også dem som er krenket på vegne av andre.
Å hevde at NRK har en rasistisk kultur – i den kontekst Hussein mener – er spinnvilt. Er det noe NRK kan beskyldes for, uten at det hjelper noe, er NRKs slagside som en integreringsaktør. For eksempel ivrer de stadig for å normalisere hijab, uten at noen av dem synes engang å ha noe ønske om å sette seg inn i hva hijab er.
Så vet vi jo at det ikke bare er stortingsrepresentant Hussein som har kritisert NRK, det har også FrPs Carl I. Hagen med sitt ARK. Men i min tolkning er det langt mer innafor å hevde at NRK har en politisk slagside, enn å påstå at NRK har en «rasistisk kultur» der kringkastingssjefen, foruten å ha et rasismeproblem selv, oppfordres til å sende ansatte på intet mindre enn rehabiliteringstiltak.
Hold deg langt unna
En av dem som våknet er journalist Eva Stenbro, som også er konserntillitsvalgt i Amedia. Hun skriver i DN:
«Det spesielle med denne tweeten er at politiker Marian Hussein er vararepresentant til Stortinget og leder av SVs inkluderingsutvalg. Hun kan, med andre ord, raskt havne i posisjon hvor hun skal vedta lover og regler som alle vi andre skal leve etter.»
Stenbro påpeker at i Norge har vi et skarpt skille mellom politikk og medier – et skille som kjennetegner et godt demokrati. Nå skulle jeg ønske at vi hadde et like skarpt skille mellom politikk og religion, men det synes dessverre å gå motsatt vei (uten at MSM synes å ha oppdaget det).
I tillegg har nok ikke Hussein lang nok fartstid i et demokrati som vårt til å forstå hvilke assosiasjoner «rehabiliteringstiltak» vekker. Det hjelper også Stenbro med:
«Når en sentral politiker påkaller en kringkastingssjef og ber ham om å rehabilitere utpekte ansatte, er det problematisk på flere plan. Alle som har fulgt med i historietimene, husker Stalins rehabilitering av opposisjonelle og annerledestenkende. Eller folk han rett og slett bare ikke likte. Rehabiliteringen omfattet vold og tortur, isolasjon, fengsel og i verste fall endte den i døden.»
Nå tror ikke Stenbro at Hussein mener noen skal tortureres eller fengsles, for et større problem er ifølge Stenbro at en stortingsrepresentant «blander seg bort i prioriteringene til en kringkastingssjef og arbeidsgiver. Hun utfordrer redaktørrollen og redaktørenes suverene makt til å prioritere hvilke mennesker de skal sette til å jobbe hvor.» Derfor skal «Hussein holde seg langt unna å mene noe som helst om hvordan NRK og redaktørene i kringkastingen prioriterer sine ressurser».
Selvgod
Stenbro minner oss også om at Hussein ikke har beklaget noen av tweetene sine, som hun tar som et tegn på at Hussein ikke har skjønt alvoret i det hun forfekter. Samtidig har Hussein klaget på hvor «snowflake» Tore Sagen et. co er:
Hva «så inderlig mye» Hussein (og «vi andre») må tåle vet ikke jeg, men jeg tar det for gitt at hun ikke putter seg selv i snowflake-rollen.
Men så må en jo spørre igjen: Hvor er SVs ledelse? Kanskje de skulle realitetsorientere henne en smule?
Her er jeg for øvrig helt enig med Halvor Fosli som på Facebook sier:
«Jeg blir ofte, for å være ærlig, litt perpleks (for å si det mildt) over hvor selvsikre folk som kommer fra helt mislykkede stater, med ukultur som tvangsekteskap og æresvold og en religion som skriker etter dype reformer når det gjelder blasfemi, frafall, likestilling og økonomisk vekst skal lekse opp for oss i et av verdens beste land hvor skapet skal stå.»
(Forsidebilde: fra SV.no Oslo)