I det Herrens år 1993, og i det anerkjente tidsskriftet Foreign Affairs, publiserte statsviteren og professoren Huntington (1927 – 2008) sitt nærmest profetiske essay, «The Clash of Civilizations?» (på norsk «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?»). Det 62 siders skriftet åpner med denne presise kanonaden:
Verdenspolitikken er i ferd med å gå inn i en ny fase, og intellektuelle har ikke nølt med å spre sine visjoner om hva den vil innebære: slutten på historien, gjenkomsten av den tradisjonelle rivaliseringen mellom nasjonalstater, at nasjonalstaten går under fordi den slites mellom tribalisme og globalisme – og så videre. Men de overser alle et avgjørende og virkelig sentralt aspekt ved hvordan den globale politikken sannsynligvis vil arte seg i årene som kommer. Det er min påstand at den grunnleggende kilden til konflikt i denne nye verdenen ikke primært vil bli ideologisk eller økonomisk.
De store skillelinjene mellom mennesker og den dominerende kilden til konflikt vil bli basert på kultur. Nasjonalstater vil fremdeles ha størst makt over verdensbegivenhetene, men de viktigste konfliktene i den globale politikken vil finne sted mellom nasjoner og grupper fra forskjellige sivilisasjoner. Sivilisasjonenes sammenstøt vil dominere globalpolitikken. Bruddlinjene mellom sivilisasjoner vil bli fremtidens frontlinjer.
For å forstå hva som skjer i Norge og Skandinavia er det helt avgjørende å forstå hva som rører seg i verden. «Verden» har ikke minst kommet hjem til oss i masseinnvandringens tid. Sivilisasjoner har flyttet på seg, og ikke minst den islamske sivilisasjonens inntog i Norge og Europa har så til de grader bekreftet Huntingtons tese om at «den dominerende kilden til konflikt vil bli basert på kultur», ikke stater og økonomi, og kultur handler ikke minst om religion.
Huntingtons essay gir således svært god mening når man leser det opp mot kriminalitetsutviklingen i Norge, og særlig Sverige, som har en betydelig større befolkning med røtter i den islamske verden. Gjengene, moralpolitiet og imamers mentale jerngrep over «sine egne», vitner nettopp om et gedigent sammenstøt mellom sivilisasjoner: vår myke, moderne, humane sivilisasjon basert på ikke minst den evangeliske kristendommen, opp mot den harde, ofte nådeløse, og umoderne islamske sivilisasjonen basert på en krigsherre og politisk leder som det fremste eksemplet for menneskeheten. Dette må skape gnisninger og konflikt. Det er intet annet enn sivilisatorisk sammenstøt.
Vi ser det ikke minst i forsteder til storbyene i Sverige (men i Malmø også i selve byen): kampen fra typisk islamsk hold for å ta over områder, eller sagt med Huntingtons tese: «Sivilisasjonenes sammenstøt finner (…) sted på to nivåer. På mikronivået strides tilgrensende grupper langs sivilisasjoners bruddlinjer om kontroll over territorier og over hverandre, ofte med vold.» Det eneste en kan føye til er at de voldelige og kriminelle ikke møter særlig motstand hos den opprinnelige sivilisasjonen.
Et uunnværlig verktøy for å forstå vår tid
Huntington delte verden inn i til sammen åtte sivilisasjoner: den vestlige, den slavisk-ortodokse, den islamske, latinamerikanske, hinduistiske, japanske, afrikanske og den konfusianske sivilisasjonen, der den sistnevnte i hovedsak utgjøres av Kina. Huntington spådde at Russland neppe ville bli innlemmet i den vestlige, og så har heller ikke skjedd det siste kvarte århundret. Han pekte på et Kina som ville kunne seile opp som en økonomisk stormakt, og så har skjedd. Huntington mente også at den pågående svekkelsen av nasjonalstatene i vår overnasjonale tid, ville styrke folks oppfatning av å tilhøre en felles sivilisasjon. Overfør dette på EUs svekkelse av nasjonalstatene, og jeg tror vi er mange som mer enn tidligere kjenner en sterk åndelig tilknytning til det vestlige sivilisatoriske fellesskapet, ja, et slags skjebnefellesskap.
Huntington gir oss verktøy til å forstå verden vi lever i. Og med den åndelige slappheten i medier, politikken og akademia, trenger man en kapasitet som Huntington mer enn noen gang. Det er ikke stater, økonomi og ideologi som er de viktigste historiske drivkreftene. Det er sivilisasjonene, for kulturer har dype røtter som vanskelig kan kappes over. Det er jo nettopp derfor hele Vest-Europas politiske elite fremdeles ikke har løst «gåten»; hvordan få til en reell integrering av folk med islams bagasje som de åpenbart ikke la fra seg da de tok steget inn på den vestlige sivilisasjons territorium.
Det er nærmest ufattelig at ikke tunge, tradisjonsrike norske forlag for lengst begjærlig har grepet dette essayet og gjort det tilgjengelig for et norsk publikum, men bare nesten. For Huntington ble av det gode selskapet nærmest for en kjetter å regne. Han avlyste dansen rundt globalismens gullkalv, som ved å si at «i overskuelig fremtid vil det ikke dannes noen universell sivilisasjon, men i stedet en verden av forskjellige sivilisasjoner der hver og en av dem må lære seg å sameksistere med de andre». Man avviser ikke den «hellige» og visstnok «humane» ideen om det lykkelige multikulturelle samfunnet og en enhetlig sivilisasjon på kloden, uten en forventet straff, i dette tilfellet nettopp å bli avvist av «de gode». Ei heller er det innenfor å påpeke at islams grenser er blodige, eller å snakke om Vesten mot resten. Mer politisk ukorrekt kan man knapt opptre.
Lar seg frivillig akterutseile
Huntington leverte en klassiker. Alle som kan observere og ta med seg observasjonene på en frittenkende reise i sitt eget mentale univers, vil ha betydelig nytte av hans tanker og analyser. Som å forstå at islams blodige grenser også er et faktum på innsiden av områder i en nasjonalstat som Norge eller Sverige. For ikke å nevne all terroren i Europa, grunnet den islamske ummahen, den islamske sivilisasjonens inntog.
Den dystre utviklingen i Europa gir troverdigheten til Huntington et ytterligere løft.
Igjen er det lille Document forlag som står bak en av årets viktigste bokutgivelser. De store forlagene lar seg frivillig akterutseile: de forstår tydeligvis ikke sin samtid, nemlig at i årene som ligger foran oss er de to store sammenstøtene, konfliktlinjene, for den vestlige sivilisasjonen følgende: islam og Kina, som Huntington presist analyserte seg frem til.
Ikke gå glipp av dette mesterverket! Boken ankommer Norge straks. Bestilles her!
