Aftenpostens leder (bak betalingsmur) omtaler i dag juleforvirringen som er skapt i Seljord, med tittelen «Pinlig julefarse fra Høyre».
De viser til saken i Telemarksavisen (TA) 30. november (bak betalingsmur, men hovedpunktene kan leses her), med følgende:
Telemarksavisa melder bak betalingsmur at en lærer i Mat og helse på Seljord ungdomsskole sier skolen «bevisst har kalt det tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen».
Riktignok bestrider rektor så vel som rådmann fremstillingen.
Det må være selsomt for TA å oppleve at gammeltanta i vår hovedstad bestrider TAs journalistikk. Det er helt riktig at både rektor og rådmann i Seljord bestrider fremstillingen i TA, men det bestrider igjen TA. Avisen har for øvrig bedt rådmannen – som i tillegg er den eneste som skal uttale seg om saken – om hva som er feil, uten at rådmannen har ville si noe om det. Det er en tvilsom atferd fra rådmannen, da TA har forsikret om at alle sitatene er godkjent av rektor.
Men det er kanskje blitt slik i Aftenposten at hvis noe «baller seg til» og ikke følger Aftenpostens (politiske) holdninger, så stoler man mer på «maktas representanter» enn på egne journalistkolleger? Fordi de «bare» tilhører en lokalavis?
Hvem forvirrer?
Så var det neste triks i boka for å fremme egne holdninger, for Aftenposten fortsetter:
Selv den aktuelle læreren sier i sitt neste sitat at «vi sier at maten vi lager er typisk julemat». Også dette – at det er en viss forvirring rundt sentrale fakta – er en vanlig ingrediens i julefarsen.
La oss ta hele sitatet fra denne læreren, så kan du vurdere selv om det er hold i Aftenpostens tolkning:
– Vi har bevisst kalt det for tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen. Jeg har også gjort et bevisst valg ved å ikke kjøpe servietter som det står «Merry Christmas» på, det blir ikke rød duk og røde julekuler. Enkelte trosretninger er veldig sensitive og mange søker fritak når de hører at det er jul. Vi prøver å gjøre det mer nøytralt.
– Sier dere julekaker?
– Nei, bare tradisjonsbakst, men vi går innom at det er en juletradisjon med sju slag, selv om det er veldig få som kjenner alle sju slaga nå til dags. Vi sier at maten vi lager er veldig typisk julemat.
Vel, i min tolkning sier hun at tradisjonsmat er vanlig til jul, men det sentrale er uansett å dempe ned jula på grunn av «enkelte sensitive religioner» – og som er stridens kjerne: Hvilke grupper er det man faktisk forsøker å «ta hensyn» til?
Det hopper selvsagt Aftenpostens leder julebukk over.
Stort engasjement
Som jeg nevnte i går, gjør det tydelig veldig ondt langt inn i MSM-sjela at TA-saken var den som i helga skapte størst engasjement – uten at MSM hadde tatt tak i den:
På tross av at de fleste toneangivende medier ikke har videreformidlet saken, har den nådd et stort publikum og skapt betydelig engasjement.
Hvem sin skyld er det?
Dette takket være nettsteder som Document, Human Rights Service og Resett – og den norske regjeringen. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var tidlig ute med å dele en skjermdump fra NRK Telemarks upresise gjengivelse av saken, der han meldte at «i Norge feirer vi jul. Enig?»
Regjeringskollega Jan Tore Sanner (H) slang seg på i kommentarfeltet, og understreker at «selvsagt snakker vi om jul og er stolte av våre tradisjoner.»
Budskapet var tydeligvis såpass nødvendig å få spredt at det ikke stoppet der. Til 125.000 følgere formidlet Høyre på Facebook at «selvfølgelig skal det være lov til å si julemat og juleball!» Fortsatt med en skjermdump av NRK Telemarks upresise gjengivelse av saken, og med dette evinnelige spørsmålet til følgerne om de er enige. (min utheving)
Dette er så arrogant at man må jobbe i MSM for ikke å se det. For Aftenpostens leder gjør seg til dommer over en sak de ikke har hatt noe med å gjøre, da de har bestemt seg for at TA har en «upresis gjengivelse». Så da er Aftenposten i sin fulle rett både til å hevde at saken er uinteressant og drite ute hele kostebinderiet som forholdt seg til TA. Det er nesten som om TA burde vurdere å ta Aftenposten til PFU.
Bunnsjiktet
For virkelig å vise hvor arrogant og frekk det er mulig å være, så trekker Aftenpostens leder bestemoren – som formidlet til TA at barnebarnet hadde fått kjeft for å si julemat og juleball – sin troverdighet i tvil:
Det er ingen, bortsett fra en anonym bestemor i Seljord, som har påstått at det ikke er lov å si juleball. Forestillingen om at julen er truet, eller at noen vil fjerne julebegreper fra det norske språk, savner rot i virkeligheten. Regjeringspartiers og statsråders iherdige innsats for å gi inntrykk av det motsatte, på bakgrunn av en sak det ser ut som de ikke har lest, tilhører bunnsjiktet i norsk politisk kommunikasjon. Etter nesten et døgn erkjente Høyre «de ikke har truffet planken denne gangen». Det er upresist – Høyre er ikke engang på banen.
Ja ha, så det er kun «ei anonym bestemor» som har sagt det? Les så sitatet over fra læreren Bjørge én gang til. For er det noen som ikke kan ha lest saken til TA, eller i alle fall vranglest den så godt de kan, så er det Aftenposten (og dette tøvete Faktisk.no, men sistnevnte orker jeg ikke mer). For saken savner overhodet ikke rot i virkeligheten.
Og for å vise hvordan Aftenposten bidrar til bunnsjiktet i norsk offentlig debatt, så tar vi også med følgende sitater (fortsatt faksimile fra TA 30. november):
Det kan altså «godt hende» at noen har protestert og at «vi har påpekt at vi kaller det skoleball». Uten rot i virkeligheten? Og videre: «det kan godt hende noen har konkretisert og sagt at her kaller vi det tradisjonsmat – ikke julemat».
La meg avslutte med Aftenpostens avslutning – som en rekyl til dem selv (bytt ut «regjeringspartiene» med «Aftenposten»):
I den grad julen er under angrep, er det fordi regjeringspartiene i år byttet ut det tradisjonelle juleneket med en stor stråmann.
«Den store stråmannen» heter ifølge våre kilder islam, derfor denne desperate brannslukkingen fra Seljord og MSM.