Vi har mottatt et hjertesukk fra en far:
Ønsker bare å videreformidle at tilpasningen til islam, også slår inn i juleavslutningen til våre barn i Trondheim.
Pølser (med svin) tilhører tydeligvis historiens skraphaug. Jeg lurer på hvorfor? Hvorfor er det vi (flertallet) som må tilpasse oss? Følgende melding fulgte med vårt barn i 2.trinn på Strindheim skole:
Strindheim bydel er lokalisert i den østre delen av Trondheim, men der stopper likheten med østkanten av for eksempel Oslo. Strindheim skole har knapt elever med fremmedkulturell bakgrunn. De få fremmedkulturelle som går på skolen er hovedsakelig somaliere og noen få med bakgrunn i fra Midtøsten. Likevel så skal skolen tvinge flertallet av elevene til å tilpasse seg mindretallet.
Sett i lys av mye annet som er viktigere, så kan det å henge seg opp i kalkunpølser vs svinepølser lett gjøres narr av. Med dette handler om noe mer, det handler om hele tiden å tekke en part. Alltid gi etter og tilpasse seg.
Hvorfor?
Mvh far
(HRS kjenner hans identitet)
Denne pappaen er inne på et sentralt poeng, nemlig de små skritts endringer som fører samfunnet vårt i feil retning. De som vi knapt enser, og som vi med et skuldertrekk tenker «ikke betyr noe» eller kanskje bare latterliggjør (som er et typisk «MSM-svar»). Men mange bekker små gjør en stor å, og plutselig har vi klusset litt her og litt der, som leder oss ut på en vei som vi slett ikke hadde tenkt oss.
Likebehandling
Slike «småhistorier», som tilnærmet begynner å bli en tradisjon, dukker gjerne opp i tilknytning til våre største høytider, som for eksempel 17. mai, der spørsmålet gjerne er knyttet til om det skal være plass til alle nasjoners flagg på den norske grunnlovsdagen. Men vi kunne like gjerne snudd på det; hvorfor har innvandrere et behov for å markere sitt opprinnelsesland på Norges dag? Ville det ikke vært mer respektfullt å feire Norge, med det norske flagget, på en slik dag?
Så er det diverse tilpasninger til jula, som faren over her viser til. Og nei da, det er neppe noen som har vondt av å spise kalkunpølser, på samme måte som muslimer ville erfart at det ikke gjør det minste vondt å spise svinepølser heller. Men den sitter langt inne for de fleste muslimer. Flere av mine muslimske bekjente kan drikke alkohol med begge nevene, men svin, nei takk!
Det er lett å trekke på skuldrene av at det kun serveres kalkunpølser, man kan jo bare smøre matpakke til poden om kalkunpølser ikke passer Men ville man hatt samme bastante holdning til svinepølser? Altså gitt beskjed om at dem som ikke spiser svinekjøtt, vel, smør matpakke. Nei. Og det er akkurat den mangelen på likebehandling som gjør at ytterligere krav kommer. Antakelig er det Strindheim skole selv som har bestemt at kun kalkunpølser skal tilbys, men for oss som opplever at vår kultur og tradisjon settes til side, er det også lett å skue på de som oppfattes som «skyldige», og det selv om de aldri har satt et slikt krav.
Utslette seg selv
Så er vi i samme situasjon som da det ble reagert på at IKEA har omdøpt julefeiring til vinterfest. Mange har blånektet for dét, ikke minst IKEA (du vet, man måste tjäna pengar och inte kränka någon), da det heter at julen på varehuset er som vanlig – bortsett fra at begrepet jul er henvist til en underliggende varebeskrivelse i kolleksjonen «vinterfest». For eksempel sorterer adventstjerne under «Stråla lampeskjerm» i vinterfestkolleksjonen. De fiffige små skritt.
Eller som bygda Seljord, som ikke lenger bare ble kjent for Seljordsormen. Der erstattet skolen julemat og juleball med tradisjonsmat og tradisjonsball. Ifølge våre kilder er folk i bygda helt klar på at dette var av hensyn til muslimer, men da rykket MSM behjelpelig til med å legge skylden på Jehovas vitner og lokalavisen som først skrev om dette. De fiffige unnskyldninger.
Ja, selv i Norges nasjonalforsamling er man blitt engstelig for å støte noen matveien. Der inviterte man til årets juletrefest med servering av kanelsnurrer og kyllingpølser. Det reagerte blant andre Christian Tybring-Gjedde på, og kalte det «kulturell kapitulasjon». Det nektet selvsagt stortingsdirektøren på, det var bare av «praktiske grunner», men hun lovet at det skal bli servering av ulike typer pølser – siden dette skapte slikt «engasjement».
Det er i så fall et engasjement som verken fanges opp av MSM eller i mange skoler. Kanskje på tide å minne om Lars Saabye Christensen uttalelse i et intervju med Aftenposten i desember 2015:
— Jeg tror det er viktig å rendyrke noen verdier vi kanskje har latterliggjort, som at toleransen dessverre har sine grenser. Toleransen, liksom dialogen, må være kritisk. Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. Da vipper reaksjonene over i det sentimentale, og det føler jeg ubehag ved.