«Svart handel med adresser», skriver SVT, som har gjort en solid jobb med å avdekke den omfattende svindelen med registrering av bosatte i landet.
De oppsøker en leilighet der en kvinne bor. På hennes adresse er det bosatt over 100 andre – på papiret. Dette er personer med et såkalt «samordningsnummer», eller S-nummer, tilsvarende D-nummer i Norge. Dette er et slag midlertidig personnummer som man trenger for å kunne få jobb og tilgang til offentlige tjenester som helsevesenet og sosiale stønader. I Sverige er det rundt 870.000 med S-nummer, i Norge var det inntil nylig 1,6 millioner D-nummer. Et oppryddingsprosjekt ble iverksatt , og i årsrapporten for 2017 fra Skatteetaten fremkommer det at oppryddingen i d-nummerdatabasen ble avsluttet i 2017. Da ble cirka 1 million d-nummer satt til inaktive – mens 600.000 fortsatt er aktive. Men i årsrapporten for 2018 heter det at «både for d-nummer og fødselsnummer er manglende identitetskontroll og misbruk av identitetsdokumenter fortsatt et problem».
I Sverige er ikke problemet noe mindre. Etter all sannsynlighet er det tvert om.
SVT snakker med naboer av kvinnen i et forsted til Stockholm som altså huser 100 andre. De forteller at det kan koste 150 til 500 kroner måneden å få lov til å registrere seg bosatt i en leilighet som man naturlig nok ikke bor i. Hvis det SVT og naboer forteller stemmer, betyr dette at kvinnen kan innkassere 15.000 til 50.000 kroner – i måneden – for å være postkasse for utlendinger. 
«För utländska medborgare som kommer till Sverige är en postadress en nödvändighet för kontakt med myndigheter. Det har bidragit till en svart marknad där en adress kan kosta allt från 150 till 500 kronor i månaden.»
Kriminelle registrert på adressen
På den aktuelle kvinnens adresse er det ikke bare registrert over 100 personer, rundt 80 av dem er i tillegg dømt for kriminalitet. En av dem for mord.
Til SVT sier politiet at de har slått alarm til sentrale myndigheter om problemet, og at flere av dem med S-nummer har hatt multiple identiteter over «veldig lang tid». Politiet er kjent med adressen som SVT oppsøker. Politiet har endog oppsøkt leiligheten for noen dager siden, heter det, for å spore opp utlendinger som er utvist.
En postmann SVT snakker med, sier han «har reagert på den store mengden post som leveres til adressen». En nabo bekrefter det samme.
En annen nabo forteller at det er flere personer i boligkomplekset som driver samme svarte handel med adresser.
«De kommer hver fredag ettermiddag – massevis av folk som henter post. De tjener penger samtidig som de tror at de hjelper asylsøkere.»
Åpen handel
På en russiskspråklig nettside pågår den svarte handelen med adresser i Sverige åpent. En mann i 40-årene forteller at han selger en adresse for 500 kroner i måneden.
Granskningen til SVT startet med at journalistene sjekket adresser til personer som i den siste tiden har blitt dømt for lovbrudd.
«Vi började titta på vilka adresser som förekommit i brottsdomar den senaste tiden och upptäckte då att vissa adresser återkom när det gällde personer med samordningsnummer. Vi identifierade fem adresser som vi tyckte var extra intressanta.
När vi tittade närmare på en av adresserna hittade vi runt 80 brottsdömda personer som använt den i kontakt med myndigheter. Vi vände oss till Skatteverket som kunde ge oss en lista på drygt 100 personer med samordningsnummer som i nuläget är registrerade i lägenheten.
En koll av de andra identifierade adresserna gav liknande resultat och vi kunde se ett mönster där flera personer varit registrerade på fler än en av de aktuella adresserna.»
På lederplass i Göteborgs-Posten ble det nylig påpekt at «myndighetene har minimal kontroll» med S-nummer og det ikke er en politisk vilje til å løse problemet.
Offisielt har Sverige noe over 10 millioner innbyggere (10 313 447), basert på dem som er folkeregistrert. Men i tillegg finnes det altså rundt 870.000 personer som har fått tildelt et S-nummer. Hvor disse 870.000 personene egentlig er, er det ingen som vet. Ifølge Skatteverket har det de siste årene blitt delt ut mellom 45.000 og 55.000 årlig, halvparten via Skatteverket, en fjerdedel via kriminalitetsregisteret (ulike politiregistrer) og resten via andre register. Også asylsøkere kan få S-nummer.
45 prosent av dem som har blitt tildelt S-nummer, har ikke klart å bevise sin identitet. Tre fjerdedeler av dem med S-nummer kommer utenfra EU, og har ikke arbeids- og oppholdstillatelse. Med andre ord trives nok det svarte arbeidsmarkedet godt i nabolandet vårt (og det gjør det nok i Norge også).
Det føres ingen statistikk over hvilket statsborgerskap med med S-nummer har, eller om de faktisk er i landet. Under en tilfeldig kontroll i Stockholm i fjor var det bare en sjettedel av de som søkte om et S-nummer som hadde rett til å oppholde seg i Sverige.