Tre danske økonomer fra Princeton University i USA bestemte seg for å undersøke om det er noen sammenheng mellom et lands økonomiske ytelser og innvandring. Den ene er professor Henrik Kleven, en av de mest internasjonalt anerkjente danske økonomer og medredaktøren for American Economic Review. De to andre er postdoktor Amalie Jensen og doktorgradsstudent Ole Agersnap, melder Berlingske.
I oktober publiserte økonomene rapporten «The Welfare Magnet Hypothesis: Evidence From an Immigrant Welfare Scheme in Denmark», hvor de konkluderer med at svaret på spørsmålet er ja:
«Selv om det er mange faktorer som ikke har med velferd å gjøre som har betydning for beslutninger om migrasjon, viser vår studie at sjenerøsiteten til velferdssystemet er viktig for valg av destinasjon.»
Tilnærmet den perfekte case
En av utfordringene med studier av økonomisk påvirkning er at man ikke kan lukke samfunnet inn i et laboratorium og studere effekten av en bestemt påvirkning alene ved å eliminere de andre. Dermed må en sannsynliggjøre årsakssammenhenger.
Når det gjelder sammenhenger mellom sosiale ytelser og innvandring, ble Danmark en tilnærmet perfekt case, som ligner et «økonomiske eksperiment» i den virkelige verden. Dette fordi ytelser for innvandrere, typisk asylsøkere og flyktninger, er blitt satt markant ned og markant opp igjen med ti års mellomrom. Tre år senere ble de så satt markant ned igjen. Det gjør det mulig å studere (eventuelle) effekter.
Velferdsytelser effekt på innvandring har vært studert før, blant annet i en studie fra 1998, der økonomer kom frem til at innvandrere som mottar velferdsytelser i USA har en tendens til å samle seg i stater med høye ytelser. En annen studie fra 2010 viste at innvandrere med lav eller ingen utdannelse i Europa er mer tilbøyelig til å slå seg ned i land med høyre velferdsytelser. Men knapt noen studier har hatt en så «ideell» case som Danmark.
Politiske beslutninger, effekt?
La oss se nærmere på de tre sentrale politiske beslutningene:
1) I 2002 innførte daværende Fogh-regjering «starthjelpen» som markant reduserte ytelsene for personer som hadde oppholdt seg i mindre enn syv av de siste åtte år i Danmark. Innførselen av starthjelpen betydde at nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ikke lenger kunne få kontanthjelp. Starthjelpen lå opp til 50 prosent lavere enn kontanthjelpen, avhenging av om man var gift og hadde barn.
2) I 2012 avskaffet Thorning-regjeringen starthjelpen. Nå kunne nyankomne få kontanthjelp på lik linje med andre.
3) I 2015 innførte Løkke-regjeringen «integrasjonsytelsen», som stort sett er et annet navn på starthjelpen. Det ble også annonserte i libanesiske aviser, som overfor potensielle asylsøkere tydelig gjorde oppmerksom på de nye lave ytelsene i Danmark.
Så er spørsmålet: hadde disse politiske endringene noen sentral effekt?
Resultatet synes rimelig klar (faksimile fra Princeton-rapporten):
De tre velferdsendringene er markert i grafen som vertikale (sorte) streker på 2002, 2012 og 2015. Etter at Fogh-regjeringen innførte starthjelpen gikk innvandringen markant ned, mens da Thorning-regjeringen fjernet den og lot de aktuelle går tilbake til den mer lukrative kontanthjelpen, så steg innvandringen igjen. Da Løkke-regjeringen reinnførte starthjelpen som integrasjonytelse, ble det et nytt markant fall i innvandringen. Kurven viser altså et tydelig sammenfall.
Ser vi på hvordan de samme velferdsytelsesendringene hadde på innvandring til Danmark innenfor Europa, ser vi at det har liten effekt:
Sammenligning Norden
For å kontrollere for betydningen av konflikter i verden har Princeton-studiet utarbeidet tilsvarende grafer for innvandringen fra land utenfor Europa til de tre øvrige nordiske land, Norge, Sverige og Finland, som viser at det ikke har hatt samme utslag i 2002, 2012 og 2015 som i Danmark.
Mens innvandringen i alle de nordiske landene, inkludert Danmark, følger hverandre 1991 til 2001, så skjer det noe fra 2002 hvor starthjelpen innføres i Danmark. De skiller seg ut som det eneste landet som har hatt et fall, men de tre andre nordiske landene fortsette den oppadgående kurve. Innvandringen til Danmark legger seg i ti år (fra 2002) fast på et svært lavt nivå, og skiller seg markant fra de øvrige nordiske landene, inntil det igjen blir mulig å få langt større ytelser (fra 2012).
Som kjent innførte jo de fleste land i Europa innvandringsrestriksjoner etter folkevandringskrisen som startet i 2015, som igjen kan forklare innvandringsfallet for samtlige av de nordiske landene. Men det betyr i så fall at politikk (kan) virke, og innvandring er ingen «naturlov».