President Barack Hussein Obama formulerte setningen om bakvaskelser av Muhammed til FNs generalforsamling 25. september 2012, like etter at ambassadør Chris Stevens og tre andre amerikanere ble drept i USAs konsulat i byen Bengazi i Libya av Muhammeds trofaste følgere.
En mer, unnskyld, horete uttalelse, skal man lete lenge etter i de politiske samtidsbøkene våre. Obama logret med svansen for pengene i den islamdominerte verden.
Ordene til Obama er verdt å minnes i dag på femårsdagen for det jeg kaller Europas kulturelle 9/11. Dagen da fornuftens uskyld brast i tusen biter. Terroren denne dagen rammet kjernen av Europas tradisjon for fornuft og faktabasert kritikk. Europas fremste satiremagasin, Charlie Hebdo, mistet nesten halve redaksjonen, kanskje de fremste representanter for den «hellige» ytringsfriheten på kontinentet vårt. De to terroristene, Kouachi-brødrene, ropte ike ut at de hevnet rasuisme og kolonitid eller annet i den venstreorienterte forskrudde sjangeren. De sa rett ut at de hevnet «bakvaskelse» av Muhammed.
Glem aldri akkurat det.
En svimeslått saltstøtte i Islambad i 1993
I minuttene etter at tragedien og anslaget mot Europa og Vestens frihetsånd ble kjent, fløy tankene mine langt av gårde og landet i Pakistan, nærmere bestemt Islamabad, byen for «de hengivne», de som har underkastet seg islam. Jeg mintes ordene til en venn under mitt første besøk i 1993 i «de renes land», som den islamske staten Pakistan litterært betyr i religiøs forstand. Ordene hans gjorde et uutslettelig inntrykk. Med dypt alvor i tonelaget sa professoren og menneskerettighetsaktivisten, født inn i islam og skjult ateist i sitt voksne liv, dette til meg: «Du må forstå at i motsetning til kristendommen er islam en
grunnleggende voldelig religion. Min påstand kan bevitnes ved å studere Jesu og Muhammeds liv.»
Jeg husker jeg skvatt mentalt. Jeg klarte ikke å ta innover meg det, for meg den gang, voldsomme budskapet. Det var for smertefullt å erkjenne at han kunne ha noe rett i postulatet. Han fordømte jo der og da en verdensreligion med så uendelig mange hengivne tilbedere. Hva skulle jeg si? Jeg var så lite erfaren og alt for uvitende om islam for rundt 20 år siden til å kunne ta en fornuftig, faktuell samtale med han. Jeg satt derfor igjen mentalt svimeslått og taus som en saltstøtte.
Forlatte frihetsforkjempere
Det tok omlag ti år fra ordene falt i Islamabad til jeg våknet, og det noe durabelig. Satirikerne, regissøren og kunstneren The van Gogh ble strupeskjært på åpen gate i Amsterdam 2. november 2004. Hans «synd» var den gripende filmen «Submission» om undertrykkelse av kvinner i islam, som han laget sammen med tekstforfatteren Ayaan Hirsi Ali, da politiker i Nederland. HRS sitt avtalte møte med Hirsi Ali 8. november samme år, ble kansellert. Myndighetene fraktet nemlig Hirsi Ali sporenstreks til en marinebase i USA. Så overhengende mente man faren var for at hun også ble tatt av dage.
Dette er nå 16 år siden, og ved kisten i bisettelsen til van Gogh falt disse ordene: «Frihet er ikke for redde mennesker. Pass godt på fremtiden.» westergaard.selvsensur.sensur.sannhet
Kunstneren og avistegneren Kurt Westergaards kommentar til sensur og selvsensur i vår tid. Postkort tegnet for danske Trykkefrihedsselskabet.
Det gjorde vi ikke, det vil si de gjorde det ikke. Politisk ledelse, akademia og mediene. De overlot den enkelte frihetsforkjemper til seg selv. Som nå eksempifisert med de terrorutsatte Hedegaard, Westergaard og Vilks, som er forvist til et liv «et eller annet sted» med bevoktning 24/7, bortgjemt og for store deler av mediene tvangsglemt, som en form for paria. For de er ubehagelige. De minner samfunnet vårt om hvor feil hele eksperimentet med å slippe islam løs i Europa var, og dertil tro at ekseprimentet skulle skape en lykkelig flerkultur, islam som med en gang makten luktes ikke er annet enn totalitær monokultur av verste sort: blind underkastelse. Vi fikk heller aldri en utbrodering av hva dette kulturelle storeksperimentet konkret skulle føre til av lykke. Og hvordan skulle det hele liksom fungere?
Nå står vi midt i en form for 3. invansjon. I alle fall hvis vi ser på resulatetene for den frie ytringen, og hva de selvbestaltede lederne selv krever av underkastelse for deres dogmer.
Få truer, de mange kneler
Men de fleste muslimene er jo lovlydige! sies det gjerne med en eufori av lettelse. De aller, aller færreste er terrorister! ropes det henrykt videre. Ja, det stemmer det, men se på antallet som ikke er det, og se på historien: Hvor mange russere var bolsjeviker for å kunne velte den russiske tsaren? Forsvinnende få opp mot folketallet den gang. Hvor mange unge i Groruddalen er voldelige opp mot det store flertallet som ikke er det? Få. Men frykt, ja, det klarer de mange færre å skape hos resten.
For å gi «eliten» i Ullevål Hageby dette poenget inn med teskje: Sett inn en person i hagebyen deres som fyrer løs med ei rifle. Dere er alle totalt parkert.
Frankrike har minimum 6 millioner muslimer (jeg tror det er flere, men eksakt tall finnes ikke). La oss si at i 2025 er 10 prosent av dem salafister og jihadister. 600.000 personer er vel det, opp mot rundt 66 millioner innbyggere. Ser man tegnet – i ytringsfrihetens navn?
Min favoritt fra Charlie Hebdos eminemnte medarbeidere: «100 piskeslag hvis du ikke dør av latter.»
Allah styrer mediene
I dag våger ikke våre redaksjoner å publisere en tegning fra Charlie Hebdo. På 5-årsdagen, altså. De bekrefter frykten til fulle. Frykten for profeten, Allah og dens tilhengeres kuler, macheter og bomber. Ser de det selv? De har satt Allah i redaktørstolen. Akkurat som Charlie Hebdo satte han i sin redaktørstol – men du verden for en helt annen elegant og intelligent måte det skjedde på da magasinet i denne utgaven ble omdøpt til Charia Hebdo.
De terrordrepte skal ikke hedres med at man utviser et minimum av ytringsmot. «Je suis Charlie», varte i knapt noen minutter i januar 2015, bak dataskjermene i de trygge redaksjonene til de valne, de som ikke har våget å stå opp når det gjelder i vår tid, som når endog satirikere drepes.
Så feig er vår tids tilstand. Og at dette kommer til å koste oss dyrere og dyrere fremover, er jeg ikke i tvil om. Når man gir etter for totalitære krefter, gir det dem selvsagt bare mer bensin på tanken for sin groteske sak: I dette tilfellet å sette Allah til å styre vårt samfunn.
Til å styre Europa.
Smak på den en gang til.