Etter tre dager i rettssal 828 i Oslo tinghus sitter man igjen full av inntrykk. På tiltalebenken sitter en ung norskalbaner bosatt på Holmlia i Oslo. Født og oppvokst i Norge, og norsk statsborger. Men kulturelt langt fra norsk. Vi har hørt historien altfor mange ganger tidligere, en historie som endte tragisk.
«Brødre» følger tiltalte
I juni 2017 fikk den unge mannen på tiltalebenken, la oss bare kalle ham tiltalte, vite at hans yngre søster var blitt kjæreste med en av sine klassekamerater, Mohammed (16), med bakgrunn fra Irak. Tiltalte mislikte dette sterkt, så sterkt at han forlangte å møte Mohammed på en gammel volleyballbane på Holmlia som lå litt avsides til. Der ble Mohammed tildelt fire slag mot hodet. Uvisst av hvilken grunn utløste dette hjerteflimmer. Mohammed mistet bevisstheten og falt sammen. Han våknet aldri igjen.
Rettssal 828 er en av de største i Oslo tinghus. Den var tatt i bruk fordi saken hadde blitt gjenstand for stor interesse av mediene. Retten ble administrert av tingrettsdommer Kim Heger, en av Oslo tingretts mest erfarne dommere med over 20 års praksis fra tingretten. Sammen med to meddommere skulle han avgjøre tiltaltes skjebne.
Pressebenkene var fullsatt, tilhørerplassene likeså. De var fylt opp av tiltaltes venner fra Holmlia, 20-30 ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn. På dag 1 er det stort sett bare gutter, svært få jenter er tilstede. Guttene har med cola, snakker med hverandre, går litt frem og tilbake. Jeg registrerer at de flere ganger tiltaler hverandre som bror. Hvorfor er de ikke på skolen, har de ikke en jobb? Muligens er noen dager på tilhørerbenken i Oslo tingrett et godt alternativ til å henge rundt på Holmlia Senter. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er også der. Det samme er Oslo Aps Jan Bøhler.
TV-team både fra NRK og TV 2 intervjuet aktor og forsvarer. Reporteren fra TV 2 spurte forsvareren om hvordan tiltalte stilte seg til tiltalen, hvorpå forsvareren fortalte at han erkjente kroppskrenkelse – men ikke dødsfølgen. Reporteren fulgte opp med et spørsmål om tiltalte tidligere hadde vært siktet for noe lignende? Spørsmålet ble ikke besvart.
Kontaktet fetter, ikke ambulanse
Tiltalen gikk på brudd på straffelovens § 272 som omfatter kroppskrenkelse, og § 288 som omfatter å unnlate å gi hjelp til noen som er i hjelpeløs tilstand, med døden til følge. Tiltalte erkjente seg skyldig, men bare for kroppskrenkelse. Han hadde bare «slæfset» til Mohammed fire ganger, forklarte han. Uttrykket måtte forklares, som betyr å klaske til noen med flat hånd. Mohammed hadde ingen merker på kroppen etter vold, så det var ikke mulig å bevise at han hadde vært utsatt for vold utover dette. Det er uansett straffbart å gi noen en ørefik eller fire, men du får ikke mer enn et par-tre ukers fengsel for slikt. Og tiltalte nektet for ikke å ha tilkalt hjelp.
Av politiforklaringene som ble lest opp fremkom det at Mohammed hadde seget sammen rett etter å ha blitt slått. Tiltalte og Mohammed var ikke alene på stedet, det hadde kommet til en del andre ungdommer som observerte hva som foregikk. Mohammed ble forsøkt stablet opp på bena, men da det ikke nyttet ble han lagt i stabilt sideleie. Av politiforklaringen fremkom at Mohammed begynte å bli blå i ansiktet, men i stedet for å ringe etter ambulanse ringte tiltalte sin fetter som hadde sanitetsutdannelse fra Forsvaret og ba ham ta med en flaske vann.
Fetteren kom 10 minutter senere og forsto straks alvoret. Han startet hjertekompresjon mens det ble ringt etter ambulanse. Denne kom etter syv minutter. Men da var det for sent. Mohammed ble erklært død 40 dager senere.
Denne fetteren bekreftet historien i retten, og som en kuriositet kan nevnes at han hadde tilbragt natten i en glattcelle på grunn av noe helt annet og ble brakt til rettssalen av politiet.
Muslimer skal være lojale
Behandlende overlege på Rikshospitalet fortalte i retten at da Mohammed ble brakt inn på akuttmottaket, hadde det fulgt med to ungdommer i ambulansen. På spørsmål om hva som hadde skjedd, fortalte den ene at Mohammed hadde løpt for å rekke skolen da han plutselig hadde falt sammen. Det het videre at Mohammed hadde hjerteproblemer og brukte medisiner. På spørsmål om hva slags hjerteproblemer og hvilke medisiner han brukte, da dette var svært viktig å vite for behandlingen, ble det taust. De to ungdommene forlot deretter akuttmottaket.
Men en halv time senere kom de tilbake og ville snakke med overlegen på nytt. Da fortalte de at Mohammed var blitt slått og at de hadde blitt truet av tiltalte om ikke å si noe om hva som hadde skjedd. Etter det ble politiet koblet inn.
Av politiforklaringene som ble tatt opp av tiltalte og vitner kort tid etter hendelsen fremkom det at tiltalte hadde stått over Mohammed og sagt «Hvorfor gjør du sånn, vi er muslimer, vi er lojale».
Tiltaltes søster, som også kom til under «oppgjøret» mellom broren og Mohammed, skal ifølge politiavhørene ha blitt skreket til og slått («klappet til») av broren/tiltalte.
Senere på dag 1 i rettssalen, i forbindelse med en pause, ble det bråk på gangen utenfor rettssalen. Noen av tilhørerne hadde gått løs på et av vitnene som antagelig hadde sagt noe de ikke likte. Fra da av kom det politivakter i rettssalen.
Hijabjentene hører om «uflaks»
Dag 2 var åpenbart damenes dag. Noe før kl. 9 toget de inn – det var over 20 av dem, unge jenter, samtlige med hijab. Guttene var ikke å se. En del av dem kom senere på dagen, men da satte de seg samlet, lengst vekk fra jentene. Og de hilste ikke på noen av jentene da de gikk forbi, selv om de ganske sikkert kjente dem. Man kan si mye om muslimsk ungdom, men de er åpenbart gode på logistikk.
Det var innkalt vitner denne dagen for å forsøke å finne ut hvorfor Mohammed fikk hjertestans og døde. Dette hadde selvsagt betydning både for skyldspørsmålet og straffeutmålingen. Hvis det ikke var noen direkte årsakssammenheng mellom de slagene Mohammed hadde fått og hjertestansen, så kunne ikke tiltalte dømmes for dødsfølgen. Da sto man tilbake med det som kalles kroppskrenkelse. Etter at de medisinsk sakkyndige hadde uttalt seg, var det temmelig klart at noen slik årsakssammenheng ikke er mulig å påvise. De karakteriserte det hele som «uflaks», det hadde oppstått en uforklarlig hjertestans som var utløst av slagene, noe som i seg selv var uvanlig.
Det som etter de sakkyndiges mening var alvorlig, var at tiltalte ikke hadde ringt etter ambulanse med en gang han så at Mohammed falt sammen og mistet bevisstheten. Muligheten for overlevelse synker da raskt og etter bare fem minutter er risikoen for varig hjerneskade overhengende.
For Mohammed varte det 10 minutter til fetteren startet hjertekompresjon, og 17 minutter til legeambulansen fikk i gang hjertet med en hjertestarter. Da var allerede hjernen skadet så omfattende at han aldri kom til bevissthet igjen.
Sunni vs sjia
For oss er det naturlig at ungdomstiden består av en rekke forelskelser, et fenomen som er kulturuavhengig. Men i noen kulturer er forelsker ikke tillatt. Især ikke for jenter, og særlig ikke når den man forelsker seg i er «uakseptabel» av familien. Dette kom klart frem da den eneste etnisk norske venninnen til Mohammed forklarte seg for retten. Hun beskrev Mohammed som en som alltid var blid og hyggelig, og lett å bli glad i. Hun bekreftet at Mohammed og tiltaltes lillesøster var kjærester, men at de måtte gjemme seg unna for å kunne være sammen. Grunnen til det var at han som iraker var sjiamuslim, mens tiltales familie er sunnimuslimer fra Albania.
De som kjenner litt til islams historie vet at sunni og sjia har forsøkt å drepe hverandre i snart 1400 år, helt siden det oppsto uenighet om hvem som skulle være profetens etterfølger etter hans død.
Det hadde begynt å gå rykter om kjæresteri. Og ryktene hadde nådd tiltalte. I tiltaltes politiforklaring het det at de hadde hatt samleie og at Mohammed også «drev med» andre jenter. Dette ble avkreftet av hans norske venninne. Ifølge henne hadde de bare snakket sammen og kanskje kysset litt. Og selvsagt hadde Mohammed også snakket med andre jenter.
Videre fremkom at det er sedvane på Holmlia at man ikke er kjæreste med søsteren til en kompis. Tiltaltes forsvarer, advokat Øyvind Bratlien, sjokkerte nok flere enn meg da han i sin avsluttende prosedyre sa at slik var det også på Stovner da han selv vokste opp der på 90-tallet. Som om det skulle være formildende.
Tiltaltes far opptatt av ære
Tiltaltes far var også stevnet inn som vitne, men ville ikke svare på noen spørsmål. Aktor leste derfor opp hans politiforklaring. Av denne fremgikk at han hadde innprentet sine barn viktigheten av å ha et godt rykte. Men hva det innebar ble hengende i luften. Hva slags rykte snakket han egentlig om, og rykte overfor hvem?
Han har selv bodd i Norge i 20 år og hans barn er født og oppvokst i Norge. Selv trengte han tolk og lever i en albansk kultur i Norge. Han bekreftet også at for ham er religion viktig. Det ble etter hvert klart at det han snakket om, er det vi normalt kaller familiens såkalte ære.
Ifølge far var hans datter var altfor ung til å ha noen kjæreste, det «luktet ennå melk av henne».
Det var tiltalte som hadde fortalt sin far at lillesøsteren hadde fått en kjæreste, selv om hun hadde hevdet at det ikke var sant. De var bare venner, ifølge henne. Men det trodde ikke tiltalte på, han hadde sett et bilde av dem sammen. Derfor ba faren tiltalte om å snakke med Mohammed og be ham holde seg unna datteren hans. Han hadde bedt tiltalte om «ikke å gjøre noe». Faren ønsket ikke at tiltalte skulle være voldelig sa han, men det var jo «ikke mulig å styre en ung gutt».
Vi vet hvordan det gikk.
Ute om 3,5 måneder?
Aktor avsluttet saken med å nedlegge påstand om 1 års fengsel. Han ga da en rabatt på tre måneder fordi politiet hadde somlet med å oversende saken til påtalemyndigheten. Til fradrag kom også de 103 dagene tiltalte satt i varetekt. Ved 1 år og pen oppførsel er han ute etter 3,5 måneder. Grunnen til den lave påstanden er at det ikke er mulig å påvise noen årsakssammenheng mellom slagene og hjertestansen. Straffens lengde var derfor egentlig utelukkende for brudd på straffelovens § 288 der det heter:
«Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for.»
Tatt i betraktning at tiltalte ikke bare unnlot å gi hjelp til Mohammed da han falt sammen, han truet også de andre som var tilstede om ikke å ringe ambulanse og ikke fortelle hva som hadde skjedd, med den følge at Mohammed døde, fremstår påstanden om straff uforståelig lav. For oss advokater med lang fartstid i domstolene var det likevel ikke uventet at han ikke kunne tiltales for legemsbeskadigelse med døden til følge. Ikke etter at rettsmedisinerne hadde konkludert som de gjorde.
Men Mohammeds mor kommer aldri til å forstå det. Jeg vil aldri glemme da hun lå over bordet ved siden av sin bistandsadvokat og gråt stille. Eller da hun forklarte seg og sa at tiltalte hadde drept hennes sønn og måtte få streng straff. Det får han ikke.
Bistandsadvokaten var adskillig krassere i beskrivelsen av tiltaltes handlinger enn aktor hadde vært, og nedla påstand om 150.000 kroner i oppreisning til hver av Mohammeds foreldre.
Flerkultur, ikke fellesskap
Etter å ha tilbrakt tre dager i Oslo tingrett, og etter å ha fordøyd det som kom frem, tar jeg meg selv i at jeg ikke lenger blir sjokkert. For vi har alle hørt historien så mange ganger før. Dette er resultatet av et politisk flertall som har ønsket det flerkulturelle fellesskap velkommen. Vi fikk flerkultur, men fellesskap fikk vi ikke. Tvert imot.
Sett fra vårt kulturelle ståsted er det vanskelig å akseptere at tiltalte og hans far hadde noe som helst med at yngstedatteren i familien hadde fått seg en kjæreste. Tiltalte ønsket bare å beskytte sin egen lillesøster, sa han.
Sannheten viste seg å være at den virkelige fienden er innom huset fire vegger.
Dommen blir forkynt fredag 24. januar kl. 10. Vi kommer tilbake med en omtale av dommen da.
(Illustrasjonsfoto: HRS)