– Som justisminister var jeg nettopp klar på at Politiet burde være mer åpen om kriminalitetsbilde. Dette var ved flere anledninger et tema med daværende politimester i Oslo. Så var vi også på god vei, men nå synes det som om det har snudd, sier tidligere justisminister Per-Willy Amundsen til rights.no.
Amundsen, som i dag er stortingsrepresentant, fortsetter:
– Det kommer jeg i så fall ikke til å sitte stilltiende og se på. Jeg kommer til å stille spørsmål til sittende justisminister, og partikollega, Jøran Kallmyr, fastslår Amundsen.
Hva er det du ønsker svar på?
– Jeg vil vite hva som har vært politiledelsens prioritering i saken. At folk utsettes for rå vold av en gjeng uten at offentligheten blir informert, anser jeg som uhørt. Når politiledelsen dertil omtaler slik rå vold som «en ordinær voldshendelse», strider det mot folks opplevelse av rettssikkerhet.
– Folk har rett på informasjon, rett på å få vite, ikke minst for å kunne ta sine forhåndsregler. Derfor er jeg også for å opplyse om kriminelles bakgrunn, herunder om de har innvandrerbakgrunn og hvilken. Så vil jeg understreke at det ikke er for å generalisere ut fra kriminelles bakgrunn, men at det er informasjon som kan være vesentlig. Når informasjon holdes tilbake, er det å be om at spekulasjoner settes i sving. Det taper alle på, både tilliten til operativt politi og til lovlydige borgere, også de med innvandrerbakgrunn, sier Amundsen.
– Mitt spørsmål til justisminister Kallmyr er således om han stiller seg bak Politiets kommunikasjonsrådgivers omtale av dette som en «helt ordinær voldshendelse», og hvordan han stiller seg til Politiets informasjonsplikt: ønsker han mer åpenhet, og hvordan har han i så fall tenkt å følge det opp? avslutter Amundsen, som sier at han skal formulere spørsmålet i løpet av dagen.
Nye kanaler
Deler av epikrise for han som fikk øret skåret opp (skjermdump fra Facebook)
HRS har knapt viet hendelsen et ord. Begrunnelsen er enkel: Er det noe vi har lært av å dekke kriminalitet i Oslo, så er det at det er vanskelig å stole på informasjonen som kommer fra politiledelsen.
Kort fortalt ble to menn brutalt slått ned rundt kl. 04:00 den 1. januar på en gangsti på Haugerud på Oslo øst. Voldsutøvelsen skal ha fortsatt selv når mennene lå nede. Begge mennene, henholdsvis i 40- og 50-årene, fikk omfattende skader, med blant annet knekte bein, utslåtte tenner og den ene fikk skåret opp høyre øre.
Den grove voldsutøvelsen ble utført av en gjeng, hvis antall og alder er uvisst, men voldsutøverne skal ha innvandrerbakgrunn.
Så langt kan man kanskje være enig med Oslopolitiets kommunikasjonsrådgiver Eirik Willmann som omtaler hendelsen som en «helt ordinær voldshendelse», i alle fall hvis en velger å oppfatte et oppskåret øre som (mer eller mindre tilfeldig) knivskader. Andre tenker kanskje på hendelsen i Sverige der en gjeng på ti personer ranet en tenåring og skar av han øret.
Men hvorfor har da denne saken skapt et slikt engasjement på sosiale medier?
Svaret synes åpenbart: Politiet valgte å legge lokk på hendelsen. Og det gjør mange forbannet. At denne saken i det hele tatt ble kjent handler om alternative medier og Facebook.
Spekulasjoner
HRS ble tipset om saken omtrent samtidig med at den først ble omtalt på FB-gruppen «Hva skjer på Haugerud/Trosterud?». Under profilen Haugerudbanden FC (som viser til en gruppe voksne som har funnet sammen som et fotballag i Haugerud idrettsforening) fortelles det at to av lagets medlemmer er brutalt slått ned, men – ikke uvanlig – så fremkommer opplysninger som er vanskelig å vite hvor kommer fra. I denne sammenheng het det:
På samme FB-gruppe bekreftes hendelsen samme kveld av gruppens administrator, Dag Endal:
Noen minutter etterpå følger det enda mer informasjon fra en av gruppens medlemmer, Jørn Tysnes:
På dette tidspunktet, tre dager etter hendelsen, handler saken om to sterkt mishandlede menn, overfalt av en gjeng på ca. 20 ungdommer i alderen 13-14 år, som har innvandrerbakgrunn. På denne bakgrunnen publiserer Resett og Document sak.
Samtidig er alle andre tause, det vil si mainstream media (MSM) og Politiet. Kommentarfeltet i nevnte FB-gruppe og på FB ellers koker. Folk vil ha svar. Når Politiet endelig uttaler seg skriver vi 6. januar, men det de kommer med er langt på vei meningsløst – og skaper grobunn for nye spekulasjoner.
Politiledelsen har avdekket sin strategi?
Hvorfor omtalte ikke Politiet i utgangspunktet hendelsen? Som VG påpeker ble den ikke omtalt på Twitter, som ellers er den plattformen politiledelsen bruker for å holde offentligheten og pressen informert.
Ifølge retningslinjene fra Politidirektoratet bør politiet melde fra om hjelp til vitneopplysninger og kan melde fra om ordensforstyrrelser på plattformen. Det er vanlig at politiet melder fra om akutte hendelser.
Hva var så uvanlig med denne hendelsen? Ifølge politiledelsen var det så mange voldshendelser denne natten at den ikke ble prioritert omtalt.
Det politiledelsen heller gjør når saken først er sluppet løs, er å dempe den ned. Det er altså «en ordinær voldsutøvelse» og både antall voldsutøvere og alder justeres. Ifølge politiledelsen er det snakk om tre overfallspersoner og ingen er mindreårige. Politiledelsen kan dertil «blåse» at også en eller begge av de hardt skadde er «kjenninger av politiet».
Hva sistnevnte har med denne saken å gjøre er vanskelig å få øye på, samtidig som informasjon henger i lufta. I følge informasjon HRS har hentet inn, handler det om at en eller begge av de skadde har solgt hasj – men også at det skal være årevis tilbake i tid. Har politiledelsen noe behov for å fortelle om at dette ikke bare er «snille gutter»? Fortjente de «litt juling» – som kanskje er dekkende for en «ordinær voldshendelse»?
Og hvordan kan politiledelsen slå fast at det kun var tre overfallsmenn? Ifølge politiledelsen påtraff de disse tre etter at Politiet var tipset om voldshendelsen, som da fortalte at de var overfalt av to menn. Det står neppe til troende, gitt at to menn synes å ligge halvdøde tilbake. Og gitt den omfattende volden er det lett å tro at det var flere enn de tre tilstede. Samtidig merker vi oss at politiet ikke sier et ord om bakgrunnen til de tre. Vi merker os også at MSM ikke stiller et nærgående spørsmål, men opptrer mer eller mindre som politiledelsens nyttige idioter.
Så til det sentrale: Hvorfor setter politiledelsen offentligheten i en slik situasjon at spekulasjoner og gjetninger får slik næring? Har man ingenting lært av svenske tilstander? Og kommer MSM til å følge opp?
Politiledelsen har vel denne gangen kanskje klart det kunststykket å bevise at deres strategi er minst mulig åpenhet når det kommer til kriminalitet utført av personer med innvandrerbakgrunn. Ingen kan tro på politiledelsen når saken omtales som en helt ordinær voldsutøvelse, til det er volden for rå. Eller så vi må slå fast at Oslovolden er langt råere enn hva vi har fått kjennskap til. Ingen av delene taler politiledelsens eller MSMs sak.
Man mistenker at denne «tashetskulturen» i Politiet på nytt har blomstret opp under den nye politimesteren i Oslo, Beate Gangås.