I fjor ble det registrert 3.017 anmeldelser med mistenkt person under 18 år. Det er en økning på 16 prosent fra 2018, en økning som har gått jevnt og trutt siden 2015. Det viser nye tall fra Oslo politidistrikt.
Nådd vestkanten
Mens 197 personer under 18 år ble registrert med fire eller flere straffbare forhold, altså såkalte unge kriminelle gjengangere, i Oslo politidistrikt i 2018, var tallet steget til 224 personer i fjor. Det er en økning på 14 prosent.
Drøyt halvparten av de unge kriminelle gjengangerne hadde bosted på Oslos østkant (det politiet kaller enhet øst), som er en økning på 20 prosent fra 2018. Samtidig heter det fra Oslo politidistrikt at økningen i antallet unge lovbrytere var størst på vestkanten (enhet vest, som består av kommunene Asker, Bærum og vestlige del av Oslo), med en økning på 37 prosent. Antall anmeldelser med gjerningssted i enhet øst var stabilt, men økte med 55 prosent i enhet vest.
De unge kriminelle gjengangerne sto bak nærmere halvparten av alle de anmeldte straffbare forholdene blant mistenkte under 18 år i 2019. Det betyr i så fall at noe over 1.500 anmeldelser med mistenkt person under 18 år var av personer som ikke ansees som gjenganger. I alle ikke enda.
Hvem er de?
Lite tilsier annet enn at de fleste kriminelle i Oslo har innvandrerbakgrunn (både de under og over 18 år), men dette utelater Oslo politidistrikts Stab for virksomhetsstyring (tidligere Strategisk stab, som har forfattet rapporten) å si noe direkte om.
Det heter heller at av de unge kriminelle gjengangerne har 80 prosent norsk statsborgerskap, der 74 prosent var født i Norge. Men selv Aftenposten har evnet å innse realitetene, der det i dag heter (selv om de har oversett at tallene de referer til her er unge kriminelle gjengangere):
«Selv om de fleste av de kriminelle under 18 år i Oslo har innvandrerbakgrunn, har 80 prosent norsk statsborgerskap (…) 74 prosent er født i Norge»
At en så høy andel har norsk statsborgerskap og er født i Norge er fullt ut forståelig, da dette handler om personer under 18 år. Samtidig er tallene i seg selv egentlig intetsigende, da de ikke sier med sikkerhet om det er personer med innvandrerbakgrunn eller ikke. Men det kan indikere at blant unge kriminelle gjengangere er tre av fire andregenerasjon, altså født i Norge av innvandrerforeldre. Det betyr i så fall en sterk overrepresentasjon av denne gruppen.
Det rapporten viser til er at «både blant utenlandske statsborgere og utenlandsfødte var flest fra Somalia». Dette kan igjen indikere at stort sett alle kriminelle unge har innvandrerbakgrunn, for her snakker vi somaliske innvandrere med eller uten norsk statsborgerskap. Det forteller oss at disse er utenfor de overnevnte 80 prosent. Men samtidig sier det ikke noe om hvem unge kriminelle som ikke er klassifisert som gjengangere er, og de står jo for den andre halvparten av lovbruddene for unge under 18 år.
Mer interessant hadde det vært om Stab for virksomhetsstyring så mer detaljert på landbakgrunn, ikke minst hvordan utviklingen har vært de siste 10-15 år.
Mer kriminalitet
Økningen i anmeldelser med mistenkte under 18 år for 2019 gjaldt alle kriminalitetstyper, bortsett fra narkotika. Som vi rapporterte i går, forklarer den nye politidirektøren Benedicte Bjørnland at denne statistiske nedgangen for narkotikalovbrudd handler om politiets prioriteringer.
For voldskriminaliteten i Oslo er økningen i 2019 for unge kriminelle både fysisk vold og trusler, på henholdsvis 22,9 og 22 prosent. Størst økning var det for krenkelser av offentlige tjenestepersoner (politi, annet offentlig tjenestepersonell, helsepersonell, lærere med flere), som fra 2018 var på 32,7 prosent. Fra 2017 er økningen på hele 60,5 prosent. På landsbasis var økningen for voldskriminalitet på 16,4 prosent, også der størst for trusler, vold og lignende mot offentlige tjenestepersoner.
Også antallet vinningsforbrytelser øker for unge kriminelle i Oslo, fra 2018 er økningen på 16,3 prosent. Økningen er høyest for ran med 17,7 prosent. Fra 2017 er økningen på 50,7 prosent.
I tillegg økte anmeldelsene med mistenkte under 18 år som gjaldt «annen» kriminalitet fra 2018 til 2019. Det handler om for eksempel bevæpning på offentlig sted, ordensforstyrrelser og brudd på utstedt forbud.
Politiets «strateger» forklarer
Som kjent har HRS fulgt med i Oslopolitiets rapporteringer over tid, og det er lite som tyder på at Stab for virksomhetsstyring har endret strategi. Når de skal si noe om bekymringen for økningen i ungdomskriminalitet, heter det blant annet (min uthev.):
«I 2019 har politidistriktet jobbet aktivt forebyggende mot en forventet økning i alvorlig vinning og voldskriminalitet med unge gjerningspersoner. Fattigdom, økt marginalisering og unges deltakelse i flyktige nettverk knyttet til det turbulente gatesalget av narkotika er blitt pekt på som negative påvirkningsfaktorer. I tillegg kommer rask eskalering av konflikter i kommunikasjonen på sosiale medier.»
Selvsagt er forebygging viktig, men all den tid politistrategene ikke har andre forklaringsvariabler enn fattigdom, økt marginalisering og som nå også har byttet ut «gjenger» med «flyktige nettverk», kan vi neppe håpe på en rask bedring i kriminalitetsbilde.
Jeg kan heller ikke dy meg for å peke på hvordan økningen i bilbranner omtales:
» (…) en analyse av bilbrannene konkluderte med at det ikke kunne identifiseres klare utviklingstrender innen de geografiske enhetene. Bilbranner var i mange tilfeller utløst av tekniske årsaker, og mulig påtente bilbranner virket som oftest motivert av forsikringsbedrageri eller andre personlige motiv. Bilbrannene framstod ikke som et uttrykk for stedsspesifikk sosial uro.»
Så da er vi betrygget, akkurat som befolkningen i visse deler av Sverige.
Oslo politidistrikt Stab for virksomhetsstyring: Anmeldt kriminalitet (2019)