For hver dag som går, blir saken med IS-kvinnen og hennes to antatte barn, det ene antatt syk, bare verre og verre i en politisk kontekst.
Nå vet vi ikke engang om IS-kvinnen er mor til de to barna, da Utenriksdepartementet nekter å svare på om barna er DNA-testet slik reglene krever. Det eneste svaret UD vil gi Document.no, er at «barnas identitet og statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov». Når Document ikke er fornøyd med svaret, viser UD til taushetsplikten – og det selv om UD innrømmer at å bekrefte eller avkrefte om det er tatt en slik DNA-test neppe faller inn under taushetsplikten.
For hvordan kan en regjering nekte å svare på om de følger norske lover og regler?
Regjeringen og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har rotet seg skikkelig inn i denne saken – og det blir ikke bedre av alle Goddag mann økseskaft-svarene. Det er komplett uforståelig at ikke Regjeringen utviser mer respekt overfor folket de er valgt av, og i tillegg på en sak som førte til at landet fikk en ny regjeringssammensetning. En Regjering som etter alle solemerker er enda mindre populær enn den forrige, for det er nok ikke mange som jubler over at to minipartier, som over lang tid har sloss mot sperregrensa, har åtte statsrådsposter.
Uavhengig av om man er for eller imot at IS-kvinnen ble hentet til Norge fra Syria, så er det enhver regjerings plikt å opptre ryddig og ærlig overfor folket, på samme måte som en statsråd eller en regjering kan risikere mistillit mot seg hvis en fører Stortinget bak lyset.
Spørsmål til Utenriksministeren
Innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Jon Helgheim, har ikke tenkt å gi seg. I dag sendte han over ett nytt spørsmål til Utenriksministeren.
«Hva er guttens helsetilstand og hva slags undersøkelser av denne ble gjort forut for beslutningen om å hente hjem mor og hennes to barn?»
Helgheims begrunnelse er at Regjeringen tok en svært kontroversiell beslutning ved denne henteoperasjonen, en beslutning FrP ikke delte og utelukkende basert på at gutten var alvorlig syk. Han viser også til at saken «anses å ha helt spesiell offentlig interesse», ikke minst fordi FrP forlot Regjeringen. I tillegg påpeker Helgheim hva som er etablert praksis om deling av helseopplysninger.
«I alle saker der personer har vært gjennom noe dramatisk, vært utsatt for en ulykke, blitt reddet eller evakuert, er det nærmest automatikk i at myndighetene opplyser offentligheten om helsetilstanden til de involverte.»
I denne saken mener Helgheim at det er av spesiell interesse om Regjeringen har hatt grunn til å stole på opplysningene de har fått. Eller har de latt seg presse av et terror-medlem? Var det hold i påstandene om at barnet var alvorlig syk?
Hvor lenge Regjeringen skal klare å gjemme seg bak taushetsplikten i denne saken er et åpent spørsmål. Men vi kan vel bare vente på et nytt Goddag mann økseskaft-svar.
Kostnader
For samme Helgheim sendte for litt siden et annet spørsmål til Ine Eriksen Søreide:
«Hva har de totale kostnadene vært i forbindelse med hjemhentingen av den 29 år gamle norsk-pakistanske kvinnen med IS-tilknytning og hennes to barn, fra regjeringen startet sitt arbeid med hjemhentingen og frem til de er på norsk jord?»
Nå er det jo ikke like enkelt å vise til taushetsplikt når det er snakk om skattebetalernes penger, så da svarer man så politisk i tåkeheimen som mulig. Utenriksministeren svar er at «utgangspunktet for all konsulær bistand er at den enkelte norske borger dekker sine egne utgifter.»
Sine egne utgifter i denne saken heter å være blant annet transport med rutefly, utgifter til overnatting i Erbil for kvinnen og barna, samt kostnader med utstedelse av reisedokumenter. Men kommer det noen sum? Nei, for slik er det å operere fritt – og i hemmelighet – med andres penger. Og hva gjelder utgifter som ikke er «hennes egne», men som altså er påført skattebetalerne på grunn av henne, så er svaret i korthet: UD har per se ingen oversikt over hva operasjonen har kostet.
Legg nå sannheten på bordet. Har Regjeringen latt seg lure, vil nok det norske folk tilgi. Det gjør vi neppe hvis vi blir lurt. Og det vil nok komme for én dag. Her burde for øvrig NRK kjenne sin besøkelsestid – men de synes bare å ha én journalist for sine 6,4 milliarder kroner for 2020. Men kanskje Fredrik Solvang graver videre?