Fredag 24. januar 2020 falt en historisk og prinsipiell dom i Danmark. Gjengen Loyal To Familia (LTF) ble erklært forbudt og tvinges dermed til oppløsning.
Dommen er historisk fordi det er første gang i dansk Grunnlovens historie at det lykkes å få en forbudssak mot en kriminell gruppering opp for en domstol, og den er prinsipiell fordi den kan bane vei for å reise lignende saker mot andre grupperinger.
I en pressemelding uttrykker sjefsanklager Ida Sørensen stor tilfredshet med resultatet:
«Det er en prinsipiell og historisk dom i kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Vi har i dag fått byrettens ord for at LTF er en grunnlovsstridig forening, som bruker vold og andre straffbare midler til å oppnå kriminelle formål.»
Københavnpolitiet er av den oppfatning oppløsningen av LTF vil øke tryggheten i flere boområder, ikke minst på Nørrebro, samtidig som gjengkriminelle får større problemer med å verve nye medlemmer når de ikke lenger kan være synlige i gatebildet.
Men forsvareren anket dommen på stedet.
Foreningsfriheten
At man fikk gjennom et slik forbud er på mange måter overraskende. Det er heller ikke første gang man har forsøkt å nedlegge et forbud mot kriminelle gjenger. Det har vært forsøkt både mot Hells Angels og Bandidos, ikke minst etter at de tørnet sammen i København i et oppgjør i mars 1996. Da ble et Bandidos-medlem skutt og drept, mens tre andre ble såret. Men ønsket om et slikt forbud har blitt effektivt stoppet av den mur av beskyttelse som den danske Grunnloven gir foreninger, i tillegg til usikkerhet om hva som faktisk er å betrakte som en «forening». Norge har på dette området langt på vei samme lovgivning som Danmark.
Danske politikere har også tatt til ordet for å forby den islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir, som blant annet har undergravd demokratiet ved å oppfordre muslimer i Danmark til ikke å stemme ved valg.
Saken mot LTF startet i 2017 under daværende justisminister Søren Pape Poulsen (K), da han insisterte på at LTF måtte forbys. Ifølge han var antallet saker mot LTF så omfattende og mange at kriminalitet måtte være LTFs omdreiningspunkt. Han ga Riksadvokaten en måned til å vurdere om det var mulig å vinne en rettssak mot LTF, som han ville «ha ut av spillet».
Han fikk ja fra Riksadvokaten.
Rettssaken i tingretten begynte 6. februar 2019, og i løpet av 27 rettsdager presenterte anklagemyndigheten 59 vitner og 13.500 dokumenter som skulle bevise at LTF er en kriminell gjeng eller forening.
Rettsgrunnlaget
Den danske Grunnloven § 78 gir borgerne rett til å danne foreninger med mindre de «virker ved eller søger at nå deres mål ved vold, anstiftelse af vold eller lignende strafbar påvirkning af anderledes tænkende, bliver at opløse ved dom.» I Straffeloven § 132 a heter det:
Den, der deltager i videreførelsen af en forening, efter at den foreløbig er forbudt af regeringen eller opløst ved dom, straffes med bøde eller fængsel indtil 2 år.
Stk. 2. Den, der, uden at forholdet er omfattet af stk. 1, på offentligt sted, i kriminalforsorgens institutioner eller med forsæt til udbredelse i en videre kreds besidder eller anvender en forenings kendetegn, efter foreningen er foreløbig forbudt af regeringen eller opløst ved dom, straffes med fængsel indtil 6 måneder.
I den norske Grunnlovens § 101 første avsnitt heter det at enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Men i Straffeloven § 104 a fremkommer det at det er straffbart å stifte eller delta i en forening med ulovlig formål. Ordlyden er som følger:
Den som danner eller deltar i en privat organisasjon av militær karakter eller som rekrutterer medlemmer til eller støtter en slik organisasjon, straffes med fengsel inntil 2 år. Råder organisasjonen eller dens medlemmer over forråd av våpen eller sprengstoff, har organisasjonen medlemmer under 18 år, bruker den personer under 18 år under fiendtligheter eller foreligger det andre særlig skjerpende omstendigheter, er straffen fengsel inntil 6 år.
På samme måte straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer til eller støtter en forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller å oppnå innflytelse i offentlige anliggender dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
Når det lyktes å få dette forbudet på plass i Danmark handler det om et omfattende bevismateriell som ble lagt på bordet.
Bevisene
LTF har på under fem år deltatt i tre væpnede konflikter med rivaliserende gjenger, og det har vært 63 skyteepisoder. Det ble lagt frem bevis for at LTF-medlemmer betalte en kontigent som blant annet har gått til en månedlig utbetaling til fengslede medlemmer. Det ble lagt frem et organisasjonskart over LTF , funnet under en ransaking. I tillegg ble det funnet 109 skinnvester som skulle benyttes av gjengmedlemmene. Det ble også lagt frem bevis for at medlemmene har bestemte regler for atferd.
Et av argumentene for at LTF har operert med vold, var at Høyesterett avsa en dom for to år siden mot stifteren og lederen av LTF, Shuaib Khan. Han ble utvist til Pakistan.
Et av vitnene var Hussain Ali (21) som fortalte hva vennen hans – et tidligere LTF-medlem som ble skutt og drept i 2019 – fortrolig hadde sagt til han om LTFs virksomhet.
Det kom også frem at medlemmer av LTF til sammen er blitt dømt til 357 års fengsel for blant annet drap, drapsforsøk, besittelse av våpen, narkotika og utpressing. I perioden 2012-2017 sto LTF-medlemmer for 20 prosent av alle overfall mot fengselsbetjenter. I tillegg het det at den offisielle inntekten til 55 LTF-medlemmer i 2017 var kroner null.
Så kan det jo legges til at LTF er også kjent for sine biler, Mercedeser, BMW-er, Audi-er, som de gjerne feilparkerer i flokk, som en maktdemonstrasjon?
I retten hevdet aktor at formålet med den danske Grunnlovens § 78 er å understøtte borgernes frihet til å si hva de vil om arbeidsmarkedsforhold og politikk – og slik sett beskytte demokratiet. Meningen har aldri vært at Grunnloven skal beskytte en kriminell organisasjon som LTF.
Det er altså lite som tyder på at ikke LTF er en kriminell organisering, men forsvareren, advokat Michael Juul Eriksen, gjorde sitt for «foreningsfriheten». Blant annet besluttet han at ingen LTF-medlemmer skulle vitne i retten. Saken skulle således stå eller falle på anklagernes beviser. I tillegg hevdet han at Riksadvokatens sak mot LTF er et «politisk bestillingsverk». Men kanskje mer kreativt, og farlig, er forsvarerens påstand om at LTF ikke er en gjeng, men et «brorskap».
Brorskap
Forsvarsadvokat Juul Eriksen mener det er misvisende å kalle LTF en forening.
«Det er jo folk, som møtes hver dag. De gjør alle slags ting. De henger ute sammen. De kjører rundt sammen. De holder fester sammen. De kaller det et brorskap, som jeg tror er mer riktig,» argumenterte Juul Eriksen.
«Brorskap» er et nøkkelord i denne saken. For det var nettopp dét den utviste lederen Khan forsøkte seg på i 2017 da justisminister Pape Poulsen lanserte offensiven mot LTF.
«Det er ikke LTF som står bak kriminaliteten. Vi er ikke en kriminell gruppe og handler ikke som en kriminell gruppe, men som et brorskap. Når LTF-ere kobles opp til den slags, er det snakk om enkeltpersoner som begår enkelte handlinger – det er ikke noe vi gjør som LTF. Det er ikke et kriminelt nettverk, men et brorskap,» sa Shuaib Khan i et intervju med Berlingske.
Men tingretten lot seg ikke imponere over dette «brorskapet» (og ville nå egentlig ikke et såkalt brorskap kunne oppfattes som en forening?), og lot seg heller overbevise om at LTF er en organisering forankret i kriminalitet.
Et viktig forbud
Juul Eriksen var skuffet over tingrettens avgjørelse, og anket på stedet. Han poengterte at kampen ikke er over ennå. Begge parter hadde gikk klar beskjed om at de anket ved tap. Saken går nå til Lagmannsretten. Juul Eriksen tror at den tapende part der vil prøve å få saken opp for Høyesterett.
Nåværende justisminister, Nick Hækkerup (S), sier til nyhetsbyrået Ritzau at han er svært fornøyd med dommen. Hvis den blir stående, vil han se på om det er andre lignende organiseringer som skal forsøkes oppløst.
Så gjenstår det å se om dommen blir stående og om den vil kunne omfatte mer enn kriminelle gjenger som utøver vold og andre kriminelle handlinger – altså foreninger og sammenslutninger som undergraver demokratiet. Sistnevnte er vel så farlig, om ikke farligere.
(Saken er skrevet på bakgrunn av diverse artikler i danske medier, blant annet Berlingske, samt nyhetsbyrået Ritzau)