Ikke-muslimske lærere ikler seg hijab i protest mot hijabforbud

I dag tok seks ikke-muslimske lærere på Prästamosseskolan i Skurup kommune på seg hijab i protest mot kommmunalt vedtak om hijabforbud, fattet for en måned siden. Den lynende intelligente handlingen til de kvinnelige lærerne (ingen menn gjorde det samme, hvorfor ikke?), handler om å vise solidaritet med barn og unge på skolen som bruker hijab.

– Elevene blir glade når de ser at vi også har slør. De føler at vi støtter dem, sier Marit.

Kollegaen Susanne har også tatt på seg hijab i protest, og kan fortelle at mange elever er nysgjerrige på hvorfor hun har gjort det. Og dette har derfor skapt «interessante diskusjoner», forteller Susanne, et ekte barn av opplysningstiden og feminisme.

– Jeg har sagt at det er i solidaritet med dem som har slør på seg. Det argumentet kjøper barna, sier hun.

Stryker til hijabeksamen

En annen lynende intelligent voksenperson er rektor ved skolen, som i moralsk indignasjon sier at ingen av hans elever skal måtte ta av seg hijaben ufrivillig.  Matthias Liedholm mener han har all moral på sin side ved å bryte et politisk fattet forbud.

Er du rede til å gå av i så fall? spør Aftonbladet.

– Ja, jeg kommer aldri til å bryte grunnloven.

Bryte grunnloven? Liedholm mener at forbudet, som etter planen skal innføres om et halvt år, striden mot den svenske grunnloven om religionsfrihet og diskriminering.

Rektor Liedholm har ikke fulgt med i timen, og stryker derfor med glans til hijabeksamenen.

For Frankrike innførte et nasjonalt forbud mot prangende religiøse symboler i skolen i 2004 for å ta knekken på hijaben og den medfølgende islamiseringen. Akkurat som i Skurup, der hijabjenter og -damer demonstrerte i går kveld, raslet islamistene anført av det franske Brorskapet heftig med sablene for å prøve å stoppe implementeringen av forbudet. Det ble hevdet at jenter nå ville bli tatt ut av skolen, det var ikke måte på krenkelser av deres integreritet og religiøsitet, islamister internasjonalt truet Frankrike, unge demonstrerte i svære orkestrerte kjønnsdelte forestillinger, med mye mer (se kapittel 4 i Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme). Men politikerne stod på sitt. De hadde fått den såkalte Obin-rapporten på bordet (desember 2003) som viste en kraftig islamisering i de offentlige skolene som særlig gikk på bekostning av de muslimske jentenes frihet. Forbudet ble innført da skolene åpnet etter sommerferien 2004. Hva skjedde da? Ingenting. For hva kunne islamistene og deres støttespillere da gjøre? Truslene hadde ikke fungert. Lufta var gått ut av ballongen. Det var bare å følge den nye loven.

Forbudet er lovlig, sier domstol

Liedholm kjenner nok heller ikke til kjennelsen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) om hijab. Den mest omtalte saken i EMD knyttet til islamske klesplagg, er den såkalte Leyla Sahin-saken som ble omtalt nær sagt verden over. Det interessante med denne saken er ikke minst at et land med muslimsk majoritetsbefolkning, Tyrkia, ble trukket inn for EMD. Den tyrkiske kvinnelige medisinerstudent, Leyla Sahin, anla sak mot den tyrkiske staten som forbød slør på universitet (despoten Erdogan har senere opphevet forbudet). Bakgrunnen er denne: I 1998 nektet universitetet i Istanbul Leyla Sahin å fullføre studiet ved universitetet fordi hun brukte hijab. Sahin, som tilhører en konservativ religiøs familie, valgte da å flytte midlertidig til Wien for å fullføre studiene der – med hijab – og gikk samtidig rettens vei fordi hun mente den tyrkiske staten krenket hennes menneskerett til å følge sin religiøse overbevisning. Etter at hun hadde tapt i alle instanser i Tyrkia, brakte hun saken inn for EMD i Strasbourg. Hun tapte igjen. Første gang i 2004. Hun anket saken inn for Strasbourgdomstolens Storkammer. Ankedommen falt 10. november 2005. Storkammeret ga Sahin rett i at Tyrkias forbud er en reell inngripen i hennes rett til åpent å signalisere og kle seg etter religiøs overbevisning. Men, sa Storkammeret, å begrense utøvelse av en menneskerettighet er ikke nødvendigvis en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. En stat kan etter konvensjonens artikkel 9 gripe inn mot religionsfriheten når tre vilkår innfris: (1) at det foreligger et lovforbud mot slør, (2) at myndighetenes inngrep handler om hensyn til offentlig sikkerhet, orden, helse, moral eller å verne andres rettigheter og friheter, (3) og når inngrepet er ”nødvendig i et demokratisk samfunn”, som det heter, altså at inngrepet er et tilsvar på en presserende tilstand i samfunnet.

Storkammeret mente at universitetet, som hadde innskjerpet klesreglementet tidlig i 1998 med forbud mot hijab (og merk dette: universitetet nedla samtidig også forbud mot å anlegge skjegg på en religiøs måte), var i sin rett til å nekte Sahin å bruke slør, i tråd med Tyrkias sekulære nasjonale lovverk (I). Det ble påpekt at forbudet innfridde vilkåret i menneskerettighetskonvensjonen om å ”beskytte andres rettigheter og friheter”, særlig kvinners rettigheter fra å bli presset av ”religionpolitiske” (altså islamistiske) krefter til å bære slør. Å beskytte likestilling og sekulariteten til den tyrkiske staten, to av republikkens den gang helt sentrale bærebjelker, ble fremhevet som nødvendig for Tyrkia i en tid med økende press fra islamistisk hold. Domstolen konstaterte at de som bruker hijab, kan ha en negativ innvirking på dem som velger å ikke bruke hijab. Medstudenter kan altså oppfatte hijaben som en religiøs plikt. Religion må ikke utøves og uttrykkes på en måte som fører til konflikt med de grunnleggende ideene bak menneskerettighetene, som likestilling, eller andres rettigheter og friheter, het det. Dommen konkluderte med at Tyrkia derfor kan forby studenter på universitet å bruke slør (II).

Flere lynende intelligente argument

Så hva sier du, Liedholm, visstnok besitter av den høye moral? Og hvor er din solidaritet med de undertrykte jentene? For de som står på hijabbarrikadene og skriker, de er enten islamister eller tvunget opp dit gjennom sosialt, religiøst og/eller familiært press.

En av lærerne på skolen prøver seg med rasisme-argument. Naouel Aissaoui sier hun vil slutte som lærer i Skurup hvis forbudet iverksettes.

– Da blir jeg hjemme. Jeg har ikke tenkt å ta av meg sløret. Beslutningen er ulovlig. Den tyder bare på rasisme.

Dette er like hjelpeløst som da statsminister Solerg prøvde seg på religiøs rasisme. Som om rase handler om tro og overtro.

Like hjelpeløst lød det fra demonstrantene i Malmø i går kveld. Man prøvde å parallellføre et forbud mot hijab med «å ta fra muslimske kvinners rett til deres kropp». Vel, nå er det slik, i henhold til islam, at far eier datterens kropp, som har har rett til å gifte bort/selge til en annen muslimsk mann, og da er det ektemannen som eier kvinnens kropp. Hun har ikke lov å nekte ham sex om hun så sitter på en kamelsadel, har profeten sagt, ifølge tekstene. Så dette er helt klassisk islamsk lov og hadithene sier det konkret slik:

• «En hustru skal aldri si nei til mannen sin, om det så er på en kamelsadel.»
• «Hvis en kvinne avviser mannens forespørsel om sex, vil englene forbanne henne gjennom natten.»
• «Det ekteskapsløftet som med størst rett forventes å bli holdt, er ektemannens rett til å nyte hustruens vagina.»

Vi vil anta at protestene ikke stilner før forbudet innføres, akkurat som i Frankrike. I mellomtiden kan vi andre ta frem popcorn i påvente av neste utspill og argument fra hijabistene – muslimer og ikke-muslimer.