Regjeringens hemmelighetskremmeri rundt operasjonen med å hente en IS-kvinne og hennes to barn til Norge er ikke vårt demokrati verdig. Samtidig er to journalister Skup-nominert for sin journalistikk fra blant annet Al-Hol-leiren i Syria. Lyder ikke dette noe umusikalsk?
Hemmelighetskremmeriet
Etter en «hemmelig operasjon», som startet i oktober i fjor, klarte de utsendte fra Solberg-regjeringen – etter flere forsøk – å få IS-kvinnen og hennes to barn ut av Al-Hol-leiren i Syria og til Norge. Bakgrunnen for operasjonen var informasjon, ikke minst fra kvinnens advokat, om at IS-kvinnens sønn var dødssyk.
Alt hemmelighetskremmeriet, som nå fortsetter med at offentligheten ikke skal få vite hvorvidt gutten er syk i det hele tatt, handlet om sikkerheten til personellet som aktivt deltok i operasjonen. De som deltok var representanter fra Utenriksdepartementet (UD), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Altså aktører som en bør forvente kan både dette og hint om sikkerhet.
Etter retur er det dønn stille fra dem alle sammen. Hva dette har kostet norske skattebetalere, vil heller ikke Regjeringen fortelle oss. Ei heller noe om hvilken fare de involverte faktisk sto i. Ingenting skal vi få vite, og det til tross for at denne operasjonen fikk det til å renne over for FrP som endte med deres avgang fra Solberg-regjeringen.
Summa summarum: Sakens karakter tilsier mest mulig åpenhet. Noe Regjeringen nekter å etterkomme.
Er det noen norske her?
Faksimile fra Journalisten.no
Men like spinnvilt: Mens Regjeringen iverksetter en hemmelig mangemillionkronersoperasjon til et kontroversielt oppdrag, det er ingen politisk enighet om IS-ere skal hentes til Norge, så drar norske journalister ned til Al-Hol-leiren og bruker samme metode som HRS gjorde i Pakistan for å finne norske barn, nemlig ved å rope:
– Er det noen norske her? Norsk? Norge?
Og ikke nok med det. Siden starten av mars har de to reist 10-15 turer sammen til Midtøsten, flest til Syria og Irak, for å dekke krigene og konsekvensene.
For denne journalistikken er Aftenposten-journalistene Tor Arne Andreassen og Afshin Ismaeli nominert til Skup. Skup er etablert for å fremme kritisk og undersøkende journalistikk i Norge, der bidragene må følges av en metoderapport som kort fortalt skal fortelle om problemstilling, målsetting, gjennomføring og resultat av prosjektet.
Til Journalisten.no heter det følgende om sikkerheten (som kun er nevnt én gang):
«– På den ene siden vil du ikke ha vaktene i nærheten, de skremmer bort IS-kvinnene, og gjør at de ikke vil prate. På en annen side vil heller ikke vaktene la deg komme inn i leiren uten at de er med – og hva skjer om noen plutselig bestemmer seg for å angripe deg? sier Andreassen.
Selv om de setter sikkerheten først, har daglige oppdateringer hjem til Aftenposten både morgen og kveld, og i tillegg jevnlig kontakt om noe endrer seg, kan en ikke sikre seg helt mot slike hendelser.»
Er det rart man lurer om hvor «farlig» dette rådyre hemmelige prosjektet til Regjeringen egentlig var (og blir)? Eller handler alt hemmeligholdet om at Solberg-regjeringen visste at å hente IS-kvinnen til Norge var kontroversielt, men at man regnet med tilgivelse heller enn tillatelse både fra FrP og velgerne?
Høyre, KrF og Venstre forregnet seg i fohold til FrP. Så gjenstår det å se hva velgerne sier.