Kongehuset har parkert seg selv sammen med det offisielle faktaresistente medie-Norge: Alt som handler om innvandring, er det den enkelte nordmann som må ta ansvar for.
Norge har nå hatt innvandring fra 3. verdens æreskulturer og islamdominerte land i over 50 år. Resultatet er lite å skryte av.
- Det synes på dyster statistikk over kriminalitet.
- Det synes på dyster statistikk over sysselsetting.
- Det vises i utredninger om æresrelatert vold, ikke minst begått mot jenter og kvinner.
- Det vises i det offentlige rommet som mer og mer blir mørklagt av tildekte kvinner.
- Det vises …
Eksemplene er selvsagt langt flere. Jeg stopper her. Jeg vil bare peke på hva dronningen og kronprinsen i går oppsummerte for året 2019 i NRK – og dette i kjølvannet av volden i Oslo – med kniv, machete, råeste volden man kan tenke seg, hovedsakelig begått av personer med innvandrerbakgrunn, for ikke å snakke om voldtektene utendørs.
NRK og Kongehuset er enige: VI, NORDMENN, må bli flinkere. Vi må «være så generøse og rause vi kan overfor alle som kommer til vårt land, som ikke kjenner vår kultur. Det tror jeg er veldig viktig», sier dronning Sonja.
Har vi vært annet? Hvor mer sjenerøse kan vi bli? Kanskje vi heller burde sette foten ned for dem som «ikke kjenner vår kultur»? I stedet for et «integreringsløft» som Regjeringen satser på, burde vi heller satse på et «returløft» av dem som aldri har ville Norge noe godt.
Vi må være sammen
Kronprinsen, vår kommende konge om få år, istemmer. Mannen er jo FN-kongeprodukt, må vite, og sier følgende:
– Jeg tenker det er viktig at vi finner gode måter å være sammen på. Og at det kanskje ikke er et mål at vi skal bli absolutt helt like. At vi har et mangfoldig samfunn.
Ja, si det til dem som utnytter vårt velferdssamfunn, og si det til islamistene, salafistene og jihadistene; Vi må «finne gode måter å være sammen på», og nei, slapp av, det er «ikke et mål at vi skal bli absolutt helt like». Hallo! De vil ikke være sammen med oss, de vil overhodet ikke bli absolutt helt like, mildt sagt.
Det er skuffende å se hvordan Kongehuset overkjører den rapporterte virkeligheten. Måten Kongehuset taklet Ari Behns død var forbilledlig. Gripende. Verdig. På alle måter imponerende. Kanskje Kongehuset vennligst skulle holde seg borte fra politikken? Ikke minst borte fra vår tids mest eksplosive tema, innvandringen?
Jeg vil understreke følgende: I 2006 løftet jeg frem Kongehuset i boken Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser. Jeg pekte på en av de meste sentrale verdiene i Norge, likeverd mellom alle mennesker. Deretter pekte jeg på alenemoren Mette Marit som ble varmt tatt i mot av Dronningen og Kongen. Ei jente av folket var god nok for dem. Deretter pekte jeg på et bilde som festet seg på netthinnen min for alltid. Det var den gang lille Marius, Mette Marits nå voksne sønn, sin første jul på slottet. Foran kameraet til NRK ser vi en noe forskrekket Marius som iaktar et isbjørnskinn på gulvet med hode og en gapende kjeft. Dronning Sonja går straks ned på knærne sammen med gutten og beroliger og snakker med ham. Marius, født utenfor ekteskap, var altså like mye verdt som ethvert annet barn. (Jeg sjekket med pakistanere i Oslo som jeg kjenner, og fikk bekreftet mine erfaringer fra alle årene i dette feltet: Generelt så de på han som et uekte barn, og dermed mindre verdt enn andre.)
Takk til dem som ville Norge
Det «mangfoldige samfunnet» har havarert. De ikke-vestlige som kom og ville bli Norge, de ble Norge, og takk til dem for det. De er en berikelse. Resten er et gigantisk nasjonalt og lokalt tapsprosjekt med konsekvenser for Norge i mangfoldige generasjoner fremover.
Men Kongehusets uttalelser passer som hånd i hanske med NRKs meninger. NRKs vinkel er entydig positiv til Kongehusets formaning til nordmenn om å være rause. De er jo begge styrt av indre kompass som mistet politisk kurs for noen tiår siden.