Politisk kvarter i dag handlet kun om IS-kvinnen og hennes to barn som hentes til Norge i disse timer, og diskusjonen gikk mellom FrPs Jon Engen-Helgheim og Venstrelederen Trine Skei Grande. Nøyaktig fem minutter ut i sendingen skjer følgende:
Programleder Lilla Sølhusvik til Skei Grande: Du var innom redaksjonen her i går også og jeg har ikke sett deg så glad på veldig lenge egentlig. Det har vært et lyspunkt for Venstre i en tid der meningsmålingene har vært helt skrekkelige for dere. Uansett, hvor viktig har denne seieren vært for Venstre?
Trine Skei Grande er tydelig overrumplet over at Sølhusvik dro av henne buksene. Skei Grande går umiddelbart ned i det dypeste stemmeleiet hun evner, kjører raskt fokus lengst mulig vekk fra ubehaget, og formulerer ytterst rolig dette:
Nei, den har ikke vært viktig for Venstre. Den har vært viktig for dette barnet. Det er et engasjement. Vi har holdt på med dette i regjeringen siden oktober, og jeg skjønner at saken er vanskelig for FrP. Jeg skjønner de avveiningene som de har tatt, men det har alltid sånn at denne type saker er vanskelige i koalisjonsregjeringer. Bla, bla, videre.
Og hun gjentar i samme minutt dette: Vi begynte med dette arbeidet i oktober, og det har ingenting med meningsmålinger i januar å gjøre i det hele tatt, sier Skei Grande og prøver seg med litt latter. En latter som var påtakelig påtrengende.
Flere FrP-topper var ute i går og krevde at overkjøringen av partiet i regjering måtte få som konsekvenser «store seire» på andre tema. På spørsmål fra Sølhusvik lover Skei Grande at hun og Venstre ikke kommer til å fire en eneste millimeter på den berømmelige iskanten, altså klimasaken. Nei, hvem hadde trodd det? For blant klimafanatikerne ser Venstre for seg velgere.
Forlatt tjenerrollen
Venstre er under sperregrensen på den ene målingen etter den andre. Med litt godvilje forstår de fleste at Skei Grande ikke er hoppende glad på vegne av ett sykt barn. Det er dessverre mange barn å redde i denne verden, inkludert i Norge, for ikke å snakke om alle barna som er dumpet fra Norge i land i tredje verden, inkludert på voldelige koranskoler der de lider fysisk og psykisk hver eneste dag. Skei Grande har gjennom årene bevist at hun bryr seg døyten om sistnevnte gruppe norske statsborgere. Hun har nemlig politisk hatt muligheten til å bry seg siden 2003, da HRS la denne problematikken, og den er alvorlig, bredt på bordet gjennom den statsfinansierte boken Feminin integrering. Skei Grande har aktivt valgt å snu ryggen til tusenvis av hjelpeløse små borgere gjennom årene, borgere som ikke har hatt mødre som har klynket i mediene om hjelp til å komme hjem til Norge. Tvert om har disse borgerne hatt mødre som ofte aktivt har medvirket til «deportasjon» av barna.
Skei Grande bryr seg om spillet og hva hun tror kan gagne Venstre og hennes egen karrière. Derfor var hun så hoppende glad i går. Som godt kjent, har hun nå vært i politikken siden slutten av 1980-tallet, og i toppolitikken siden 1990 (medlem av Venstres sentralstyre). Det er 30 år. Det begynner å bli vel mange år for mye. For når man er mer opptatt av å få godvilje og skulderklapp fra asyllobbyen – de klamme prestehendene og nedsnødde journalister – for det er det hun vet hun får, enn å handle til det beste for Norge, da har man ingenting mer i politikken å gjøre. Man har forlatt tjenerrollen og inntatt aktivistenes rekker.
Kynisme og hykleri
Hadde Skei Grande kunnet hente alle IS-mødre og deres barn hjem til Norge i morgen på skattebetalernes regning, så hadde hun gjort akkurat det. Det hadde ikke streifet frontallappen hennes at det blant dem, stor som liten, kunne befinne seg bødler villige til å drepe oss borgere. Skei Grande ser heller for seg alle de gode moralens voktere og deres applaus.
Regjeringen har altså jobbet med denne saken siden i fjor. Dette sier alt om prioriteringer Venstre og KrF får til i regjering. Man setter mennesker som aktivt vervet seg til den verste bestialiteten på første klasse. Og det i et Norge som er forskrekkelig endret på få år: gatene og signalbyggene våre er sikret med koranklosser i ulike varianter. Men heller ikke det skal snakkes om; at dette har skjedd fordi Skei Grande og hennes like åpnet dørene på vidt gap for hundretusener fra den dysfunksjonelle islamdominerte verden. At de ikke forstod en døyt av ørkenideologien islam. Nå har vi IS-sympatisører over hele landet, som PST sa få år tilbake. Like fullt hentes flere. Man nekter å lære. Man nekter å ta innover seg alvoret: Norges sikkerhet grunnet en indre fare har i fredstid aldri vært så skjør som i dag.
Og hva vil bare denne lille familien på tre koste oss økonomisk? Hvor mange millioner snakker vi om de kommende årene? Er det noen som tror moren i nikab kommer seg i en vanlig jobb? Hvor mange integreringskroner skal Sanner og co bruke på henne? Igjen sendes regningen til folket. Og; hvem kunne for øvrig tenke seg å ha et slikt vesen på arbeidsplassen sin? Islamsk Råd, formoder jeg, og muligens ekstreme moskeer som trenger vaskehjelp, men hun kan vel ikke vaske i samme rom som mannfolk, så dette kan uansett bli kinkig.
Egoisme, kynisme, hykleri og uansvarlighet er det som kjennetegner Grandene. Det bør velgerne ha med seg inn i stemmelokalene i 2021.